Innsiktsfullt og nyansert om kvalitetsbegrepet innen psykisk helse- og rustjenester

Anmeldt av

Aina Helen Løberg, Førstelektor, Høgskulen på Vestlandet

Om boka

Lars Ravn Øhlckers, Andreas Høstmælingen & Johan Siqveland (2023). Godt nok og bedre. Kvalitet i psykisk helse- og rustjenester. Fagbokforlaget

Godt nok og bedre. Kvalitet i psykisk helse- og rustjenester er skrevet av Lars Ravn Øhlckers, Andreas Høstmælingen og Johan Siqveland, og ble utgitt på Fagbokforlaget i 2023. Både Øhlckers og Høstmælingen er psykologspesialister. Øhlckers arbeider som psykologfaglig rådgiver i Klinikk for barn, unge og rusavhengige i Helse Stavanger, Høstmælingen er forskningsdirektør i Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Siqveland jobber som seniorforsker ved avdeling for forskning og utvikling, divisjon psykisk helse og rus, Akershus universitetssykehus og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, hvor han er forsker og medredaktør i tidsskriftet Suicidologi.

Fagbokforlaget

Formålet med boken er å gi oversikt over den kompleksiteten som kvalitetsbegrepet i psykisk helse- og rustjenester rommer. Forfatterne presenterer hvordan ulike nivåer i psykisk helse- og rustjenester jobber for å skape og sikre god kvalitet. De ser nærmere på begrepet kvalitet og på hvilke uenigheter som kan oppstå i arbeidet med kvalitet, med søkelys på myndighetenes og profesjonsutøvernes ulike syn på hva som er god kvalitet. Forfatterne retter spesielt oppmerksomheten mot de komplekse og ofte utfordrende og vanskelige oppgavene som de i psykisk helse- og rustjenestene skal ivareta.

Boken er delt inn i fire deler. Del 1 omhandler rammer for kvalitet – lovverk, organisering, økonomi og faglig styring. Del 2 handler om kontroll og kvalitetsarbeid. I tredje del av boken skriver forfatterne om kvalitet i ledelse og klinisk praksis. Den fjerde og siste delen dreier seg om kvalitet i balanse mellom likebehandlingsprinsippet og individualiseringsprinsippet. Etter den fjerde delen har forfatterne skrevet en fem siders lang avsluttende refleksjon om kvalitet i fremtiden.

Boken inneholder 365 referanser som er ført opp som fotnoter i teksten. Stikkordregisteret bak i boken bidrar til at den blir oversiktlig og lett å finne frem i. Boken baserer seg på en grundig gjennomgang av relevant faglitteratur og forskning samt redegjørelser og refleksjoner som er basert på forfatternes egne erfaringer fra klinisk praksis.

Boken er velskrevet, tydelig og lett forståelig. Viktige begreper og faglige sammenhenger blir forklart med et enkelt og jordnært språk. Spesielt den første delen inneholder noe vanskelig tilgjengelig fagstoff, men forfatterne presenterer det på en lettfattelig måte uten at det går på bekostning av dybden i innholdet. Det eneste unntaket finner jeg i del 2 som omhandler implementering, der språket på side 64 og 65 tidvis blir litt for banalt og overforenklet, slik jeg ser det. Forfatterne referer stadig til «tingen» som skal implementeres, i stedet for å skrive konkret at det for eksempel er en intervensjon som skal implementeres.

Vekslingen mellom presentasjonene av teoretiske begreper og rammer, forskning og eksempler fra praksis, bidrar til å gjøre bokens innhold interessant og lett å forstå. Eksemplene er imidlertid utelukkende fra klinisk praksis i helsesektoren, og kan derfor oppleves som mindre relevant sett fra et sosialfaglig perspektiv. Likevel vil en del situasjoner være gjenkjennelige for de fleste som jobber i helse- og sosialsektoren. Et eksempel er de inngripende standardene og prosedyrene som innskrenker profesjonenes handlingsrom og kan redusere fleksibiliteten, spesielt i møte med komplekse problemstillinger. Forfatterne peker blant annet på at profesjonsutøvere gjennom produksjonskrav kan bli styrt til å ta et visst antall pasienter. Dermed tvinges profesjonsutøverne til å rasjonere tiden sin mellom dem de er pålagt å følge opp. Dette er også overførbart til sosialfaglig arbeid. For eksempel kan måltall i Nav ses som et produksjonskrav som bidrar til at sosialarbeiderne må prioritere innenfor begrensede ressurser.

