Inger Oterholm

Temaet for avhandlingen er sosialarbeideres vurderinger av oppfølging av ungdom med barnevernsbakgrunn i overgangen til en voksen tilværelse. Avhandlingens problemstilling handler om hvilke føringer organisasjonstilhørighet legger for sosialarbeideres vurderinger av oppfølging av ungdommene.

Det at ungdommene kan få støtte både fra barnevernstjenesten og sosialtjenesten i Nav når de er mellom 18 og 23 år, har gitt mulighet for å sammenligne vurderingene i to organisasjoner i møte med den samme brukergruppen.

Barnevernstjenesten og Nav er velferdsorganisasjoner der arbeid for og med mennesker er sentralt og de institusjonelle betingelsene har stor betydning. Institusjonell teori, med særlig vekt på teori om institusjonelle logikker, har gitt en teoretisk ramme for analysen av vurderingene. Sosialarbeidernes vurderinger handler også om normative spørsmål som berører hvor omfattende oppfølging ungdommene bør få fra de to velferdsorganisasjonene. I denne drøftingen har normativ politisk teori vært benyttet.

Avhandlingen bygger på kvalitative intervjuer med sosialarbeidere i barnevernet og Nav. I tillegg ble det gjort intervju med ungdom som har hatt tiltak i barnevernet, og en gjennomgang av ettervernets historie med utgangspunkt i lovverket.

Sosialarbeidere i barnevernet vurderte at de hadde et særlig ansvar for ungdom som hadde vært under omsorg, til forskjell fra unge med hjelpetiltak. Sosialarbeiderne i Nav la vekt på å skille mellom ungdom som enten syke eller friske.

Målet om utdanning og selvstendighet ble framhevet av begge gruppene. Imidlertid var målsettingen om å sikre ungdommene en relasjonell tilhørighet vektlagt i en helt annen grad av informantene fra barnevernet.

Avhandlingen drøfter også i hvilken grad sosialarbeidernes identitet var preget henholdsvis av en offentlig eller en privat logikk.

I avhandlingen oppfattes forskjellene i vurderinger mellom sosialarbeiderne i de to tjenestene å ha sammenheng med at tjenestene preges av ulike institusjonelle logikker.

Konklusjonen er at organisasjonen har betydning for vurderingene. Nav kan vanskelig erstatte barnevernets oppfølging uten at noe vesentlig går tapt.