Grundig om skole og barnevern

Anmeldt av
Aslaug Kristiansen

Institutt for pedagogikk, Universitetet i Agder

Om boka

Kari Berg og Ragnhild Collin-Hansen. «Opplæringsomsorg: Utfordringer for skole og barnevern». Gyldendal Akademisk, 2012

BOKA BELYSER ulike sider ved situasjonen til barn som er skolelever, men hvor barnevernsinstitusjonen har overtatt hjemmets oppgaver. Dette er en kompleks problematikk juridisk, men også profesjonelt fordi det krever et godt tverrfaglig samarbeid mellom skole og barnevern for å lykkes. Forfatterne Kari Berg og Ragnhild Collin-Hansen synes å ha en svært god kompetanse for å kunne belyse dette tverrfaglige kunnskapsfeltet. De har henholdsvis en pedagogisk og juridisk doktorgrad på området samtidig som de har lang fartstid fra utdanning både av lærere og av barnevernpedagoger. Boken fremstår som svært grundig, og det refereres stadig til aktuell forskning på de områdene som presenteres.

BOKA ER KALT Opplæringsomsorg: Utfordringer for skole og barnevern, og særlig termen «opplæringsomsorg» vekket interesse. Hva menes med dette? I følge forfatterne er det et egnet begrep til å identifisere og samordne skolens ansvar og hjemmets ansvar for at et barn skal få realisert sine evner og anlegg. Begrepet «opplæringsomsorg» befinner seg i et møtepunkt mellom det juridiske og det pedagogiske perspektivet på barns utvikling. Disse perspektivene blir grundig gjennomgått. For denne leseren, som ikke har den juridiske bakgrunnen på området, evner forfatteren å presentere det rettslige perspektivet slik at det er mulig å følge dette steg for steg. Et område som vies plass er lovgivingen om taushetsplikt og personvern, et for mange besværlig område. Et annet perspektiv er læreren og skolen og hva som kan menes med en «inkluderende skole», en skole for alle. Dette belyses historisk og juridisk blant annet gjennom den spesialpedagogiske lovgivingen, men også mer praktisk. Forfatterne viser hvordan små inngrep i undervisningen fra en lærers side, en lærer som er i stand til å utøve et forsvarlig «pedagogiske skjønn» i undervisningen, kan være med på å utgjøre en betydningsfull forskjell for en elev som trenger noe ekstra for å komme på plass som elev. Forfatterne fremhever det de kaller et «profesjonelt blikk»; et trenet blikk som er i stand til å oppfatte det som skjer, både det positive og det negative, og helst i tide til å kunne fange opp en elev som strever. Dette er viktig stoff også for utdanningen av lærere, å kunne utvikle et profesjonelt blikk som ikke bare er «mistankebasert», men som ser og anerkjenner mangfoldet av uttrykk hos barn i klassen.

EN SENTRAL hensikt med boka er at de som deltar i opplæringsomsorgen rundt et barn på denne måten kan få kjennskap til hverandres kompetanser og ansvar, noe som kan gi gode og fleksible løsninger for barnet. I tillegg til å ha et tverrprofesjonelt perspektiv, belyses også problematikken fra barnets side. Det gjøres ved hjelp av case som omhandler barn. Gjennom boka følger vi fire ungdommer som har sine egne personlige historier. Casene illustrerer en del relevante problemstillinger. Dette fremstillingsgrepet er med på å bryte opp en refererende og mer distansert fremstilling. Historiene bidrar til å konkretisere for leseren hva dette dreier seg om, i tillegg til at fortellingene også har en emosjonell appell som engasjerer. Men for at dette skal fungere som virkemiddel er det viktig at eksempler og teori er godt koordinert og at teorien er med på å utfylle fortellingene. Dette fungerer stor sett bra, men av og til kan teorien bli litt selvfølgelig og bidra med lite nytt i forholdet til caset.

Barnets perspektiv bringes spesifikt inn i kapitel tre. Skolen har en ambisjon om å inkludere alle ele-ver. Men, skriver forfatterne, da må også alle barn ha tilgang til å forhandle om en rolle som gir anerkjennelse. Men er elevrollen så fleksibel og rommelig at alle barn gis plass? Får disse barn som ikke har et ordinært hjem anledning til å utvikle et selvbilde som er til å leve med? Viktige spørsmål som belyses ved hjelp av teorier om rolle og forhandlinger om identitet. Selv opplevde jeg dette kapitlet som det mest krevende. Selv om forfatterne prøver å avhjelpe dette ved å illustrere teori via casene, så blir det hele noe kronglete og overlesset med begreper og teorier.

MANGE AV disse barna har en turbulent skolehistorie, noe som gjør det spesielt viktig å ha noen voksne som følger dem tett for at kontinuiteten i opplæringen skal sikres. Stabile relasjoner er viktige både når det gjelder lærere og barnevernarbeidere. Men som forfatterne påpeker er regelverket kronglete, noe som kan bidra til en handlings- og beslutningsvegring overfor barn som virkelig trenger ekstra initiativ og oppfølging. Overfor en slik unnfallenhet vil barna være vergeløse. I dette perspektivet blir boka særlig viktig både i forhold til å opplyse profesjonelle som arbeider i disse skjæringspunktene og klargjøre det ansvar som tilkommer den enkelte. Når man som profesjonell er godt oppdatert på dette tverrfaglige kunnskapsfeltet, kan det bidra til profesjonell trygghet. En slik trygghet kan være med på å legge et grunnlag for det forfatterne kaller for «det kreative mellomrommet». De tenker da på mellomrommet mellom barnet, skolen og hjemmet, slik at den profesjonelle i dette mellomrommet blir bedre i stand til å forene det profesjonelle ansvaret og det menneskelige nærværet som er så viktig for at arbeidet skal lykkes (s. 48).

BOKA ER omfattende (267 sider). Dens styrke er grundighet. Samtidig kan nettopp størrelsen være med på å svekke dens rolle som pensumbok. Nivåmessig er gjerne dette en fagbok som vil egne seg best på et høyere nivå i utdanningen. Men stoffet vil også være svært aktuelt for allmennlærere. Selv har jeg bakgrunn fra læreryrket. Mange allmennlærere har lite kjennskap til barnevernets arbeid og til disse barnas særlige situasjon. Det kan gjøre samarbeidet krevende. Boka kan også med fordel leses av profesjonelle som kjenner igjen denne problematikken fra egen yrkeshverdag. Noe av stoffet vil gjerne være kjent. Samtidig er det vanskelig å tenke seg at ikke boka vil tilføre både praktiserende lærere og barnevernsarbeidere nye perspektiver på den viktige jobben de gjør i møtet med en gruppe barn som ofte vil trenge noe ekstra for å lykkes.