Hvordan lese fagartikler?

Profesjonell praksis skal være kunnskapsbasert, og kunnskap blir oftest presentert i tekster og artikler. De beste tekstene kan ved første øyesyn virke besnærende enkle, men de rommer ofte innsikt og refleksjoner som en må lese flere ganger for å forstå. Å lese kritisk og diskutere artikler med andre skjerper ens egen tenkning og bidrar til kunnskapsutvikling.

Hva vi skal forstå med kunnskapsbasert praksis er tema for den tankevekkende artikkelen til Elisabeth Backe-Hansen i dette heftet. Hun argumenterer for en vid eller inkluderende definisjon av evidensbasert kunnskap som omfatter flere metodiske tilnærmingsmåter, og som inkluderer kunnskap basert på systematisk og kritisk gjennomgang av egen praksis i barnevernet. Flere artikler i dette heftet bidrar til kunnskapsutvikling i barnevernet.

I en teoretisk artikkel setter Ingeborg Marie Helgeland fokus på begrepet «definisjon av situasjonen» i William Isaac Thomas’ studier av adferd og sosiale problemer. Hun mener bruk av dette begrepet som metodologisk perspektiv vil utfordre forskere og profesjonsutøvere til å legge vekt på hvordan barn og unge selv definerer sin situasjon.

Dette metodologiske perspektivet finner vi igjen i en artikkel av Bente Moldestad og Dag Skildbred som har intervjuet foreldre om hvordan de opplever å være «foreldre på avstand». Hovedfunn er at foreldre som er fratatt omsorgen for barna fortsatt opplevde seg som barnas foreldre. De fleste oppfattet seg som gode foreldre, og mange mente barnevernet hindret dem i å utøve godt foreldreskap «på avstand».

Utfordringer i rollen som profesjonell i praksis og forskning om ungdom er tema for artikkelen «I lag med ungdommer», som er skrevet av forskere og fagfolk i fellesskap. Kate Mevik, Rune Mathisen, Kjartan Paulsen, Bitten Pigato og Marit Tveraabak drøfter hvordan hytteturer, overnattingsturer og klatreaktiviteter i lag med ungdommer ga rom for en profesjonell rolle med nærhet og fellesskap mellom ungdommer, profesjonelle og forskere.

Det samme tema, utfordringer og variasjoner i en profesjonell rolle, finnes i artikkelen «Tolken si rolle under sosialt samvær». Inger Birgitte Torbjørnsen tar utgangspunkt i tolking for en døvblind person i et Tupperware-selskap, og drøfter hvilke positive og negative sider det har at tolken også fremtrer som person i situasjonen.

I artikkelen «Tilfreds med livet, men fattig og isolert?» presenterer Håvard Aaslund og Steinar Stjernø resultater fra en intervjuundersøkelse blant brukere av tjenester hos Bymisjonen og Frelsesarmeen. Brukerne er ofte fattige og marginaliserte, de er mindre tilfreds med livet enn andre, men har like mye håp for fremtiden. Mange forteller at de ikke blir møtt med respekt i det offentlige hjelpeapparatet. Forfatterne understreker derfor at sosialarbeidere bør merke seg at omtanke og interesse fra andre har stor betydning for brukernes tilfredshet med livet og deres håp for fremtiden.

En svært aktuell debattartikkel reiser spørsmål om arbeidslinja er en trussel mot uføre. Siri Jensen argumenterer for at arbeidslinjas ensidige vekt på incentiver til arbeid i form av lave ytelser bidrar til svekket økonomi for utsatte grupper, til økt fattigdom blant barn og risiko for stigmatisering av uføre.

Les artiklene, les gjerne flere ganger og diskuter med kolleger! Kontakt gjerne forfatterne og redaksjonen med ris og ros.

Brukermedvirkning, deltagelse og selvbestemmelse er tema for Fontene forskning nr. 2/2010. Frist for artikler til dette nummeret er 15. juni.

Sissel Seim, fagredaktør