JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bokanmeldelse

Gir oversikt over et omfattende rettsområde

Cappelen Damm Akademisk

06.12.2017
04.05.2022 10:46

Anmeldt av
Julia Köhler-Olsen

Førsteamanuensis og PhD i rettsvitenskap ved institutt for sosialfag på Høgskolen i Oslo og Akershus

julia.kohler-olsen@hioa.no

Om boka

Anne Kjersti Befring (2017) Helse- og omsorgsrett Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Bokas formål er gi en oversikt over helse- og omsorgsretten. Dette formålet oppnår boken, men dens rekkevidde når noe lenger. Til tider gir boken en inngående og grundig «innsikt» i helse- og omsorgsretten. I de kapitlene teksten rommer en oversikt over regelverket, ledes leseren gjennom de refleksjonsspørsmål og -oppgaver som presenteres på slutten av hvert kapittel, til en mer inngående og grundig innsikt i dette rettsområdet. Det er dermed opp til leseren om å bruke boken som et verk som muliggjør en oversikt over eller en forståelse og innsikt i helse- og omsorgsrett.

DEN MER INNGÅENDE innsikten utvikles spesielt i de første to kapitlene som legger grunnlaget for forståelsen av hva helse- og omsorgsrett er; kapittel 1 ved å gi leseren en forståelse av de rettslige kildene som rammer inn dette rettsområde, herunder nasjonal lovgivning og menneskerettigheter, og aktørene på helse- og omsorgsrettens område. I kapittel 2 viser forfatteren hvordan den historiske utviklingen av helseretten og etiske og rettslige dilemmaer preger dagens lovregulering og anvendelse av rettslige bestemmelser. Ulike retninger i etikk, prinsipper som både henger sammen og står i konflikt med hverandre og helserettens grunnleggende prinsipper presentert på en forståelig måte, sikrer leserens mulighet til å få innsikt i det omfattende og detaljerte regelverket innen helse- og omsorgsrett.

KAPITTEL 3 handler om innhold og rekkevidden av kommunens plikt til å tilby eller sikre forsvarlige primærhelse- og omsorgstjenester i kommunen, blant annet kommunens plikt til å yte bestemte tjenester og at disse gir forsvarlig helse- og omsorgshjelp. Også pasienters rett til visse type tjenester, som rett til øyeblikkelig eller nødvendig helsehjelp fra kommunen, blir forklart for leseren. Det påfølgende kapittelet tar opp spesialisthelsetjenestens plikter og pasienters rettigheter å motta helsetjenester fra spesialisthelsetjenesten. Begge disse kapitlene er preget av å gi en oversikt over regelverket. Noe annet gir et begrenset sideantall på til sammen 24 sider for to kapitler heller ikke mulighet til. De etiske avveiningene, de rettslige grunnprinsippene og menneskerettighetsbestemmelsene som rammer inn kommunens adgang til å benytte tvang i helse- og omsorgshjelp, eller hvilken pasient som bør ha rett til nødvendig hjelp fra spesialisthelsetjenesten, blir ikke drøftet av forfatteren. Imidlertid åpner de avsluttende refleksjonsoppgavene opp for den type vurderinger og analyser.

KAPITTEL 5 OG 6 gjør rede for pasientenes og pårørendes rettigheter og plikter. Forfatteren presenterer innholdet i og grensene til pasientenes og pårørendes selvbestemmelsesrett og samtykkekompetanse i kapittel 5. Det trekkes spesielt fram at forfatteren gir plass for å gå gjennom regelverket som regulerer tilfeller der barn under den helserettslige myndighetsalderen på 16 år er pasienter, blant annet når det er konflikt mellom foreldre og barn, eller foreldre og helsepersonell. Det er imidlertid overraskende at boken gir såpass mye plass til en oversikt over barnevernretten i kapittel 5.8, 5.9 og 5.10. Det er ikke direkte en ulempe i og med at kunnskap om barnevernets tiltak er et gode i seg selv, men det er nok noe uventet i en bok på helse- og omsorgsrettens område. Når det er sagt, fikk dette leseren til å tenke over at barnevern handler om omsorg, og at det skillet som lages mellom ulike rettsområder, som helse- og omsorgsretten og barneretten, kan tilsløre at nettopp barnevernrett innbefatter i aller høyeste grad omsorgsrett.

