Godt motivert bok om motivasjon

Anmeldt av Grethe Netland

Vitenskapsombud, Universitetet i Oslo, g.k.netland@uio.no

Om boka

Hallgeir Halvari og Anja H. Olafsen (Red.) (2025). Motivasjon i fokus – Selvbestemmelsesteorien i teori og praksis. Cappelen Damm.

Sammen med 16 medforfattere, setter redaktørene Hallgeir Halvari og Anja H. Olafsen seg fore å gi en bred innsikt i forskning som anvender prinsipper fra selvbestemmelsesteorien. Som vi forstår av tittelen, Motivasjon i fokus – Selvbestemmelsesteorien i teori og praksis, er teorien knyttet til individets motivasjon.

cappelen

Denne leseren åpner boken med følgende spørsmål i bakhodet: Hva slags svar (om noe) vil den gi på spørsmålet om hvorfor folk rett som det er handler mot bedre vitende? Spørsmålet volder hodebry både for den enkelte og innenfor fag som for eksempel psykologi, medisin og pedagogikk. I filosofien har spørsmålet vært på agendaen i århundrer. «Akrasia», gresk for viljessvakhet, eller det å handle annerledes enn hva man alt i alt mener er best å gjøre, er et tema vi finner allerede hos oldtidsfilosofene.*

Målet med boken «er å bidra til en dypere forståelse av hvordan individer motiveres i seg selv og i samspill med sine omgivelser» (s. 14). Forfatterne av de i alt 13 kapitlene viser frem forskning som kan gi en slik dypere forståelse innenfor områder som utdanning, helse, arbeid, teknologibruk, idrett, scenekunst og musikk.

For lesere uten kjennskap til selvbestemmelsesteorien gir redaktørene innledningsvis en kort, litt fortettet, men informativ oversikt over teoriens ulike miniteorier, og presenterer den som et rammeverk for å forstå menneskelig motivasjon, der det fokuseres på prosesser som ligger bak individets adferd, utvikling og fungering. I teorien fremheves individets psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet, og at motivasjon formes av hvordan disse grunnleggende behovene er tilfredsstilt. Andre sentrale trekk ved teorien er autonomistøtte, og skillet mellom indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon har å gjøre med psykologisk velvære, mens ytre motivasjon er forbundet med forventninger utenfor individet, for eksempel forventninger fra andre. I et av kapitlene får vi også en kort, men verdifull redegjørelse for selvbestemmelsesteoriens filosofiske grunnlag. Teorien hviler på en aristotelisk variant av dydsetisk forståelse av det gode liv – opplevelse av mening og det å bruke og utvikle sine evner og egenskaper.

Samlet gir kapitlene et omfattende bilde av selvbestemmelsesteori-forskning. Hvert av dem gir grundige beskrivelser av nasjonal og internasjonal forskning på feltet kapitlene handler om. Forfatterne redegjør detaljert for hvordan litteratursøk er gjennomført på veien mot utvalget av inkluderte studier. Det redegjøres for funn på oversiktlige måter – godt hjulpet av tabeller der studiene presenteres med utvalgsstørrelser, tematikk og hovedfunn.

Boken etterlater et inntrykk av at selvbestemmelsesteori står sterkt i motivasjonsforskning, og at den vinner popularitet på nye felt. I kapittelet om teoriens økende popularitet innen arbeidslivsforskning, bidrar forfatterne med interessante refleksjoner over økningen i studier og publikasjoner på feltet. De peker på at noen av tidsskriftene med flest publikasjoner, for eksempel Frontiers in Psychology, etter deres mening publiserer bidrag av relativt lav kvalitet, hvilket fører dem til å stille spørsmål ved bidragenes betydning for forskningsfeltet. Forfatterne skal ha honnør for å løfte frem en problemstilling som dessverre gjelder flere fagfelt: At kombinasjonen av vekt på kvantitative målestokker i forskning, og den store veksten i antall tidsskrifter og publikasjoner, kan få alvorlige følger for forskningskvaliteten.

Kapitlenes tabellariske oversikter over studiene som inngår viser at mesteparten av forskningen er kvantitativ. Noen av forfatterne etterlyser mer kvalitativ forskning for å få mer dybdekunnskap om de fenomenene som innbefattes av selvbestemmelsesteorien – et forslag det er lett å slutte seg til. Det vil være verdifullt å få mer dybdeforståelse av hvordan motivasjonen til pasienter, elever, idrettsutøvere og kunstnere påvirkes.

