Fra skam og stigma til stolthet og mestring: Erfaringskonsulenters syn på utvikling av positiv selv-identitet som rusfri

Therese Ersvær Sjursæther

Klinisk spesialist i rusproblematikk, Korus Bergen, Helse Bergen.
therese.ersver.sjursether@helse-bergen.no.

Kjetil Grimastad Lundberg

Professor, Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet.
kjetil.grimastad.lundberg@hvl.no

Artikkelreferanse

Therese Ersvær Sjursæther & Kjetil Grimastad Lundberg (2021). Fra skam og stigma til stolthet og mestring: Erfaringskonsulenters syn på utvikling av positiv identitet som rusfri. Fontene forskning, 14(2), 4-16.

Artikkel i PDF

Les artikkelen i PDF-format

Opptrappingsplanen for rusfeltet har bidratt til større åpenhet og forståelse for psykiske problemer i samfunnet. Likevel ser vi fremdeles fordommer og stigma knyttet til mennesker med rusproblemer, spesielt for brukere av illegale rusmidler. Stigmatisering påvirker brukerens selvbilde, samfunnets holdninger, hvilke tjenester de får og grad av brukermedvirkning. Veilederen «Sammen om mestring» (Helsedirektoratet, 2014) fremhever recovery og ansettelser av erfaringskonsulenter som virkemidler for å styrke brukerperspektivet i tjenestene.

I denne artikkelen legger vi til grunn at recovery er en personlig og sosial prosess, der den enkelte kan leve et meningsfullt liv til tross for de begrensninger problemet kan forårsake. Myndiggjøring og gjenvinning kontroll over eget liv er sentralt (Helsedirektoratet, 2014). Vi anvender begrepet bedringsprosess om den unike prosessen hos den enkelte, og recovery-orientert praksis om arbeidsmåter som fremmer og understøtter denne prosessen. Erfaringskonsulenter bidrar til å supplere, utfordre og utvide eksisterende kunnskap med mål om å forbedre tjenestene, ettersom de har andre perspektiver enn de tradisjonelle profesjonsutøverne på hva som skal til for å kunne arbeide med ønskede forandringer (Karlsson & Borg, 2017). Når vi omtaler erfaringskonsulenter her, refererer vi til erfaringskonsulenter med utstrakt ruserfaring knyttet til illegale rusmidler. Erfaringskonsulentene representerer et dobbelt perspektiv ved at de har erfaring med rus og rusmiljøer og som brukere av tjenester innen psykisk helse og rus. I tillegg opparbeider de seg erfaring som ansatte i tjenesten.

Implementering av erfaringskompetanse i tjenestene er fortsatt i en tidlig fase i Norge, og det er behov for forskningsbasert kunnskap om dette. Studien som artikkelen rapporterer fra, ble igangsatt med dette som utgangspunkt, og bygger på nyere forsk-ning på recovery internasjonalt (som Leamy et al., 2011; Watson, 2019), og i Norge, se for eksempel Borg et al. (2017), Brekke et al. (2017), Klevan et al. (2018), Åkerblom et al. (2020). Disse studiene fremmer flere aspekter ved recovery-orientert praksis, uten at arbeid med identitet er spesielt vektlagt. Vår studie bidrar til å belyse arbeidet med å utvikle positiv selv-identitet i bedringsprosesser. Recovery-orientert praksis fortjener oppmerksomhet med tanke på videre tjenesteutvikling. Problemstillingen i artikkelen er: Hva vektlegger erfaringskonsulenter som viktig for at personer med rusproblemer kan utvikle positiv selv-identitet i sin personlige bedringsprosess?

RECOVERY-ORIENTERT PRAKSIS

Recovery har sine røtter fra bruker- og menneskerettighetsbevegelsen, og har de siste tiårene gradvis fått større betydning innen psykisk helse- og rusfeltet i Norge. Recovery-perspektivet legger større vekt på brukerperspektivet, og at den enkelte selv er den avgjørende kraften i endring (Karlsson & Borg, 2017). Perspektivet gir en dreining i tjenestene bort fra vektlegging av symptomer og funksjonssvikt (Pedersen, 2017). I denne artikkelen definerer vi recovery som en personlig og sosial prosess, hvor målet er å gjenvinne kontroll og leve et meningsfullt liv til tross for de begrensningene rus- og psykiske lidelser kan forårsake. Definisjonen skiller seg fra klinisk recovery, som viser til et resultat eller en tilstand, som blir vurdert av en fagperson, og som ikke varierer mellom ulike individer (Biong & Borg, 2016).

I en litteraturstudie fremhever Leamy et al. (2011) flere ulike dimensjoner ved recovery: Opplevelse av tilhørighet, håp og optimisme for framtiden, identitet, mening i livet og myndiggjøring. Disse fem dimensjonene utgjør et rammeverk for å forstå en bedringsprosess. I en kvalitativ sosiologisk studie fant Robertson et al. (2021) at personer med rusproblemer anser bedringsprosessen som en kamp for anerkjennelse og en positiv selv-identitet. Bedringsprosessen består i brukernes anstrengelser for å etablere sosialt aksepterte roller, meningssammenhenger, og identiteter som ikke er relatert til rus.

