Forsker på en av vår tids største tabuer

Tekst: Jathushiga Bridget Rajah

jbr@lomedia.no

Foto: Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Kojan vokste opp i det hun selv beskriver som et klassedelt samfunn. I det lille, tidligere gruvesamfunnet på Løkken i Sør-Trøndelag, bor det i dag snaut 1 300 innbyggere. Elva Raubekken renner gjennom bygda og deler den i to, både geografisk og sosialt. På den ene siden bodde de fine familiene, på den andre siden familiene som før arbeidet i gruvene.

– Jeg har nok bestandig vært opptatt av sosial urettferdighet, forteller Kojan.

Ikke planlagt å ta en doktorgrad

Kojan er utdannet sosionom og har blant annet arbeidet i sosial-, barneverns- og habiliteringstjenesten. Hun hadde ikke planlagt å ta en doktorgrad. Men da muligheten dukket opp med forskningsprosjektet Det nye barnevernet, klarte hun ikke å la være å søke.

Kojan ble innstilt som nummer to da hun søkte på den ledige doktorgradsstillingen, men nummer en takket nei.

– Det er merkelig hvor ofte hendelser som endrer ens livsretning virker så tilfeldige, sier hun.

Det var under arbeidet med dette prosjektet Kojan begynte å interessere seg for forholdet mellom sosial ulikhet og barnevernet.

Prosjektet var et samarbeid mellom Høgskolen i Sør- Trøndelag, Høgskolen i Lillehammer, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Nordlandforskning. Undersøkelsen ble ferdigstilt i 2015. Da hadde 723 familier fortalt om sin kontakt med barnevernet.

Snakkes ikke om sosial ulikhet

Det er en vanlig oppfatning det ikke finnes sosial ulikhet i Norge. Dette var noe av det Kojan oppdaget i sitt arbeid.

– Selv ikke casene jeg har snakket med tenker over at sosial ulikhet kan spille en rolle for situasjonen de befinner seg i, forteller Kojan.

I sitt arbeid har hun definert sosial ulikhet blant annet ut fra yrke, og hvilke muligheter folk har hatt til å være forbrukere. I et samfunn som det norske, hvor det er store materielle goder, kan reduserte muligheter til å være forbruker skape utenforskap. Videre kan sosial ulikhet også reflekteres i et kunnskapsgap.

– Det har skjedd en profesjonalisering av foreldreskapet, og her ser vi at det er et skille mellom ulike foreldregrupper, mener Kojan.

Profesjonaliseringen betyr at dagens foreldre er opptatt av pedagogiske praksiser overfor barnet. Men denne kunnskapen er knyttet til sosial bakgrunn og utdanningsnivå. Blant annet kjennetegnes middelklassefamilier ved intensiv oppfølging og dannelse av barna.

– Det er viktig at kunnskapen rundt pedagogiske praksiser beholdes, men formidles på et forståelig språk til alle, sier Kojan.

Ingen tryllestav

I sin forskning har Kojan sett at sosial ulikhet blant annet gjør seg gjeldende i barnevernets mest inngripende beslutninger om plassering av barn utenfor hjemmet. Barn som har foreldre uten arbeidstilknytning plasseres oftest i fosterhjem under tvang. Barna fra høyere klasser plasseres oftere med samtykke eller som en akutt beslutning.

Ifølge Kojan er det mange som overraskes over at sosial ulikhet slår inn i barnevernsarbeidet. Når hun forteller om forskningen sin, blir hun møtt med alvor, undring og spørsmål om hva man skal gjøre.

– Det finnes ingen tryllestav for hvordan vi løser sosial ulikhet, sier Kojan.

Hun har likevel noen tanker om hva som kan hjelpe.

– Bevisstheten om at sosial ulikhet kan slå ut på barnevernspraksisen, må være så innarbeidet at det sitter i ryggmargen hos sosialarbeideren, sier Kojan.

Dette mener hun må starte allerede med studentene.

Givende arbeid

Kontorpulten til Kojan er rotete, eller et kreativt kaos, som hun også kaller det. Da hun startet med doktorgraden hadde hun nidkjær orden på alle papirene i et eget arkiv.

– Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men på et eller annet tidspunkt sluttet jeg med det, sier hun. Arbeidshverdagen er variert, siden hun jobber 50 prosent som forsker og 50 prosent med undervisning ved NTNU. Noe av det hun liker best med å være forsker er at hun da får dra ut og snakke med mennesker om et tema hun brenner for. Også undervisningsbiten synes hun er givende.

– Når en student er på hugget og stiller et spørsmål som faglig utfordrer meg, da er det veldig gøy å være foreleser, sier Kojan.