Bokens styrke er først og fremst den grundige og innsiktsfulle fremstillingen og refleksjonene om dilemmaer knyttet til oppfattelsen av hva som er god kvalitet og hvordan kvalitet i psykisk helse- og rustjenestene kan sikres. I avslutningen fremhever forfatterne betydningen av en konstruktiv balanse mellom den helseadministrative logikken, den kliniske logikken og brukerfeltet, basert på erkjennelsen om at arbeid i psykisk helse- og rustjenester stort sett alltid er individuell og kontekstuell. De understreker at en reell kontekstuell individualisering alltid vil være et avgjørende element i gode psykisk helse- og rustjenester. En kontekstuell individualisering handler om å forstå samspillet mellom person og situasjon, samt et helhetlig syn på hvordan blant annet sosiale, økonomiske og helsemessige forhold påvirker det enkelte individ i konkrete sammenhenger. En reell kontekstuell individualisering finner sted når denne forståelsen gjenspeiler seg i konkret handling og samhandling med tjenestemottakerne.

I avslutningen påpeker forfatterne at offentlige psykisk helse- og rustjenester gir tilbud til noen av de svakeste og mest marginaliserte stemmene i samfunnet vårt. Det betyr at noen av velferdsstatens viktigste verdier, for eksempel likebehandling, selvbestemmelse og sosial trygghet, står på spill. Dette poenget kunne med fordel vært utdypet og fått en mer sentral plass. Det ville styrket boken om forfatterne hadde gått mer i dybden på hvordan brukere av psykisk helse- og rustjenester er spesielt utsatt for stigmatisering, og hvordan dette kan påvirke samhandlingen mellom dem og omverdenen, inkludert myndigheter og profesjonsutøvere.

Videre ville det styrket bokens innhold dersom forfatterne hadde nyansert og utdypet at uenighet om hva som er god kvalitet, og om hvordan man best kan måle og forbedre kvalitet, ikke bare oppstår mellom myndigheter og profesjonene i fagfeltet psykisk helse- og rusarbeid. Uenighet kan også oppstå internt hos myndighetene og helseadministrasjon og mellom profesjonsutøvere. Politiske valg og føringer påvirker myndighetenes beslutninger og handlingsrom. Det er diskusjon og uenighet om hvordan ulike tjenester skal prioriteres og utformes, også innen psykisk helse- og rusfeltet, og forfatterne siterer Mintzbergs utsagn: (2012): «Utfordringene oppstår når behovet for tjenester innebærer såpass store kostnader at vi som samfunn ikke vil betale». Forfatterne kunne med fordel utdypet det politiske og økonomiske aspektets betydning for kvalitet og kvalitetsutvikling. Det ville i tillegg vært relevant å se nærmere på hvordan ulik status og fordeling av makt mellom profesjonsutøvere kan påvirke forståelsen og definisjonene av hva som er god nok kvalitet i møte med tjenestesøkere, og hvordan kvaliteten kan bedres.

Jeg vurderer boken som relevant for profesjonsutøvere i fagfeltet psykisk helse- og rustjenester, med det forbehold at det er lite fokus på sosialfaglige problemstillinger. For eksempel er tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og helhetstankegang i liten grad berørt. Mange av refleksjonene og innholdet er likevel relevante for alle yrkesutøvere innen psykisk helse- og rustjenester. Jeg vil spesielt trekke frem at forfatterne påpeker at fokus på person fremfor sykdom og diagnoser står sterkt i sosialkontekstuelle modeller for psykisk helsehjelp og i recovery-perspektivet. Forfatterne trekker frem dimensjonen brukermedvirkning i forbindelse med kvalitet, og påpeker at brukermedvirkning er spesielt fremtredende i recovery-perspektivet og i andre personfokuserte tjenester. Videre fremhever forfatterne at sosiologiske perspektiver på makt og marginalisering innen psykisk helse- og rustjenester har fått en stadig mer sentral plass i fagfeltet.

Dersom forfatterne i større grad hadde vektlagt brukermedvirkningens betydning for kvalitet, og hvordan makt og marginalisering kan påvirke kvaliteten i samhandlingen, ville jeg vurdert boken som enda mer relevant for studenter, ansatte og undervisere innen sosialt arbeid.

For å ha fullt utbytte av bokens innhold og budskap er det en forutsetning at leseren har grunnleggende kunnskap om psykisk helse- og rustjenestene samt administrasjons- og organisasjonsteori. Etter min mening vil boken derfor egne seg best for studenter på videreutdanning og masternivå, eventuelt på siste studieår i bachelorutdanningen.