I recovery-orientert praksis blir bruker og tjenesteyter i større grad sett på som likeverdige parter som er eksperter på hver sine områder. Oppfølging av brukerne skal avspeile åpenhet og tilgjengelighet, håp og optimisme, personlig kontroll og ansvar. Det er vesentlig å bli tatt på alvor, erfare nye roller og delta i lokalmiljøet. Brukeren må anerkjennes for sine ressurser, kompetanse, ønsker og drømmer for sitt liv. Tjenesteytere må ha tillit til at forandring er mulig og at bruker sitter med nødvendig kompetanse for å nå ønskede målsettinger. Tjenesteyternes rolle er å legge til rette for at disse endringene kan skje (Karlsson & Borg, 2017).

En internasjonal litteraturgjennomgang viser at livserfaring utpeker seg som den viktigste faktoren i erfaringskonsulentenes oppfølging av brukere. Deling av egne erfaringer er sentralt i deres arbeid, og også forventet av brukerne (Watson, 2019). Både norsk og internasjonal forskning viser til at erfaringskonsulenter tar i bruk sin erfaringskompetanse som redskap for å oppfatte hva den andre føler og til å etablere en relasjon bygget på likhet, følelsesmessig ærlighet, kjærlighet og gjensidighet. Watson (2019) referer til dette arbeidet som «love labour». En norsk undersøkelse om brukeres erfaring med oppfølging fra erfaringskonsulenter viser at brukerne opplever at de kan slappe mer av og i større grad være ærlige og fremstå som seg selv i møte med erfaringskonsulenter (Borg et al., 2017). Relasjonen mellom erfaringskonsulenter og brukere blir beskrevet med ord som forståelse, troverdighet, tilknytning, trygghet, tillit, gjenkjennelse og en følelse av fellesskap. Erfaringskonsulentene fremholdt at nærhet til egne erfaringer var en forutsetning for å kunne ta sine erfaringer i bruk. Samtidig opplevde de at manglende distanse kunne være en utfordring (Klevan et al., 2018). Brukerne beskriver at erfaringskonsulentene ikke evnet å se deres ønsker og behov dersom erfaringskonsulenten ikke evnet å skille mellom brukerens erfaring og sin egen. Erfaringskonsulentens evne til å skille mellom egne og brukernes erfaringer handler om hvor langt de har kommet i sin egen prosess (Borg et al., 2017; Klevan et al., 2018).

Erfaringskonsulenter har en unik posisjon, som Watson (2019, s. 8-10) referer til som «liminal position», fordi de har erfaring både som bruker og ansatt innen rus og psykisk helsetjeneste. Konsulentene eksisterer i et samspill mellom dem som er inkludert i samfunnet og dem som er stigmatisert eller marginalisert. Dette gir erfaringskonsulenter mulighet til å være rollemodeller både for fagarbeidere og for personer de følger opp. På grunn av denne tokulturelle kunnskapen fungerer de ofte som brobyggere over ulike instanser og brukere. Deres posisjon innebærer å formidle informasjon og forståelse begge veier, noe som kan legge til rette for bedre samarbeid (Klevan et al., 2018).

Mutschler et al. (2021) fant i sin internasjonale litteraturstudie flere suksesskriterier for å integrere erfaringskompetanse i tjenestene: å påvirke helsemyndighetene til å prioritere ansettelser av erfaringskonsulenter, sterk ledelsesforankring og forpliktelse til å ansette erfaringskonsulenter. Andre viktige kriterier var tilfredsstillende finansiering og tilgjengelighet i datasystemer, samt en aksepterende kultur og gjennomføringsevne i tjenesten.

TEORETISKE PERSPEKTIVER

Myndiggjøring

Empowerment, som kan oversettes til myndiggjøring på norsk, har lange tradisjoner innen arbeid med mobilisering av marginaliserte grupper (Askheim, 2012; Freire et al., 1999). Myndiggjøring viser til hvordan grupper i avmakt-situasjoner kan komme ut av avmakten, ved at personer blir styrket til å oppnå økt selvtillit og bedre selvbilde, samt økte kunnskaper og ferdigheter. Gjennom dette mobiliseres kraft til styring og kontroll over eget liv (Askheim, 2012). Myndiggjøring kan være en krevende prosess for personer med rusproblemer fordi samfunnet og tjenesteytere kan oppfatte dem som «ikke-verdig trengende». Holdninger om at de har seg selv å takke for situasjonen de er i, kan påvirke grad av brukermedvirkning av tjenestetilbudet i praksis (Askheim, 2009).

Emosjonell energi

Emosjonell energi er sentralt i myndiggjøring, og viser til de følelsene en person har ved å delta i sosiale sammenhenger (Collins, 2014). Situasjoner hvor personen er trygg bidrar til følelser som entusiasme, solidaritet, selvtillit og handlekraft. Situasjoner hvor vedkommende er utrygg kan derimot tømme personen for emosjonell energi, og bidra til at følelser som mismot og kraftløshet oppstår. Utrygge situasjoner kan resultere i dårlig selvfølelse og vanskeligheter med å opparbeide fellesskap og solidaritet med andre. Personer med mye emosjonell energi kan føle seg gode, viktige og verdifulle, mens personer med lite emosjonell energi kan føle seg mislykket og usikre. Skam gir lav grad av emosjonell energi, mens stolthet gir høy grad av emosjonell energi (Starrin, 2007).

