JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Håp og tro i sosialt arbeid

09.06.2017
03.05.2022 14:11

HÅP OG SOSIALT ARBEID er tittelen på den første artikkelen i denne utgaven. Marianne Arvanitidis og Bennedichte Rappana Olsen skriver «Mangel på håp representerer et mørke det er vanskelig å holde ut». De diskuterer hvordan forståelse av håp og betydningen av å bevare håpet kan være avgjørende for å skape endring.

Inger Marie Lids artikkel om Capabilites approach handler ikke eksplisitt om håp, men om hvilke «muligheter den enkelte skal ha tilgang til å realisere for å kunne leve i samsvar med menneskers verdighet.» Med utgangspunkt i Martha Nussbaums politiske teori om rettferdighet utforsker forfatteren hvordan denne teorien kan brukes for å støtte opp om rettferdighet og likeverd i profesjonell praksis, spesielt for mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser.

Skal vi si mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser eller mennesker med utviklingshemming? I en debattartikkel drøfter Karl Elling Ellingsen hvordan kategorier og begreper reflekterer vår forståelse av et fenomen, og hvordan språk kan virke nedvurderende eller åpne opp for ulike fasetter og muligheter.

VERNEPLEIERYRKET ER TEMA for to artikler. Oddvar Hollup, Fred Tore Henriksen og Carl C. Bachke er interesserte i inngangen til yrket. De konkluderer med at det er mangfoldige grunner til at menn velger å bli vernepleiere: tradisjoner, kjennskap til yrket via familie og venner, eller gode arbeidsmuligheter etter omskolering.

Utforming av yrkesrollen som vernepleie i tverrfaglig helse- og sosialtjeneste er tema for artikkelen til Anne Katrine Folkman, Sidsel Sverdrup og Bodil Tveit. De viser hvordan forhandlinger mellom ulike yrkesroller i distriktspsykiatriske sentre foregår, og mener kombinasjonen av helse- og sosialkompetanse gir vernepleiere en nøkkelrolle i tverrfaglig samarbeid.

Barnevernet har vært i hardt vær i det siste. Hvilke kunnskaper ligger til grunn for barnevernets beslutninger? Kåre Heggen og Silje Louise Dahl skriver at barnevernsarbeidere selv mener at kunnskaper fra utdanning og forskning inngår, men at erfaringsbasert kunnskap fra egne tjenester har mye å si. Maler og evidensbasert kunnskap spiller en økende rolle, men kan ikke erstatte skjønn og faglige vurderinger.

Hvordan kan denne erfaringsbaserte kunnskapen bringes inn i utdanningene? I en debattartikkel drøfter Inger Johanne Solheim og Magne Mæhle hvordan praksisinformert kunnskap kan bidra til å gjøre utdanningene mer relevante for praksis.

RITA ELISABETH ERIKSEN diskuterer hvordan brukermedvirkning kan praktiseres i boveiledning. Hvilke utfordringer kan oppstå om brukernes selvbestemmelse i egen bolig kolliderer med boveilederens oppfatning om hva som er til brukerens beste?

I den siste debattartikkelen tar Siv Anne Dimmen og Henning Tønnesson opp hansken fra Line Jorangers kritikk av standardiserte og rigide samtaleformer i samtaler med barn, og viser til gode erfaringer med fleksibel bruk av Den dialogiske samtalemetoden i Oslo kommune.

Kunnskaper er nødvendig, men det er også håpet – og med Piet Hein legger jeg også til troen på å lykkes:

TROEN OG HAABET

Pessimisterne
er dog
de reneste taaber -
de tror
paa det modsatte af,
hvad de haaber.
Nej, de optimister,
som livet
beror paa,
er dem,
som tør haabe
paa noget, de tror paa.

Piet Hein

Sissel Seim, fagredaktør

09.06.2017
03.05.2022 14:11