Innblikk i det ukjente

Hvorfor har det gjort så stort inntrykk på meg å lese artikkelen Tolketjenesten: Avgjørende for døvblindes deltakelse, skrevet av Eli Raanes og Sigrid Berge? «Døvblindhet er en kombinasjon av to sansetap» er forfatternes nøkterne beskrivelse av situasjonen for folk som hverken kan se eller høre. For en utenforstående som meg er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å leve uten syn og hørsel. Jeg har tenkt at en slik situasjon må skape nesten uoverstigelige hindre i å skape mening i omgivelsene, og ikke minst i å utvikle språk for kommunikasjon og relasjon med andre mennesker. Forfatterne beskriver resultater fra en rapport om døvblindes levekår fra 1980: «Konklusjonen var at døvblindes livssituasjon og kontaktmulighet ikke var optimal på grunn av manglende tilrettelagte tjenester. Opplevd isolasjon og fravær av kontakt i hverdagen var en realitet.» Det er ikke vanskelig å forstå at det blir en ensom situasjon dersom en ikke har mulighet til kommunikasjon med andre, og at mangel på tolk og tolketjeneste kan være årsak til isolasjon. Det er derfor overraskende å lese at det først var i 1986 at døvblinde fikk rett til tolketjeneste.

For meg har denne artikkelen gitt et innblikk i en ukjent verden – om utfordringer og om muligheter til å utforske alternative former for kommunikasjon og språk. Deltakelse og medbestemmelse er en utfordring for mange grupper. Det er derfor spennende at forfatterne har valgt et styremøte i interesseorganisasjon for døvblinde som eksempel på tolking, i det de beskriver som en grei og dagligdags samtalesituasjon. Gjennom konkrete beskrivelse av situasjonen kommer det fram hvordan tolkingen bidrar til å formidle mening og formidle hva som skjer i omgivelsene. Tolkingen inneholder fine nyanser i samspillet mellom døvblinde og i relasjon til hørende og seende mennesker. De to engasjerte forfatterne formidler på sin nøkterne måte en ukuelig optimisme om å overvinne hindringer til et liv i samspill og deltakelse med andre. Det er ikke vanskelig å slutte seg til forfatternes konklusjoner om at det er behov for å utvikle kunnskap om nye kommunikasjonsformer, og å utforske hvordan tolking kan bidra til at døvblinde kan være deltakende i hverdagslivet og på ulike samfunnsarenaer.

Muligheter til deltakelse og medbestemmelse er tema for flere andre artikler i dette nummeret. Gro Ulset skriver om unges muligheter til medbestemmelse i fritiden ved opphold i institusjon, mens Marit Kollstad skriver om muligheter til deltakelse og inkludering for unge med funksjonsnedsettelser. Medvirkning er også tema i Helle Cathrine Hansens og Carolina Ohls’ artikkel om erfaringer fra kvalifiseringstiltaket Ny sjanse, mens Bennedichte Rappana Olsen setter søkelys på gjensidig støtte og deltakelse gjennom likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner. Hva er oppskriften på et normalt menneske? spør Carina Gjelldal-Soelberg som skriver om personer som skader egen kropp. Dette temaet tas også opp i anmeldelsen av boken Annerledeshet – sårbarhetens språk og politikk.

Samlet sett gir dette nummeret innsikt i situasjoner for personer med spesielle utfordringer, og det setter samtidig i gang refleksjoner om tilværelsen for den som ikke er definert som annerledes.

Sissel Seim, fagredaktør