Skam og stigma

Skam er en samlebetegnelse på følelser som oppstår når en person ser seg selv negativt gjennom den andres øyne. En viktig forutsetning for å ta makt, styring og myndighet over eget liv er å vende skamfølelsen til stolthet over å være den man er. Skam er tett knyttet til stigma. Begrepet stigma kommer opprinnelig fra gammel-gresk og betegner et brennmerke på kroppen som symboliserer en degradert status som eksempelvis slave eller kriminell. Goffman (1963, s. 3) definerer stigma som an attribute that is deeply discrediting, forstått som en relasjon mellom samfunnet og den som blir stigmatisert. Han skiller mellom stigma knyttet til kroppslige avvik og fysiske handikap, stigma knyttet til personlige karaktertrekk, og tribalt stigma, knyttet til eksempelvis rase/etnisitet, nasjonalitet og religion. Videre skiller Goffman mellom stigma som individer, grupper eller lokalsamfunn utsettes for, for eksempel i media (sosialt stigma), og stigma som en utsetter seg selv for når sosialt stigma internaliseres (selv-stigma). Selv-stigma innebærer at en devaluerer seg selv.

Goffman (1992) viser videre til hvordan identitet iscenesettes, vedlikeholdes og endres kontinuerlig gjennom selvpresentasjon i sosial interaksjon med andre. Goffman er her på linje med Mead (1934), som med begrepet ‘den generaliserte andre’ påpeker at individualitet først kan oppstå når individet internaliserer samfunnets forventninger, sosialiseres i tråd med normene og justerer sin rolle til disse forventningene. Disse innsiktene fra symbolsk interaksjonisme gir innsikt i forutsetningene for viktige aspekter ved recovery-orientert praksis og erfaringskonsulentenes identitetsarbeid.

METODE

I denne artikkelen videreutvikler vi analyser fra en masterstudie som utforsket hva erfaringskonsulenter vektla som viktig for at personer med rusproblemer skal komme i gang med meningsfull aktivitet og etablere rusfrie nettverk (Sjursæther, 2020). Førsteforfatter var, under gjennomføring av studien, ansatt som sosionom i rus- og psykisk helsetjeneste og gjorde en selvstendig studie, med annenforfatter som veileder.

Rekruttering og utvalg

Til studien rekrutterte vi erfaringskonsulenter med ruserfaring som selv hadde hatt oppfølging fra rus- og psykisk helsetjeneste i egen bedringsprosess. Erfaringskonsulentene var ansatt i kommunen, i spesialisthelsetjenesten og i privat sektor. De første informantene ble rekruttert via ledere for ulike tjenester innen rus og psykisk helse. Lederne sendte informasjonsskriv til erfaringskonsulenter i sine tjenester og førsteforfatter kom deretter i kontakt med dem som samtykket til å delta i studien. Etter gjennomføring av det første intervjuet fikk rekrutteringen preg av en snøballeffekt, der erfaringskonsulenter som hadde deltatt i studien, delte informasjon om studien i sosiale nettverk for erfaringskonsulenter. Potensielle informanter kom deretter i kontakt for informasjon om studien og vi foretok kvalitetssikring av informanter ut fra kriterier for deltakelse. Dette var egen ruserfaring, ansatt som erfaringskonsulent i over et år, og at de gjennom sin stilling hadde kontakt med personer med rusproblemer.

Vi har gjennomført fire kvalitative fokusgruppeintervjuer med totalt 15 erfaringskonsulenter med erfaring med bruk av illegale rusmidler. Informantene var 11 menn og fire kvinner ansatt i kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, frivillig og privat sektor i en stor norsk kommune. Hovedvekten, 11 av informantene, var i 30- og 40-årene, en var yngre og tre var eldre. De aller fleste hadde vært rusfrie mellom tre og seks år, mens en hadde vært rusfri i over et år. 13 av erfaringskonsulentene hadde vært ansatt i over tre år. 12 av 15 erfaringskonsulenter oppga at de hadde fullført videregående opplæring eller høyere utdanning. De fire fokusgruppene ble satt sammen på tvers av tjenestenivåene, og gjennomført etter hvert som erfaringskonsulenter meldte seg til studien. Noen kjente hverandre eller hadde møtt hverandre på samlinger for erfaringskonsulenter. Utvalget representerer mangfold med tanke på variasjon i tjenestested, alder og kjønn.

Gjennomføring

Intervjuene ble gjennomført vår og høst 2019. Vi gjennomførte totalt fire fokusgruppeintervjuer med tre-fem deltakere i hver gruppe. Vi benyttet en semistrukturert intervjuguide med åtte spørsmål innenfor temaene; suksesskriterier og hindringer for å komme i gang med aktivitet, tjenesteyteres bistand til den enkelte i deres bedringsprosess, forventninger til brukerne, hvordan etablere et rusfritt nettverk, og erfaringskonsulentens rolle. Spørsmålene gav retning til diskusjoner i gruppen. Moderator bidro med å sikre aktiv deltakelse fra alle og flyt i diskusjonen. Diskusjonene var gjennomgående gode, men dialogen fungerte særlig bra i de minste gruppene ved at deltakerne da fikk komme til i større grad. Det ble også lettere for moderator å anvende dialogisk validering, i form av å reflektere rundt det som informantene formidlet, for å sikre lik forståelse av det som ble formidlet (jmfr. Malterud, 2017).

Analyse

I etterkant av hvert intervju ble lydopptakene transkribert og kodet gjennom systematisk tekstkondensering (Malterud, 2017). Førsteforfatter leste gjennom transkriberingene flere ganger for å få et helhetsbilde (trinn 1). Deretter ble sentrale tema klassifisert i koder. Materialet ble gjennomgått linje for linje for meningsbærende enheter, og ble kopiert inn i et eget dokument (trinn 2). I tredje trinn ble den sorterte informasjonen abstrahert ved å identifisere og kode de meningsbærende enhetene. Hver kodegruppe ble gjennomgått og fordelt i to til seks subgrupper. Deretter skrev vi kondensater for hver subgruppe og valgte ut sitater som representerte erfaringskonsulentenes budskap. I fjerde trinn ble kondensatene sammenfattet til en sammenhengende tekst.