Et fellestrekk ved resultatene som presenteres i kapitlene er at motivasjonsstøtte ser ut til å være viktig for indre motivasjon. Blant annet i kapitlene om autonomistøttende undervisning i skolen refereres det til forskning som tyder på at autonomistøtte har positiv effekt på elevenes indre motivasjon. (Autonomistøtte kan for eksempel være ikke-kontrollerende språk, det å gi gode forklaringer på hvorfor ting skal læres og det å gi elevene valgmuligheter, og å ta elevenes perspektiv.) Resultatene viser at elevene etter intervensjoner bygd på prinsipper fra selvbestemmelsesteori opplevde at de fikk mer autonomistøtte fra lærerne sine, og bedre tilfredsstillelse av behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet. Resultatene tyder også på mer glede og engasjement hos elevene.

I kapitlene om forskning på helseintervensjoner (somatisk og psykisk helse og tannhelse) argumenterer forfatterne for at intervensjoner som er basert på selvbestemmelsesteoriens grunnpilarer, autonomi, kompetanse og tilhørighet, på effektivt vis kan gi motivasjon til å leve på helsebringende måter. Det vises til forskning som tyder på at intervensjoner som bygger opp under pasienters selvbestemmelse fører til ønsket adferdsendring sammenliknet med mer ytre-styrte intervensjoner.

I to av kapitlene formidles det oversikt over forskning på motivasjon blant personer og miljøer med til dels høyt prestasjonsfokus. I kapittelet som omhandler eliteidrett, gis det godt belegg for å si at norsk eliteidrett drives på måter som er i tråd med selvbestemmelsesteoriens antakelser om hva som best tjener prestasjon og wellbeing. Nettopp selvbestemmelse nevnes som en mulig forklaring på topprestasjoner, sammen med faktorer som stor grad av likestilthet, for eksempel i forholdet mellom trener og utøver. I kapittelet om musikkforskning, poengterer forfatteren at forskningen viser et ikke overraskende positivt sammenfall mellom autonomistøtte/behovstilfredsstillelse og helse/livskvalitet. Dessuten trekker forfatteren frem at graden av tilfredsstillelse av grunnleggende psykologiske behov er viktig for om barn og unge fortsetter eller slutter med musikk.

To kapitler handler om forskning på motivasjon ved bruk av teknologi. Det ene tar for seg forskning på friske voksne som bruker bærbar teknologi med formål om å øke fysisk aktivitet. Denne forskningen gir ingen entydige funn når det gjelder appens effekt på fysisk aktivitet og hvordan de påvirker indre motivasjon. Det andre kapittelet dreier seg om hvorvidt selvbestemmelsesteorien kan forklare aksept av digitale løsninger. Forskningen her tyder på at de grunnleggende psykologiske behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet har betydning for brukeraksept. At kompetanse er viktig for en brukers teknologi-aksept kan nok bekreftes av hvilken som helst bruker man måtte spørre. Mangel på kunnskap om hvordan et program fungerer, eller elendig brukervennlighet, er egnet til å kjøre aksepten rett i senk. At autonomi og tilhørighet også er viktig, er ikke fullt så intuitivt. Men vi forstår det bedre når det forklares med at autonomi er mest relevant for aksept ved bruk av teknologi vi står helt fritt til å bruke (i motsetning til teknologi man må bruke for eksempel på jobb), og at tilhørighet er mest relevant ved bruk av plattformer som deles med mange, for eksempel sosiale plattformer som Instagram.

Boken gir et solid bidrag til kunnskap om forskning på selvbestemmelsesteoriens prinsipper. Den er mer en presentasjon av kunnskapsstatus enn en kritisk refleksjon over teorien eller konkrete anvisninger på bruk av selvbestemmelsesteorien i praksis. Kritisk refleksjon og konkret bruk får være tema for andre bøker, men vi får dog noen gode brukertips i kapittelet om forskning på selvbestemmelsesteoriens prinsipper blant scenekunstnere. Her finner vi nemlig en tabellarisk oppstilling over konkrete strategier som kan brukes for å stimulere til autonomi, kompetanse og tilhørighet.

I et av kapitlene blir vi minnet om at det er krevende å finne måter å motivere folk til å ta gode valg på. Det mangler for eksempel ikke på solid kunnskap om hva god helse krever av oss, men – og her blir spørsmålet jeg stiller innledningsvis aktuelt – hvorfor handler vi i strid med denne kunnskapen? Forhåpningene om at boken kan gi svar på spørsmålet er kanskje innfridd et stykke på vei: Når vi ikke gjør hva vi vet vi burde gjøre, er det (i hvert fall delvis) fordi den indre motivasjonen ikke er sterk nok.

* Sarah Stroud (2025). Weakness of Will. Stanford Encyclopedia of Philosophy