Interessante perspektiver på maktstrukturer i brukermedvirkning

Anmeldt av

Veronika Paulsen, professor, Institutt for sosialt arbeid, NTNU, veronika.paulsen@ntnu.no

Om boka

Ole Petter Askheim og Jan Andersen (2023). Brukermedvirkningens mange ansikter. Fagbokforlaget

De siste årene er det publisert en rekke bøker som på ulike måter tematiserer medvirkning i velferdsstatens profesjoner. Bøkene omhandler ofte betydningen av medvirkning, modeller for medvirkning, hvilke forutsetninger som ligger til grunn for medvirkning, barrierer for medvirkning og hva som skal til for å styrke medvirkning. I bokas forord stiller forfatterne det betimelige spørsmålet; trenger vi en ny bok som tar opp brukermedvirkning? Etter å ha lest denne boka, mener jeg svaret på det er ja. Dette fordi forfatterne lykkes med det de selv påpeker er formålet med boka, å utfordre litteraturen på brukermedvirkning i helse- og sosialfagene. Den eksisterende litteraturen har ofte et entydig normativt budskap hvor man viser til og begrunner betydningen av å styrke brukernes medvirkning og innflytelse. Denne boka inntar derimot et kritisk perspektiv.

Fagbokforlaget

BOKA HAR 13 KAPITLER, og samlet gir boka en grundig innføring i begreper og diskurser som er knyttet til brukermedvirkning og tilgrensende begreper, både på system- og individnivå, innenfor helse- og sosialfaglig arbeid og forskning. Forfatterne viser hvordan ulike begreper og forståelser har vokst fram, hvilke ulike perspektiver som vektlegges og hvordan perspektivene tillegges ulikt innhold, avhengig av hvem som benytter dem og hva som er formålet. Gjennom eksempler fra ulike deler av velferdsstaten viser forfatterne hvordan ideologiske prinsipper transformeres når de iverksettes på ulike nivåer og overfor ulike brukere. Eksemplene bidrar på en god måte til å synliggjøre den makten man har som profesjonsutøver i velferdsstaten. Denne makten tematiseres også til dels i andre bøker om brukermedvirkning, men i denne boka bidrar forfatternes kritiske perspektiv og bruk av eksempler til å synliggjøre maktstrukturene på nye måter. Forfatterne bruker aktivt eksempler fra ulike prosjekter, og bidrar dermed til en nyansert forståelse av de begreper og perspektiver de omtaler. De går blant annet inn i begrepene samskaping og samproduksjon, og beskriver hvordan samproduksjon har blitt fremstilt som velferdssektorens kinderegg, som skal oppfylle tre ønsker på en gang; den skal oppfylle demokratiske målsettinger, gi bedre tjenester og samtidig skal det spares penger (s. 62), uten at det reflekteres kritisk over hvorvidt målsettingene oppnås.

DET SOM GJØR BOKA til noe nytt, og som er bokas styrke, er nettopp det tydelige kritiske perspektivet som bidrar til å avdekke og forklare de underliggende maktstrukturene som er til stede i medvirkningsprosessene. Gjennom å knytte konkrete eksempler fra ulike deler av velferdsstaten, viser forfatterne hvordan brukermedvirkning kan manifestere seg på forskjellige måter avhengig av situasjonen og de involverte aktørene. De diskuterer også om fokuset på brukermedvirkning kan ha som konsekvens at institusjonene kan trekke seg fra ansvar og overlate organisering og utøvelse av velferd til borgerne selv. Og de stiller spørsmålet: vet brukerne alltid sitt eget beste?

Det som i tillegg gjør boka interessant, er hvordan forfatterne kombinerer utforskning av begrepsinnhold i noen av våre godt brukte begreper med teoretiske perspektiver og konkrete eksempler, og setter dette inn i dagens samfunnskontekst og samfunnstrender. På denne måten får de fram hvordan praksis utformes og påvirkes av trender, noe som ikke er et ukjent fenomen, men som man blir bevisstgjort gjennom forfatternes grundige redegjørelser og eksempler. De begrepene de utforsker er blant annet brukermedvirkning, empowerment, samskaping og samproduksjon, begreper som på ulike måter er ment å styrke medvirkningen og redusere den maktubalansen som alltid er til stede i møter mellom bruker og fagperson.

FORFATTERNE DRØFTER blant annet empowerment-begrepet, som de på norsk beskriver som «egenkraftmobilisering» eller «myndiggjøring». Ifølge forfatterne fremstår empowerment i dag som et kjernebegrep i både helsepolitikk, omsorgspolitikk, sosialpolitikk og i helse- og sosialfaglig arbeid. Forfatterne bruker empowerment som eksempel på hvordan noen begreper eller ideer får stort gjennomslag, men også blir påvirket av andre trender i samfunnet. De viser at innholdet i empowerment-begrepet (i likhet med andre tilgrensende begreper) ikke er så tydelig definert, og hvordan dette gjør at begrepet lett kan fremstå som et honnørord uten en klar kjerne. Forfatterne refererer blant annet til Flemming og Ward (1999, s. 370), som beskriver empowerment som en «begrepsmessig deodorant, som kan lukte godt, men som også kan brukes til å rettferdiggjøre det meste». Forfatterne viser videre til at det har skjedd en individualisering av empowerment-begrepet, som må sees i sammenheng med mer grunnleggende samfunnsmessige utviklingstrekk.

Individualisering er en trend som skjer på velferdsfeltet generelt, og i dag er det den individorienterte, psykologiske dimensjonen av empowerment som står i sentrum. Forfatterne hevder at konsekvensen av dette er at empowerment mer får karakter av et psykologisk begrep som tar opp hvordan individet kan bli «empowered», uten at de samfunnsmessige analysene som preger motmaktstilnærmingen, er inkluderte. Adams (2008) omtaler individuell empowerment som «self-empowerment», hvor bevisstgjøring knyttes mer ensidig til hvordan individet kan bli bevisst sine ressurser og realisere dem. Denne forståelsen av empowerment står i motsetning til forståelsen på 1960- og 1970- tallet da det var en mer kollektiv forståelse av empowerment, med reell maktdeling, blant annet gjennom å øke makten til sosialt undertrykte grupper som fattige, kvinner og minoriteter (Bartunek & Spreitzer, 2006).

AT FORFATTERNE TAR et tydelig kritisk perspektiv, gjør at man gjennom boka får nye perspektiver og tanker, noe som kan bidra til å utvide vår forståelse av medvirkning som er bygd på gode intensjoner, men som tidvis underkommuniserer maktforholdet mellom profesjonsutøver og bruker. Samtidig er dette en bok som krever at leseren har en solid kunnskap om medvirkning, da dette grunnlaget vil være nødvendig for å forstå bokas innhold og budskap.