De endelige kodene i masterstudien ble: «sikre bolig og økonomi», «utvikle identitet og sosialiseringsferdigheter», «likeverdig relasjon», «realistiske krav og forventninger» og «brobygger til aktivitet». I denne artikkelen undersøker vi det som omhandler identitetsutvikling. Vi gikk gjennom og re-analyserte datamaterialet på nytt, særlig fra koden «utvikle identitet og sosialiseringsferdigheter». Innsikter fra koder som omhandlet hvordan personer med rusproblemer har behov for å bli møtt, og temaet deltakelse i aktivitetstilbud, er også inkludert som viktige for å utvikle positiv selv-identitet som rusfri. I arbeidet med re-analysen har vi utviklet kodene: «å vende skam til stolthet», «å bli møtt som et menneske», «utvikling av språk og samtaleferdigheter» og «aktivitet og nettverksbygging».

Refleksivitet, relevans og validitet

Førsteforfatter er utdannet sosionom og har mange års arbeidserfaring fra rusfeltet, men hadde lite kjennskap til erfaringskonsulenters arbeid i forkant av studien. Erfaringene som informantene formidlet ledet til nye innsikter om tjenestetilbudet; blant annet om at erfaringskonsulenter mente at fagpersoner hadde manglende omsorg for brukerne. Denne innsikten bidro til viktige refleksjoner om hvorfor fagpersonell ofte ikke når fram til brukerne, og om at tjenestenes rammer og regler noen ganger overskygger fagfolkenes intensjon om å hjelpe.

Utvalget er variert i alder, kjønn og tjenestested, samtidig som de har felles erfaring knyttet til omfattende bruk av illegale rusmidler. I innhenting av data i fokusgruppene anvendte førsteforfatter refleksjoner for å bidra til god fellesforståelse mellom forsker og deltaker. Gjennom å benytte Malteruds analysemetode genererte vi koder som representerte erfaringskonsulentenes budskap. Studien har et spesifikt geografisk nedslagsfelt og det kan finnes variasjoner knyttet til implementering av erfaringskompetanse i tjenestene som ikke er fanget opp i denne studien. Vi vurderer likevel at studien har overføringsverdi knyttet til erfaringskonsulent-rollen og til arbeid med identitet i tjenestene i norsk kontekst.

Etikk

Studien er forskningsetisk vurdert og behandlet av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (meldeplikt). Gjennom godkjenning fra NSD er informantene sikret at data som blir gjengitt i forskningsrapport er anonymisert slik at enkeltpersoner ikke gjenkjennes i publikasjon. Informasjon til deltakerne om mulighet for å trekke seg fra prosjektet er formidlet muntlig og skriftlig gjennom informert samtykke. I starten av hvert fokusgruppeintervju gikk vi igjennom informert samtykke i tillegg til at det ble gitt informasjon om taushetsplikt. Dette for å sikre trygg deltakelse og ivaretakelse av opplysninger som kommer fram under fokusgruppeintervjuene. For å sikre anonymitet er navngitte tjenester anonymisert.

FUNN

I det følgende presenterer vi funn fra studien med spesiell vekt på hva erfaringskonsulentene mener er viktig for at personer med rusproblemer kan utvikle positiv selv-identitet. Dette blir presentert under overskriftene: Å vende skam til stolthet, å bli møtt som et menneske, utvikling av språk og samtaleferdigheter, og aktivitet og nettverksbygging.

Å vende skam til stolthet

Erfaringskonsulentene formidlet at personer med rusproblemer ofte har erfaringer med uønskede og uverdige hendelser og at de kan ha problemer med å akseptere og tilgi seg selv. Erfaringskonsulentene vektla støtte til å bearbeide slike hendelser og se dem i sammenheng med tidligere livserfaringer, diagnose og avhengighet til rusmidler. De var opptatt av at avhengighet til rusmidler må bli ansett på lik linje med andre avhengigheter som det er knyttet mindre stigma til. I det daglige arbeider de aktivt med at brukerne skal oppnå trygghet og aksept for seg selv og egen bakgrunn.

Erfaringskonsulentene la vekt på nødvendigheten av at brukere blir oppfordret til å legge bort selv-stigmatiserende merkelapper. Dersom brukere snakker nedlatende om seg selv, er det viktig at tjenesteytere utfordrer dem på dette og hjelper dem med å utvide sitt perspektiv. En av erfaringskonsulentene sa:

«Jeg regner med at alle vi som har ruset seg har kjent på depresjon. Da spiller det ingen rolle om andre sier at du er et godt menneske, for det eneste som betyr noe er den måten du ser på deg selv. Og det begynner i det små. Du må bare prøve å fokusere på det positive. Pushe deg selv hver eneste dag. Litt sånne småting, som: i dag er jeg glad jeg har gått på tur, at jeg klarte å gå den turen. Jeg klarte å ha en samtale uten å fortelle noen at jeg var rusavhengig (...). Ikke kall deg selv narkoman og narkis eller vanvittig dømmende ord. Jeg sier at jeg har hatt et problemfylt forhold til rus. Jeg er et menneske, jeg er ikke en narkoman» (Intervju 4).

