Gurli Olsen

Gurli Olsen disputerte ved Universitetet i Stavanger 5. oktober 2022 med avhandlingen «Mulighetsrom i aktiveringsprosesser med unge. En studie av samtaler mellom Nav-veiledere og unge voksne i marginale arbeidsmarkedsposisjoner».

Avhandlingen presenterer en kvalitativ casestudie av veileder-bruker-samtaler i Nav med unge voksne, som av ulike årsaker befinner seg i marginale arbeidsmarkedsposisjoner. Mplet er å videreutvikle kunnskap om sosialt arbeid med unge i sårbare situasjoner og aktiveringsarbeid som en kontekstuell og relasjonell aktivitet.

Privat

Data stammer fra et praksis- og kunnskapsutviklingsprosjekt i Nav (2013-2016), hvor målet var å bistå unge brukere med sammensatte behov inn i jobb eller annen aktivitet. Olsen har undersøkt materialet som en case av forsterket aktivering, det vil si oppfølging som omfatter hyppig kontakt, veiledningsaktiviteter og kontroll av jobbsøk-aktivitet, hvor bruk av sanksjoner også kan forekomme.

Avhandlingen har følgende problemstilling: Hvordan arter forsterket aktivering seg i spenningsfeltet mellom aktiveringspolitikk og relasjonelt sosialt arbeid? Hva tematiseres, gjøres relevant og forhandles i aktiverings-samtaler med unge i Nav, og hvordan gjøres det? Hvilke muligheter ligger i arbeidsrettet veiledning når det gjelder målet om jobbinklusjon og ansvarlige beslutningsprosesser?

Avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler.

Artikkel 1 undersøker hvordan Nav-veiledere og unge voksne snakker om arbeidstreningstiltak som virkemiddel for jobbinklusjon. Bakgrunnen her er at effektstudier viser at arbeidstreningstiltak, det mest brukte arbeidsmarkedstiltaket for unge i Norge, har ingen eller negativ effekt på unges jobbovergang. Artikkelen nyanserer dette bildet, ved å identifisere to situerte læringsdialogstyper som aktualiserer unges gevinster av å delta i arbeidstreningstiltak.

Artikkel 2 undersøker hvordan Nav-veiledere og unge voksne etablerer et felles samhandlingsmål og fordeler ansvar i relasjonen, og hvilken rolle et kartleggingsverktøy spiller i dette.

Artikkel 3 undersøker hvordan Nav-veiledere og unge voksne håndterer ambivalens mot «neste steg» i aktiveringsprosesser. Artikkelen viser at begge parter uttrykker ambivalens mot spesifikke handlingsalternativer. Unge voksne uttrykker ambivalens når det gjelder arbeidstreningstiltak, mens veiledere uttrykker ambivalens mot konkrete jobbmuligheter og forslag om uførepensjon. Artikkelen viser at ambivalens håndteres gjennom ulike strategier.

Samlet sett gir avhandlingen innblikk i hvordan aktiveringssamtaler med sårbare unge i Nav arter seg. Studien viser en praksis som er orientert mot selvutviklingsarbeid, arbeidstrenings- og behandlingsaktiviteter mer enn mot konkrete jobber og utdanningsløp. Dette kan handle om flere forhold, blant annet om ideologiske endringer i fundamentet for den nordiske velferdsstatsmodellen, ambisiøs politikk med konkurrerende målsettinger, og institusjonelle prosedyrer og krav, samtidig som partenes fortolkninger av det institusjonelle rammeverket, og dynamikken i hjelperelasjonen, spiller en rolle.

Avhandlingen er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for både aktiveringsarbeid og for sosialt arbeid med unge i marginale posisjoner overfor utdanningssystem og arbeidsmarked.

Epost: gurli.olsen@uis.no