Leder:
Invitasjon til temanummer om utdanning
Redaksjonen ønsker å sette søkelys på utdanningen til profesjonell praksis innenfor våre fagområder med et temanummer av Fontene forskning i 2015. Profesjonsutdanningene møtes med kritikk og krav om endring fra mange hold: Det er for mye teori og for lite praksis, det er for lite teori og forskning, utdanningene er for korte, de er for lange, de er for små og de er for store.
Stortingsmeldingen Utdanning for velferd (Meld.st. 13 (2011-2012) summerte utfordringene for helse- og sosialfaglige utdanninger på flere områder, og påpekte blant annet behovet for bedre og bredere kompetanse i grunnutdanningene, endringer for å følge opp nye kompetansebehov og behov for økt flerkulturell forståelse.
Meldingen ga føringer om økt tverrfaglig kompetanse og om samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet, og drøftet også krav om endringer i organisering og struktur. Regjeringen foreslår nå store strukturelle og geografiske endringer, som å nedlegge små institusjoner og slå sammen høgskoler og universiteter, med store konsekvenser spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet
Forholdet mellom praksis og teori er en gammel debatt: Fra praksisfeltet kritiseres at studentene får praksis-sjokk etter endt utdanning. Finnes det forskning på om praksis-sjokket er en myte eller om det stemmer?
Hvordan er forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan bør det være? Skal fagutvikling og læring i hovedsak foregå ved overføring av kunnskap gjennom mester-svenn-læring i praksisfeltet, ved universiteter og høyskoler, eller i samarbeid mellom praksis og akademia? I dag foregår det mange forsøk og forskning om utvikling av nye samarbeidsformer mellom disse arenaene.
I høst kom boka Profesjonshistorier, redigert av Rune Slagstad og Jan Messel. På boklanseringen sa Slagstad at boka er et forsvar for fagligheten, men at han mener det «for få som verdsetter en kort og praksisnær utdanning.» Invitert kommentator Lena Lindgren, samfunnsredaktør i Morgenbladet uttalte: «Vi har for mange kloke hoder og for få sterke hender».
Gir en treårig bachelorutdanning tilstrekkelig kompetanse for arbeid innenfor de kompliserte fagområdene i barnevernet, i Nav, i tjenester for psykisk helse og rus eller i omsorgen for personer med utviklingshemning? Vi trenger kanskje flere, ikke færre kloke hoder til disse arbeidsfeltene?
Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU i Trondheim feirer 40-årsjubileum i 2014. Norges første hovedfag i sosialt arbeid ble etablert der i 1974. Institutt for sosialt arbeid var først ute med å etablere studium til doktorgrad i sosialt arbeid, og de senere årene er det opprettet doktorgradsstudier innen våre fagfelt ved flere universiteter og høgskoler. Det vil si at det i Norge, som internasjonalt, nå er mulig å kvalifisere seg til forskningsoppgaver og til toppstillinger med forskning og undervisning innenfor våre fagområder. Noen har også stilt spørsmål ved om dette er en ønsket utvikling.
Brukermedvirkning vektlegges i praksisfeltene. Har brukerne også mulighet til medvirkning i utdanningene? I England og Irland er brukere og brukerorganisasjoner sterkt involvert i utdanningene til våre profesjonsfag. Finnes det erfaringer og forskning om dette i Norge?
Vi inviterer til å synliggjøre hva som foregår av forskning og fagutvikling på utdanningsfeltet, gjennom å sette søkelys på disse og andre spørsmål som vedrører profesjonsutdanningene på våre fagfelt. Både vitenskapelige artikler og debattartikler er velkomne.