En annen erfaringskonsulent fulgte opp samtalen slik:

«Jeg sier stort sett til alle at jeg har vært rusavhengig, men det er fordi, for meg så har det at jeg har vært rusavhengig og at jeg har kommet meg ut av det, og jeg har klart det jeg har klart. Det er kjempestort. Det er mer enn alle andre jeg kjenner har fått til (latter). Jeg er kongen på haugen» (Intervju 4).

Det varierer hvordan den enkelte håndterer egen bakgrunn etter at de har blitt rusfrie, hvor åpne de er om egen fortid og hva de velger å dele i møte med nye mennesker. Flere av erfaringskonsulentene fortalte at de var stolte over sin egen mestring og hvordan de hadde oppnådd positiv selv-identitet som rusfri. En av erfaringskonsulentene som er sitert ovenfor fremhever sine styrker og egen innsats i bedringsprosessen, og er stolt over seg selv og sin egen identitet.

Erfaringskonsulentenes uttalelser viser at de er opptatt av å ha en positiv tilnærming i oppfølging av andre brukere for å hjelpe dem til å få et mer positivt syn på seg selv og livet. De utfordrer brukerne med å spørre hvordan brukerne oppfatter erfaringskonsulentene som også har ruserfaring. Intensjonen er å hjelpe brukerne med å føle aksept for seg selv og sin egen bakgrunn. Erfaringskonsulentene anbefaler brukerne strategier de selv har anvendt i sin bedringsprosess, for eksempel å skrive lister med det de er takknemlig for og å si positive ting til seg selv i speilet. Veien til å oppnå et mer positivt syn på seg selv er en prosess som tar tid, og krever at tjenestene har en positiv tilnærming. Flere forteller at det er mye søkelys på diagnose og risikofaktorer i tjenestene. De prøver selv å snakke mindre om dette og heller løfte fram personens styrker:

«Det er veldig fokus på risikofaktorer. Det prøver vi (…), å ikke ha det fokuset på alt som er vanskelig, alt som er utfordrende, og alt som er risiko og alt som er farlig og skummelt. Men ha like mye fokus på det som er bra og det som er hver enkelt sine styrker. Hva er du flink til, hva kan du? Hva kan du prøve å få til? (…) Jeg har utrolig mye tro på at om du prøver å snu ting til det positive så blir du også mer positiv» (Intervju 4).

Erfaringskonsulentene trekker fram at det er positivt å gi praktisk støtte: som å følge til aktiviteter, hjelp til å flytte og å følge i situasjoner som kan være utfordrende. Praktisk støtte er en integrert del av bedringsprosessen som kan bidra til at brukeren etter hvert blir tryggere på seg selv og kan mestre hverdagslige situasjoner.

Å bli møtt som et menneske

Informantene legger vekt på at å legge til grunn en likeverdig relasjon mellom tjenesteyter og bruker er viktig for brukerens bedringsprosess. Følgende intervju illustrerer hvordan erfaringskonsulentene hadde opplevd å bli møtt med en «ovenfra og ned holdning» i sin egen bedringsprosess:

«Jeg har alltid reagert veldig på den ovenfra- og ned holdningen. Jeg som menneske - møter systemet. Da har jeg opplevd at jeg ikke har møtt sosialarbeidere som mennesker med egne hverdager og sine egne utfordringer. Jeg har møtt dem som representanter for et system. Et lite menneske mot et veldig stort byråkrati – et veldig stort system. Du blir så upersonlig-gjort. Jeg tenker at likeverdighet er viktig» (Intervju 2).

Lignende refleksjoner viser at flere ikke har opplevd å bli møtt som et likeverdig menneske, eller at de ikke har oppfattet at tjenesteyterne var genuint opptatt av dem. Utvikling av en god og tillitsfull arbeidsallianse fordrer at tjenesteyteren møter brukeren med åpenhet og nysgjerrighet. Kontakten må være preget av respekt, og brukeren må føle seg sett og akseptert som et menneske. Dette fordrer at tjenesteyteren i det første møtet viser interesse for hvem brukeren er som person. Erfaringskonsulentene hevder at diagnose og utfylling av kartleggingsskjema tar for stor plass i tjenestene i dag.

I samtlige fokusgrupper understreket erfaringskonsulentene et ønske om at tjenesteyter yter det lille ekstra. Det handlet om at tjenesteyterne våger å være personlige og deler litt fra sitt eget liv. Konsulentene opplevde at tjenesteytere ofte er redd for å bli stemplet som uprofesjonelle, og at de derfor unngår å være personlige. Erfaringskonsulentene mente det bidrar til en mer likeverdig relasjon hvis tjenesteyter kan fortelle om sin egen familie og om utfordringer i eget hverdagsliv: «Vi er mennesker her – som alle prøver å finne ut av livet» (Intervju 2).

For den enkeltes personlige utvikling er det nyttig å høre hvordan andre uten ruserfaring har mestret sine liv. Dersom brukerne får møte flere tjenesteytere på denne måten, kan de lære av hver enkelt og utvikle strategier for å mestre eget liv. Brukeren kan for eksempel være interessert i tjenesteyterens erfaringer med å bygge nettverk. Erfaringskonsulentene var opptatt av at tjenesteyterne er ærlige overfor sine brukere, for eksempel at det er lov for tjenesteytere å si at de har en dårlig dag. Brukerne mobiliserer fasader dersom de opplever at de snakker med det perfekte mennesket.

