JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bokanmeldelse

Fem måter å analysere tekst på

Cappelen Damm

10.06.2015
22.04.2022 11:05

Anmeldt av
Carl Christian Bachke

Dosent, Institutt for psykososial helse, Universitetet i Agder

carl.c.bachke@uia.no

Om boka

Øivind Bratberg (2014). Tekstanalyse for samfunnsvitere. Oslo: Cappelen Damm

Boka har vært lest høyt, et kapittel daglig på ferie i Spania, på ei strand under lyd av vind og lett bølgeskvulp. Innholdet generelt og utsagn spesielt ble livlig diskutert av anmelderne, en dosent i pedagogikk (D) og en master i teologi (M). Siden diskursen om bokas innhold er nøkkelen til vår merforståelse, har vi valgt å presentere bokanmeldelsen som en samtale mellom (D) og (M).

M: Hva handler boka om?

D: Den presenterer fem måter å undersøke budskapet i tekster på: Diskursanalyse, idéanalyse, innholdsanalyse, retorisk analyse og historisk kildegransking (kap.2-6). I kapittel 1 kobler Bratberg tekstanalyse til vitenskapsteori og gir råd om hvordan boka bør leses. I kapittel 7 foretar han en slags sammenligning mellom de fem analysemåtene.

Hva ved boka var vanskelig å forstå for en samfunnsengasjert teolog?

M: Språket var av og til lite tilgjengelig, særlig når han skriver om sitt eget fagfelt. Hans eksempler passer for statsvitere: For meg som teolog er de ikke alltid like forståelige. Sånn sett passer boka etter min mening for en snevrere leserkrets, og ikke for samfunnsvitere generelt. Eksempelvis benytter han innforståtte begreper som nodalpunkt uten å forklare det. Boka har imidlertid adresse til et bredt forskerpublikum. For å nå det burde språket vært mer lettfattelig.

Hva i boka finner du nyttig i eget forskningsarbeid? I undervisningen din?

D: Først og fremst at boka beskriver en bredde av tekstanalytiske tilnærminger, tenkt inn i samfunnsfaglig kontekst. Noen av beskrivelsene kjenner jeg igjen fra egen metodeskriving i publisert stoff. Følgelig kunne den ha vært referert til i disse avsnittene. I mitt videre forskningsmetodiske arbeid med tekster vil boka kunne brukes slik. I forhold til undervisning i forskningsmetode vil boka bli henvist til, men neppe brukt som primær pensumlitteratur i min setting med studenter i vernepleie/psykisk helsearbeid.

M: Hvorfor ikke det?

D: Som du sa ligger eksemplene langt fra min faghverdag. Dessuten finner jeg boka utydelig på hvordan den beskriver det verktøyaktige om hvordan gå fram ved bruk av de ulike analysemetodene. Forfatteren har avfeid «oppskrifter» ved mer å vektlegge at leseren kontinuerlig skal reflektere rundt tekster og tenkemåter, og premissene for dette. Det tror jeg mange med forskningsinteresse alt gjør, men samtidig er de på jakt etter noe håndfast i forhold til fremgangsmåter. Her har boka sviktet, etter min mening. Dessuten savner jeg en oversikt som sammenstiller de fem tilnærmingene på deres hovedkjennetegn, likheter, forskjeller og deres primære koblinger til vitenskapsteoretiske retninger.

Hva i boka gir deg noe til egen forskning?

M: Kapittel 6 om historisk metode er nok mest relevant for meg nå i mitt neste arbeid. Kanskje jeg kunne blitt inspirert av Bratbergs tanker om idéanalyse i min masteravhandling? Han har en del bra momenter innenfor tekstanalyse som jeg ikke har sett i andre bøker.

D: Hvilke deler av boka opplevde du som innholdsmessig klar og tilgjengelig? Hvilke forbedringspunkter ser du?

M: Eksempelvis kapittel 6 om historisk metode og deler av kapittel 7 hvor analyser blir sammenholdt. Forfatteren kunne sagt det samme færre ganger og med færre ord. Han kunne vært mer direkte og konkret. Han kunne kanskje også gått dypere inn i temaene for å dekke målgruppens behov. Boka kunne med fordel startet med «tips til hvordan man skal lese boken». Trolig ville den tjent på å ha en sammenlignende oppsummering, i form av en skjematisk oversikt i siste kapittel.

Hvilke forbedringspunkter ser du?

D: Mye av det samme. I tillegg et glossar som forklarer sentrale begreper, og spørsmål og oppgaver til hvert kapittel som en hjelp til refleksjonen og læringen. Spørsmål stimulerer gjerne både lesende fagfolk og studenter. Kanskje det kunne redusere vår opplevelse av at boka er uoversiktlig, og minske følelse av at «the answer is blowing in the wind»?

10.06.2015
22.04.2022 11:05