Hilde-Margit Løseth

Hilde-Margit Løseth disputerte 12. juni 2024 ved Høgskulen på Vestlandet med avhandlingen «How do professional helpers in the municipal health and welfare services relate to persons bereaved by illicit drug use? Qualitative research».

Privat

Doktorgradsstudien ble gjennomført mellom 2020 og 2023 ved Institutt for velferd og deltakelse, Høgskulen på Vestlandet, og er en del av END-prosjektet (Etterlatte ved Narkotikarelatert Død i et recoveryperspektiv).

Dødsfall relatert til bruk av illegale rusmidler (narkotikarelaterte dødsfall/NRD) har høy dødelighet over hele verden og er anerkjent som et folkehelseproblem av Verdens helseorganisasjon. Årlig dør en halv million av NRD på verdensbasis, og cirka 260–300 i Norge.

Hensikten med doktorstudien var å undersøke hvordan norske kommuners helse- og velferdspersonell forholder seg til etterlatte i akuttfasen etter NRD og hva som hindrer og legger til rette for å gi profesjonell bistand. Kommunale ledere ble bedt om å foreslå forbedringer for slike samfunnstjenester.

Målet med doktorgradsstudiet er utforsket gjennom fire forskningsspørsmål:

Artikkel 1: Hva vet vi om profesjonelle hjelperes erfaringer med å yte bistand til de etterlatte etter et narkotikarelatert dødsfall?

Artikkel 2: Hvordan forholder fagpersoner innen kommunal helse og velferd seg til etterlatte i den akutte fasen av en narkotikarelatert død?

Artikkel 3: Hva forhindrer og hva legger til rette for å gi profesjonell hjelp til personer som er etterlatt etter NRD i den akutte fasen? 14

Artikkel 4: Hvordan beskriver kommunale ledere forbedring av tjenestene til NRD etterlatte?

Studien startet med en systematisk oversikt for å undersøke kunnskap fra tidligere forskning av profesjonelle hjelperes erfaringer med å bistå personer som er etterlatt etter nære andres narkotikabruk. Deretter ble en empirisk drevet, induktiv og fleksibel tilnærming anvendt på fokusgruppeintervju med fagpersoner og ledere i seks kommuner.

Det systematiske søket dokumenterte at ingen studier hadde undersøkt profesjonelle hjelperes erfaringer med å bistå etterlatte etter ulovlig narkotikabruk og dokumenterte et behov for å utvikle mer kunnskap om profesjonelles hjelperes perspektiver.

En stor utfordring som hjelperne møtte i den akutte fasen var å identifisere og nå ut til de som trengte hjelp og bestemme hvem de skulle prioritere. At hjelpere ikke fulgte eksisterende nasjonale rutiner, mangelfulle screeningsprosesser, manglende kunnskap om etterlatte etter illegal rusbruk og tilhørende stigma ble diskutert som årsaker til at disse etterlatte ikke ble inkludert i tjenestene. Etterlatte som brukte illegale rusmidler ble ikke ansett for å passe inn i dagens psykososiale oppfølgingstjeneste, da hjelperne syntes det var utfordrende å bygge bro over oppfølgingen når de etterlatte var i aktiv rusbruk.

Tjenestetilbudet i akuttfasen etter et unaturlig dødsfall påvirkes ikke bare av samfunnsmessige og individuell fagforståelse og kompetanse, men også av overordnede organisatoriske rammer og helse- og velferdstjenestenes strukturer.

Tjenestetilbudet består av samfunnsmessige, organisatoriske, administrative, økonomiske og kommunikative prosesser som henger sammen. Et perspektiv der tjenestene forstår som en form for verdiskaping på makro-, meso- og mikronivå kan gi en alternativ forståelse. Slik verdiskaping innebærer å se tjenestene i et helhetlig perspektiv, noe som er i tråd med de empiriske resultatene.

Manglende integrering av tjenestene vil kunne påvirke verdiskapingen negativt. Å følge de nasjonale retningslinjene for psykososiale intervensjoner i tilfelle kriser, ulykker og katastrofer, å integrere samarbeidsprinsipper og å inkludere komplekse dynamiske og relasjonelle prosesser i tjenestetilbudet vil kunne forbedre tjenestene.

Doktorgradsstudiet kan bidra til forskningsbasert kommunal tjenesteinnovasjon innen helse- og velferdstjenester knyttet til etterlatte ved NRD og kan overføres til andre tjenester som gir profesjonell bistand etter tap som følge av andre unaturlige dødsfall, skriver forfatteren.