Utvikle språk og samtaleferdigheter

Sosialisering i rusmiljø setter ofte sitt preg på språklig praksis. Erfaringskonsulentene trakk fram at personer med rusproblemer har behov for å utvikle språket som en del av bedringsprosessen. Med språkutvikling mener de både utvidelse og endring av vokabular og sosiolekt. Erfaringskonsulentene fremhevet utvikling av språket som en viktig faktor for å komme i kontakt med andre mennesker uten ruserfaring og for å mestre sosial angst. Første steg for å utvikle språket er å bli bevisst hvordan en snakker. Strategier som erfaringskonsulentene selv har brukt for å utvide ordforrådet er å observere hvordan andre snakker, å lese bøker og å se filmer. Utvikling av språk handler om å kunne føre en samtale som ikke omhandler rus. Flere av erfaringskonsulentene beskrev hvilke utfordringer de har hatt med å føre dagligdagse samtaler. For noen av erfaringskonsulentene bidro dette til angst for å spise sammen med og å samtale med kollegaer når de deltok på etterverntilbud eller arbeidstiltak, som en sa:

«De tre-fire første månedene jeg jobbet der holdt jeg helt kjeft. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle snakke. Jeg kunne begynne med en helt vanlig samtale med hva vi gjorde på i går, og det kunne jeg i mitt hode få til å bli en russamtale. Selv om jeg ikke hadde ruset meg, så hjernen min bare koblet det til det. Så jeg fikk litt angst for å snakke med kolleger» (Intervju 4).

Erfaringskonsulentene peker på at tema i behandling i hovedsak er knyttet til rus, og at brukerne i mindre grad lærer om hverdagstemaer. I enkelte behandlingstilnærminger er rus sterkt knyttet opp til identitet. Erfaringer fra deltakelse i NA (Anonyme narkomane) er at de blir opplært til å presentere seg med navn og at de har vært rusavhengig. Dette bidrar til at brukeren opprettholder en identitet knyttet til rus, noe som gir utfordringer i møte med nye mennesker:

«Det har jo vært identiteten. Når du møter nye mennesker så er det: «Hei, jeg heter … og jeg jobber med det og det». Men har du en rushistorikk så er det «Hei, jeg heter Katrine og jeg har vært rusavhengig». Vi har jo ikke noe annen identitet. Så du begynner på null holdt jeg på å si. Så det og gjør det veldig vanskelig å komme i kontakt med andre mennesker. Hvordan introduserer du deg selv? Hva sier du? Hva sier du ikke?» (Intervju 4.)

Flere informanter hadde inntatt nye sosiale roller som forelder eller hundeeier. De erfarte at det ble lettere å kommunisere med andre mennesker når de inntok slike roller:

«Når du får deg en hund så må du også ut og preike med folk. Hvis ikke er du kjemperar. Og da lærer du også å snakke med vanlige mennesker. (…) Når noen har lyst til å klappe hunden din så kan du ikke bare si: «Jeg er en heroinist som har vært nykter så og så lenge». Du må lære deg litt normale samtaler» (4. intervju).

Sitatet illustrerer hvordan erfaringskonsulentene hadde opplevd at de i rollen som hundeeiere kom i situasjoner hvor de hadde dialog med andre mennesker. De fikk øve seg regelmessig på å snakke med andre, samtidig som ubehaget ble mindre når fokuset var mer på hunden enn på dem selv. Lignende erfaringer ble trukket fram om rollen som foreldre. Foreldre får naturlige arenaer hvor en kan bli kjent med andre mennesker, som lekeplasser, barnehage, skole og fritidstilbud. De fremmet deltakelse i aktivitetstilbud som en viktig læringsarena for å utvikle samtaleferdigheter og bli trygge på seg selv. Samtaler mellom mennesker med like interesser kan gi positiv emosjonell energi som er viktig for hvordan den enkelte oppfatter seg selv.

Aktivitet og nettverksbygging

Erfaringskonsulentene fortalte at deltakelse i aktivitetstilbud er en god arena for å bygge et rusfritt nettverk. Introduksjon til nye miljøer kan bidra til at den enkelte kan utvikle positiv selv-identitet som rusfri.

Erfaringskonsulentene mente det er et godt tidspunkt å introdusere aktivitetstilbud når brukeren er i behandling, og de så aktiviteter som en viktig del av et behandlingsopplegg. Selv hadde de ulike erfaringer med aktivitetstilbud mens de var i døgnbehandling. Noen fortalte at ansatte fra aktivitetstilbud besøkte institusjonen og at de fikk besøke de ulike tilbudene. Andre, som ikke fikk mulighet til å orientere seg om aktiviteter, opplevde at det var vanskelig å komme i gang etter behandlingsoppholdet.

Flere av erfaringskonsulentene påpekte at det er viktig å løfte blikket utover de etterverntilbudene som er etablert for personer med rusproblemer. De mente det var behov for å tilby andre og mer varierte muligheter for brukerne:

«Det passer ikke alle å gå på disse ettervernstilbudene. Jeg kjente og veldig på det at når jeg har prøvd å etablere nye nettverk, har jeg hatt behov for å få distanse til ruslivet og prøve meg på helt andre arenaer» (Intervju 2).

«En må se an hvem en har som klient. Jeg husker det var en vi hadde på jobben som aldri hadde vært i et rusmiljø. Jeg tror han hadde vært alkoholiker i et år eller noe sånn, men aldri vært i et miljø. Han visste ikke hva rus var egentlig. Ettervern er veldig bra, og noen begynte å pushe på at han måtte på MO senter. Da tenkte jeg litt for meg selv at dette er ikke bra. Han som aldri hadde vært i rusen skulle begynne å henge med mange andre med et rusproblem. Gjerne ikke det beste for han» (Intervju 4).

