JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Leder

Hvem kan ro uten årer?

04.12.2013
25.04.2022 10:07

EN TANKEVEKKENDE tegning preger forsiden av denne utgaven. Vår illustratør, Eldbjørg Ribe, visualiserer brukermedvirkning og empowerment: Mannen i robåten har bare en åre, men en vennlig person (sosialarbeider?) gir ham den andre åren slik at han kan få båten framover for egen kraft.

Ikke alle brukere i Nav får hjelp til å komme seg framover for egen kraft. I artikkelen Brukererfaringer med Nav i reformperioden utforsker Kjetil Lundberg og Liv Johanne Syltevik Nav gjennom brukernes egne fortellinger. De konkluderer med at forventningene til en ny og forbedret velferdsetat langt fra er innfridd: «Brukerne har forventet å møte bakkebyråkratiet på sitt beste, og kan ha møtt byråkratiet på sitt verste – for å spissformulere.»

«Det er for mange Nav-brukere som har uheldige brukeropplevelser», innrømmer Nav-direktør Joakim Lystad i flere oppslag i dagspressen i slutten av november. Lystad varsler flere nye forbedringstiltak. Det er blant annet utviklet kurs i etikk som er obligatorisk for statsansatte og et tilbud til alle kommunalt ansatte. Kurset skal ta opp menneskesyn og Navs verdigrunnlag, og bidra til refleksjon om etiske dilemmaer.

KAN ETIKK BIDRA til bedre praksis? To artikler i dette nummeret av Fontene forskning har etikk som praktisk og teoretisk utgangspunkt.

Hva er de etiske utfordringene i den kommunale sosialtjenesten? Arne Grønningsæter har undersøkt hvordan brukere, ledere, sosialarbeidere og studenter opplever etiske utfordringer, og drøfter dette i artikkelen Tid og makt – om etiske utfordringer i sosialtjenesten. Han fant at både sosialarbeidere og brukere er opptatt av behov for tid til prosesser, respekt og romslighet, og at ressurser og makt er viktig dersom etikken skal være korrektiv til praksis.

I artikkelen Straffens etikk. Straffens eksterne og interne begrunnelse i etisk perspektiv drøfter filosofen Jon Hugaas straff og straffebegrepet i lys av ulike etiske teorier. Dette teoretiske perspektivet bidrar til å utfordre våre holdninger og moralske overbevisninger om straff og skyld, og det viser oss sammenhenger mellom straff og sosiale og politiske institusjoner.

EVIDENSDEBATTEN og bruk av manualer i barnevernet er to aktuelle kontroversielle temaer som tas opp i dette nummeret. I artikkelen Evidens og praktisk kunnskap tar Bjørg Fossestøl et oppgjør med evidensbevegelsens intensjon om hegemoni innen kunnskapsbasert praksis. Hun argumenterer for at evidenstenkningen bygger på en «forfeilet forståelse av forholdet mellom praksis og teori» og at den bidrar til underkjenning av praktisk kunnskap.

Bruk av manualer eller standardiserte kartleggingsverktøy er tema for artikkelen Barn med tiltak i det kommunale barnevernet. Tverretatlig samarbeid om kartlegging og tiltak. Her drøfter Dag Skilbred, Anette Christine Iversen og Reidar Jacobsen om bruk av standardiserte kartleggingsverktøy kan bidra til å identifisere barns problemer. Med utgangspunkt i empiri fra et tverrfaglig pilotprosjekt i en kommunal barneverntjeneste, konkluderer de med at kartleggingene både bidro til ny kunnskap om barna og til gode samtaler med foreldre og unge.

I DEBATTARTIKKELEN Kultur som lokal velferdspolitikk drøfter Ove Skarpenes om kultur kan bidra til økt livskvalitet og velferd, spesielt for utsatte grupper.

Er du enig eller uenig i synspunkter i artiklene? Ta gjerne kontakt med forfatterne og med redaksjonen. Vi mottar gjerne kommentarer og debattartikler.

Sissel Seim, fagredaktør

04.12.2013
25.04.2022 10:07