Ida Krag-Rønne Mannsåker

Ida Krag-Rønne Mannsåker disputerte ved OsloMet i 2023 med avhandlingen «Sykehussosionomens praksis ved akutt og kritisk sykdom hos barn og unge – begrunnelser, grensearbeid og kompetanser».

Sykehussosionomen har et særlig ansvar for å fremheve samspillet mellom helse og sosiale og psykososiale faktorer. En slik rolle krever artikulering av kunnskap og praksis begrunnet ut fra sosialt arbeids kunnskapsbase. Denne avhandlingen retter oppmerksomhet mot jurisdiksjonelle prosesser som foregår på arbeidsplassen.

Privat

Ved å studere sykehussosionomers praksisutøvelse i akuttfasen ved kritisk sykdom hos barn og unge har dette blitt undersøkt ut fra ulike perspektiver på bakgrunn av følgende problemstillinger:

1) Hvordan begrunner sykehussosionomer sin praksis?

2) Hvordan posisjonerer de seg i det tverrprofesjonelle samarbeidet?

3) Hvordan artikulerer de sin kompetanse?

Studien bygger på data fra semistrukturerte individuelle intervju med 19 sykehussosionomer tilknyttet barne- og ungdomsavdelinger på 12 somatiske sykehus i Norge.

Avhandlingen består av tre artikler som på ulike måter undersøker sykehussosionomenes jurisdiksjonelle arbeid. I den første artikkelen stilles spørsmålet: Hvordan forstår sykehussosionomene behovene til foreldre, og hvordan møter de disse behovene på måter som kan styrke foreldrenes helsekompetanse? Artikkelen tar utgangspunkt i beskrivelser av behov, intervensjoner og begrunnelser for praksis og knytter dette opp mot et helsekompetanseperspektiv. Funnene kan oppsummeres i deres ønske om å styrke foreldrenes opplevelse av oversikt, forutsigbarhet og kontroll. Begrunnet ut fra kunnskap om ulike behov i en akuttsituasjon, om velferdssystemet og om ulike medisinske forhold, søker de å styrke foreldrenes helsekompetanse gjennom informasjon og veiledning, identifisering av behov for medisinsk informasjon, ivaretakelse av emosjonelle behov og bygge bro mellom personer og perspektiver.

Den andre artikkelen tar utgangspunkt i spørsmålet: Hvilke typer grensearbeid gjør sykehussosionomer, og hvilke strategier bruker de? Her benyttes grensearbeid som et analytisk begrep for å utforske hvordan sykehussosionomene posisjonerer seg i det tverrprofesjonelle samarbeidet. Funnene peker på to hovedstrategier hos sykehussosionomene. På den ene siden ønsker de å fremstå som noe distinkt annet enn nærliggende yrkesgrupper. Posisjoneringen kan foregå gjennom å fremme sosialfaglige perspektiver, som forholdet mellom livsbetingelser og helse, eller markere grenser for egen yrkesutøvelse. Samtidig søker sykehussosionomene tverrprofesjonelt samarbeid ved å bygge relasjoner og gjennom å legge mindre vekt på de jurisdiksjonelle grensene. Funnene peker på en tendens til å imøtekomme andres behov framfor å fremheve egen posisjon der disse hensynene kommer i konflikt.

I den tredje artikkelen stilles spørsmålet Hvilke brobyggingskompetanser bruker de i sin profesjonelle praksis? Her utforskes kompetanse som er sentrale for å bygge bro mellom personer, organisasjoner og ulike perspektiv. Funnene viser kompetanser som på ulike måter kan relateres til persontilpasset praksis, evnen til å ta andres perspektiv og bygge bro mellom ulike interesser og perspektiver. Kompetansene, som kan inndeles i kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser, påvirker hverandre gjensidig. Disse kompetansene kommer til uttrykk både i forberedelsesfasen og i møte med familie og samarbeidsparter.

Avhandlingens funn fremhever aktuelle tverrprofesjonelle interaksjonsmekanismer og kompetanser, og understreker betydningen av å inkludere politisk initierte samfunnsoppdrag som del av praksisbegrunnelser. På et overordnet nivå kan avhandlingens funn forstås som bidrag til å styrke sykehussosionomers legitimering av praksis, posisjon og kompetanse.

Epost: idaman@ous-hf.no