Sitatene peker på at det er behov for økt kunnskap om aktivitetstilbud for personer med rus- og psykiske helseproblemer for å matche brukere til tilbud som passer deres behov. I etablerte etterverntilbud møter brukerne personer med samme bakgrunn som dem selv. For noen kan det være utfordrende, spesielt i situasjoner hvor deltakere begynner å ruse seg igjen. I den enkeltes bedringsprosess er det viktig å lære av andre som ikke har hatt et problemfylt forhold til rus. Flere av erfaringskonsulentene beskrev egne nettverk som sårbare fordi de alle har utfordringer knyttet til ruserfaring, men at de i nettverket samtidig har støtte i hverandre.

DISKUSJON

Innledningsvis i artikkelen reiste vi spørsmålet: hva vektlegger erfaringskonsulenter som viktig for at personer med rusproblemer kan utvikle positiv selv-identitet i sin personlige bedringsprosess? Med utgangspunkt i presentasjonen av funn vil vi diskutere hva som bidrar til en styrkebasert og personlig tilnærming, og betydningen av aktivitetstilbud og aksepterte roller. Avslutningsvis vil vi drøfte ulike dilemmaer med integrering av erfaringskompetanse.

Styrkebasert og personlig tilnærming

Studien har vist at erfaringskonsulentene legger vekt på at utvikling av positiv selv-identitet får større plass i behandling og oppfølging. Opparbeiding eller gjenvinning av positiv identitetsfølelse og selvtillit er sentralt i recovery-orientert praksis. For noen handler det om å få en ny identitet og oppdage sitt nye jeg, mens andre søker å finne tilbake til sin tidligere sosiale identitet og selvfølelse (Leamy et al., 2011). Selvutvikling og verdsetting av seg selv blir også i andre undersøkelser fremhevet som en del av bedringsprosessen. Selvutvikling innebærer å leve i tråd med sine verdier, utvikle sine kognitive evner og å oppdage egne ferdigheter. Å sette pris på seg selv, og å våge å komme fram og akseptere fortiden er en del av det å utvikle seg selv som person (Brekke et al., 2017).

Analysen gir innsikt i erfaringskonsulentenes tilnærminger til å vende skam til stolthet hos personer med rusproblemer. Erfaringskonsulentene viser til erfaringer med at tjenesteytere noen ganger bidrar til å forsterke identiteten knyttet til rus, noe som illustrerer «sosialt stigma» (jfr. Goffman, 1963) og som gir negativ emosjonell energi (jfr. Collins, 2014). En årsak til at tjenestene vektlegger diagnose kan være at de i større grad arbeider ut fra en klinisk tilnærming til begrepet recovery, framfor personlig recovery.

Erfaringskonsulentene er i sitt arbeid opptatt av å ha en positiv tilnærming i brukerens bedringsprosess. På den måten søker de å hjelpe brukerne å bryte med selv-stigma og de-evaluerende atferd. Som påpekt av Bird et al. (2014) har personer med rusproblemer behov for å se seg selv som mer enn sin diagnose. En del av prosessen med å gjenvinne en positiv selvfølelse er å overvinne stigma. Erfaringskonsulentene mener det må settes søkelys på hvordan tjenesteyterne omtaler personer med rusproblemer. Atayde et al. (2021) skiller mellom begreper hvor sykdommen eller personen presenteres først. De påpeker at omgivelsene vil bidra til å opprettholde stigma ved å anvende begreper som starter med avhengighet, som eksempelvis rusmisbruker.

En viktig forutsetning for at personer med rusproblemer skal utvikle en positiv selv-identitet er at tjenestene evner å innta en styrkebasert tilnærming, framfor å legge vekt på lidelser og utfordringer. En slik tilnærming vil i tråd med recovery-orientert praksis vektlegge brukerens ressurser, kompetanse, ønsker og drømmer (Karlsson & Borg, 2017). I tillegg er hverdagssamtalen viktig for at den enkelte skal bli trygg i sosiale settinger med andre.

I fokusgruppene trekker deltakerne frem at styrkebasert oppfølging blir nært knyttet til sosial og praktisk støtte, for eksempel å følge til aktiviteter, hjelp til å flytte og til følge i situasjoner som genererer angst. Andre praktiske tilbud kan være hjelp til å komme til avtaler, til å handle og til å utføre husarbeid. Dette stemmer overens med funn i andre studier; Watson (2019) viser til at erfaringskonsulenter benytter sosiale interesser og praktiske oppgaver til å trekke fram brukernes styrker, og Borg et al. (2017) påpeker at praktisk støtte bidrar til at brukeren blir tryggere på seg selv og mestrer hverdagslige situasjoner bedre. Det kan igjen bidra til at brukeren kommer et steg nærmere deltakelse i samfunn og det sosiale liv, og det kan forsterke deres identitet som medborger.

