Helse- og sosialfaglig praksis i møte med livssynsspørsmål

Anmeldt av
Solveig Sagatun

Pensjonert dosent, dr.polit, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder

Om boka

Anne Austad, Lisbet Borge, Torborg Aalen Leenderts, Hans Stifoss-Hanssen og Magdalene Thomassen (red.) (2020). Lidelse, mening og livssyn. Fagbokforlaget

I denne boka om lidelse, mening og livssyn blir syv utvalgte livssynstradsjoner presentert. Det er livssynstradisjoner det er stor sannsynlighet for å møte i helse- og sosialfaglig praksis i Norge i dag. Forfatterne til kapitlene om jødiske, kristne, islamske, sekulær-humanistiske, buddhistiske, nyåndelige og samiske tradisjoner har faglig kompetanse og særlig innsikt i det de skriver om. Noen er selv aktive i livssynssamfunnet eller livssynsnettverket de presenterer. Andre skriver mer fra utsiden. Forfatterne ble bedt om å ta utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan fortolkes lidelse og hva har trosforestillinger og praksiser å gi i møte med det vonde, innenfor en gitt livssynstradisjon?

I delene 2-8 får hver livssynstradisjon plass med to kapitler. Det første kapitlet gir en innføring i synet på sykdom, lidelse og mening med og i lidelse. Det andre har mest fokus på mestring av lidelse. Som et supplement til inndelingen etter livssynssynstradisjoner tar del 1 og del 9 for seg temaer på tvers. Kapittel 1 presenterer hvordan begrepene lidelse, mening og livssyn kan forstås med bakgrunn i religionsvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og helsefaglige perspektiver. Kapittel 2 handler om møte mellom hjelper og klient på livssynsområdet. I kapittel 9 oppsummeres at hensikten med boka har vært at hjelpere skal få et utgangspunkt for innlevelse og tilstedeværelse, innsikt i noen av de kulturelle og livsynsmessige ressursene som finnes i samfunnet omkring oss, og innsikt i noen av de mest utbredte strategiene som brukes i mestringen av lidelse.

I kapittel 2 argumenteres det godt for verdien av at fagfolk innenfor helse- og sosialfaglig praksis er åpne for å ivareta personers åndelige behov når de opplever lidelse. Med dagens multikulturelle samfunn vil behovet for kunnskap om ulike livssyn og deres rolle kunne øke - og også kunne kjennes påtrengende. Det vises til hvordan ideen om verdinøytralitet hos profesjonelle har bidratt til å svekke fokuset på dimensjonene totalomsorg og personlige kvaliteter hos hjelperen. Mens betydningen av bevissthet og refleksjon omkring hjelperes personlige kompetanse har fått mye plass i aktuell faglitteratur, blir helhetlig omsorg som rommer livssynstemaer tematisert i liten grad.

Det kan være en utfordring for tjenesteytere å ivareta personers åndelige behov i møte med lidelse. Manglende livssynskompetanse kan oppleves som en hindring. Større kunnskap om synet på lidelse, mening i lidelse, lidelse som mulighet for utvikling og mestring av lidelse innenfor ulike livssyn kan bidra til at tjenesteytere åpner opp for personers behov for å snakke om slike temaer. Like viktig er det at tjenesteytere har kjennskap til veilednings-, sjelesorg- og terapeutiske ressurser i ulike livssynssamfunn eller livssynsnettverk, slik at henvisning og samarbeid kan etableres når personer ønsker det. Å henvise til veiledere innenfor et livssynssamfunn bør være like aktuelt for helse- og sosialfaglig profesjonelle som å henvise til andre offentlige tjenester, når det er en persons uttrykte ønske og behov.

Etter gjennomlesning av boka ble det tydelig hvilken betydning tilknytning til livssyn kan ha i møte med livserfaringer vi forbinder med sykdom, kriser og nød, som ofte forbindes med lidelse. Boka får fram at livssynstilknytning kan være en ressurs i utfordringer mennesker møter på, men også gi næring til ubegrunnede forestillinger om å ha skyld i sin egen lidelse og motstand mot bruk av helsehjelp. Dette viser hvor viktig det er at profesjonelle er trygge på å åpne for samtaler om eksistensielle spørsmål, og at de er orientert omkring utfordringen det andre mennesket erfarer og lar seg engasjere i denne personens problem og de ressursene denne personen har i livet sitt.

Boka bidrar til å få et bedre utgangspunkt for slik innlevelse og tilstedeværelse, innsikt i noen av de ulike kulturelle og livssynsmessige ressursene som finnes i samfunnet omkring oss, og innsikt i noen av de mest utbredte strategiene som brukes i mestringen av lidelse. Den gir også en god oversikt over veiledningsressurser innenfor ulike livssynssamfunn. Slik er den et kjærkomment tilfang til faglitteratur både om lidelse og mening og om helse- og sosialfaglig praksis i møte med mennesker med utfordringer relatert til fysisk og psykisk sykdom og lidelse.

Kapitlene har noe varierende kvalitet og innenfor hvert livssynsområde er det en del sjenerende overlapp mellom kapitlene. Kapittel 14 om lidelse som mulighet for læring innenfor nye åndelige tradisjoner er et eksempel på lesbare kapitler; ryddig struktur, tydelig presentasjon av faglitteratur og bruk av empiri til drøfting av spørsmål relatert til hovedproblemstillingen.

Redaktørene anbefaler boka for praktikere. Boka, eller deler av den, er også egnet som pensum både på bachelor-, master- og videreutdanninger innen helse- og sosialfag. Det er på høy tid å gi mer oppmerksomhet til livssynsspørsmål innenfor utdanninger som legger vekt på å kvalifisere studentene til helhetlig/holistisk omsorg i relasjon mellom tjenestemottaker og tjenesteyter.