KAPITTEL 6 gir en grundig fremstilling av grunnvilkårene for å kunne bruke tvang i helse- og omsorgssituasjoner, samt kontroll av bruken av tvang og klageretten. Det gis en grundig og forståelig gjennomgang av tvang i forbindelse med psykisk helsevern, og en noe knappere framstilling om bruk av tvang for å gjennomføre somatiske helsetjenester. I det avsluttende kapittelet tar forfatteren opp Paulsrud-utvalgets innstilling i NOU 2011:9 som blant annet drøftet bruk av tvangsmedisinering. Det savnes i den forbindelse at det vises til diskusjonene som knytter seg til Norges ratifikasjon av FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i 2013, og de krav det medførte for endringer i psykisk helsevernlov om pasientens selvbestemmelsesrett og bruk av tvang. Endringer som trådte i kraft 1. september 2017.

BOKENS KARAKTER som noe mer enn en oversikt over helse- og omsorgsretten viser seg igjen i kapittel 7. Leseren får presentert grundige redegjørelser og forklaringer av forsvarlighetsprinsippet og plikten til forsvarlighet i yrkesutøvelsen. Dette begrepet kan oppleves som noe innholdsløs fordi det kan oppfattes som vid og grenseløs (ikke ulikt hvordan begrepet «barnets beste» kan bli oppfattet), og forfatteren klarer å klargjøre og anskueliggjøre hvilket innhold begrepet er gitt som en rettslig, faglig og etisk norm.

HVILKE FORPLIKTELSER helse- og omsorgspersonell skal oppfylle for å oppnå forsvarlige helse- og omsorgshjelp blir forklart i kapittel 8. Det får sin naturlige progresjon i kapittel 9 om taushetsplikt, taushetsrett og opplysningsplikt, samt i kapittel 10 om helsepersonellets plikter i forbindelse med dokumentasjon og journalføring. Kapitlene gir et godt første overblikk over regelverket. Igjen inviteres leseren på slutten av hvert kapittel til å øke sin innsikt ved blant annet å bli oppfordret til å vurdere hva helsepersonellets forpliktelser har å si for profesjonsutøvelsen.

I KAPITTEL 11 presenteres leseren for helserettslig lovverk som er en del av helse- og omsorgsretten, men som ikke framstår som de mest sentrale lovverkene; folkehelseloven, smittevernloven, helseforskningsloven og forvaltningsloven. Om en ikke de mest sentrale, bortsett fra forvaltningsloven, er det fint for fullstendighetens skyld at disse lovene blir gjort rede for. Det nest siste kapittelet i boken gir en god oversikt over helseforvaltningens rolle og oppgaver, før bokens faglige innhold avsluttes med å gjøre rede for de ulike kontrollmekanismene gjeldende for dette rettsområdet, og hvor disse er nedfelt i lovverket.

I INNLEDNINGEN av denne bokanmeldelsen konkluderes det med at boken gir en oversikt over et svært omfattende rettsområde. Samtidig gis altså leseren anledning til å fordype seg i sentrale spørsmål gjennom de oppgavene som stilles etter hvert kapittel. Det boken ikke gjør, og heller ikke lover å gjøre, er å drøfte mer inngående hvilke etiske, faglige og rettslige prinsipper som trekker i ulike retninger når regelverket skal implementeres i helse- og omsorgstjenesten. Heller ikke vil leseren finne diskusjoner knyttet til ressurstilførselen til helse- og omsorgstjenestene. Som forfatteren skriver i avslutningen, er det en oppgave for forskerne, men også for leserne, å vurdere hvordan helse- og omsorgsretten påvirker helse- og omsorgstjenesten etter mange år med høy lovgivningsaktivitet, og om tjenesten utvikles som forutsatt i politiske vedtak.

06.12.2017
04.05.2022 10:46