Kontakten mellom tjenesteyter og bruker er en viktig arena for læring. Det forutsetter at tjenesteyter bruker sin personlige kompetanse i arbeidet. Fagpersonell kan ifølge erfaringskonsulentene være ubekvemme med å være personlige i møte med brukerne. Dermed anvender de egen livserfaring i liten grad. Samtidig viser en studie av Klevan et al. (2018) at ansettelser av erfaringskonsulenter bidrar til at øvrige tjenesteytere deler mer av seg selv. Dersom tjenestene skal utvikle seg til å bli mer subjekt – subjekt orientert, må det være kultur for at også fagpersonell kan bruke sine egne erfaringer i arbeidet. Dette utfordrer de tradisjonelle profesjonsverdier og den fagkompetansen som preger tjenestene i dag. Erfaringskonsulenter anvender egne erfaringer for å sette seg inn i brukernes opplevelser og for å etablere en likeverdig relasjon bygget på verdier som likhet, følelsesmessig ærlighet, kjærlighet, ekthet og gjensidighet. Samtidig løftet studien til Watson (2019) fram at for stor nærhet til egenerfaring er en utfordring i arbeidet. Vi ser behov for faglig diskusjon om balansen mellom å være profesjonell, personlig og privat, for å sikre både ansatte og brukere.

Aktivitetstilbud og aksepterte sosiale roller

Deltakelse i aktivitetstilbud blir trukket fram som viktig for utvikling av samtaleferdigheter og for å bygge et rusfritt nettverk. Tilhørighet og aksept er viktig i bedringsprosesser. Å bidra i samfunnet og å bety noe for andre er assosiert med å føle seg verdifull, lykkelig og å ha godhet for seg selv og andre (Brekke et al., 2017, s. 15-19). I tillegg kan deltakelse i aktivitetstilbud gi nye ferdigheter og sosiale roller som bidrar til positiv selv-identitet (jfr. Brekke et al., 2017; Robertson et al., 2021).

Mennesker som er utsatt for et spesifikt stigma samles ofte i sosiale grupper. Dette skaper følelse av tilhørighet og mulighet for vennskapsdannelse (Goffman, 1963). Noen av erfaringskonsulentene mener at oppbygging av egne ettervernstilbud for personer med rusproblemer kan bidra til stigmatisering. De vektlegger brukernes deltakelse i aktiviteter som bidrar til integrasjon og tilhørighet i lokalsamfunnet, hvor også andre som ikke er utsatt for stigma deltar. Aktivitetstilbud for personer med ruserfaring bør derfor benyttes som en læringsarena og et steg på veien til lønnsarbeid og andre betydningsfulle fellesskapsarenaer. Hjelp til å komme i gang med aktiviteter trenger ikke nødvendigvis å være organiserte aktiviteter. Studien viser at sosiale roller som innebærer å ta vare på dyr, har stor betydning for å komme i kontakt med andre mennesker. Det gir muligheter til å trene på samtaleferdigheter, og kan gi innpass i nye miljøer hvor nære relasjoner kan etableres.

Dilemmaer med integrering av erfaringskompetanse

På tross av at erfaringskonsulentene fremdeles har et kritisk blikk på hvordan tjenestene er lagt opp i dag, løfter de fram at tjenestene som de arbeider i er på vei mot en mer recovery-orientert praksis. Det ansettes flere erfaringskonsulenter i alle ledd av tjenestene, og de har over tid fått mer betydningsfulle roller (Helsedirektoratet, 2014; Åkerblom et al., 2020). Vi mener at dette er et godt grunnlag for utvikling av tjenestene, men det reiser også dilemmaer knyttet til rekruttering og kompetanse. Et styrket brukerperspektiv kombinert med redusert innflytelse til fagpersonell kan ifølge Elvbakken og Malterud (2021) svekke akademisk kunnskap, ekspertisens innsikt og profesjonelle verdier. Dette gjelder spesielt dersom erfaringskompetanse erstatter, heller enn supplerer eksempelvis sosialfaglig fagkompetanse når stillinger lyses ut. Vi mener det framover er nødvendig med tydelige rammebetingelser og retningslinjer for hvordan integrering av erfaringskompetanse skal foregå, og økt bevissthet om hvordan tjenestene anvender erfaringskonsulentenes kompetanse. Dette kommer også fram i annen forskning (Mutschler et al., 2021; Weber, 2021; Åkerblom et al., 2020). Dersom erfaringskonsulenter får anvende sin erfaringskompetanse på egne premisser, vil deres rolle bidra til at de kan bevege seg fra en identitet forankret i skam og stigma, til å kjenne stolthet over hva de mestrer i egne liv. Det at de bidrar til at andre finner sin vei forsterker følelsen av stolthet.

Implikasjoner for praksis

Utvikling av positiv selv-identitet, å bryte ned skam og å utvikle språk og nettverksetablering, er ifølge erfaringskonsulentene forutsetninger for at personer med rusproblemer skal kunne integreres i samfunnets fellesskap. Disse dimensjonene må utkrystalliseres i konkrete tiltak. Eksempler på slike tiltak er at tjenestene inntar en styrkebasert og personlig tilnærming, med større blikk på personens styrker framfor lidelse og utfordringer. Bruk av personlig kompetanse vil bidra til å bygge kunnskap og gi brukerne ferdigheter til å utvikle språk, identitet og nettverksetablering. Aktivitetstilbud og arbeidstrening er viktige arenaer for dette; både tilbud som er etablert for personer med rus- og psykiske lidelser, og tilbud ellers i samfunnet.

Erfaringskonsulentene understreker både fagkompetanse og erfaringskompetanse som avgjørende i brukernes personlige bedringsprosesser. I arbeidet med å ansette flere erfaringskonsulenter er det viktig at erfaringskompetanse kompletterer og ikke erstatter fagkompetanse i tjenestene. I videre forsk-ning blir det viktig å studere hvordan innsikten fra erfaringskonsulentene utvider og utfordrer tradisjonelle profesjonsverdier og fagkompetanse.