Fagbok om barnvernsarbeid, kvalitet tvers gjennom

Liv Marit Kleppe

Klinisk spesialist i barn og unges psykiske helse, høgskolelektor, HVL campus Sogndal

Limak@hvl.nO

Boken inneholder 18 kapitler og er ment å være en grunnbok for studenter ved barnevernspedagog-utdanningen. Den er inndelt i 3 deler. Del 1 handler om barnevernspedagogens historikk og kunnskapsgrunnlag. Del 2 handler om barnevernspedagogens forståelseshorisonter og del 3 handler om barnevernspedagogen som profesjonsutøver. Grunnboken er en av få bøker som er skrevet hovedsakelig av og for barnevernspedagoger.

Boken er bygget opp svært strukturert hvor alle kapitlene følger en pedagogisk form med tydelige mål for hvert kapittel som alltid avsluttes med oppsummering av innholdet. Det gjør at boken fremstår som helhetlig selv om den er skrevet av 18 ulike fagpersoner. I tillegg er det lagt ved spørsmål til refleksjon etter hvert kapittel. På den måten får man testet ut om man har fått med seg det vesentlige fra hvert kapittel før man går videre.

Redaktørene av boken sier at målet med boken er at bidragene skal kvalifisere barnevernspedagoger til å foreta gode kritiske, juridiske, verdimessige og faglige vurderinger. Kapitlene i boken skal også være relevante uansett hvor du jobber. De beskriver viktige kompetanseområder en barnevernspedagog kan trenge enten man jobber i den kommunale barnevernstjenesten, ved private eller offentlige institusjoner eller i et tiltak som for eksempel følger opp enslige mindreårige.

Boken starter med to hilsener som er skrevet av barn og foreldre med erfaringer fra barnevernet. Både foreldre fra Erfaringsformidlergruppa i Stavanger, en gruppe foreldre som har eller har hatt kontakt med barnevernstjenesten, og barn fra Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB), en organisasjon for og av barnevernsbarn, formidler synspunkter og råd til deg som arbeider i barnevernet. Budskapet fra begge gruppene er et ønske om å få tilgang til rett hjelp til rett tid gjennom et godt samarbeid, hvor både barn og foreldre får mulighet til å være aktive deltakere i eget liv.

DET ER VANSKELIG  å trekke fram enkeltkapitler, rett og slett fordi alle kapitlene er viktige og holder høy kvalitet. Likevel velger å trekke frem enkelte kapitler jeg har hatt spesiell glede av å lese. I kapittel 2 har Veronika Paulsen og Ingunn Studsrød fokus på ulike barneperspektiver og hvordan det påvirker i hvilken grad barn blir sett på som selvstendige individer med egne rettigheter. Barnet har behov for både beskyttelse, omsorg og deltakelse. Barnevernsarbeiderens oppgave blir å reflektere kritisk til når og hvorfor vi gjør som vi gjør, og hvilke følger dette kan få for barnet.

Kapittel 6 handler om refleksjon er skrevet av Sigrid Nordstoga. Kapittelet setter fokus på barnevernsarbeid som et komplekst felt, om kunnskapsgrunnlagene og om hvilke verdivalg barnevernsarbeideren tar. Forfatteren drøfter spesielt fire tilnærminger til refleksjon; teknisk, praktisk, kritisk og profesjonell eksistensiell refleksjon.

Kapittel 7 er skrevet av Hulda Mjøll Gunnarsdottir og Ingunn Studsrød. Forfatterne setter søkelys på hvordan du kan forstå den emosjonelle dimensjonen som utøvende barnevernspedagog. Forfatterne gjør rede for hvordan utfordrende emosjonelt arbeid kan ha mulige negative konsekvenser i form av utbrenthet og omsorgstretthet. Kapittelet avslutter med hvordan du selv og ledelsen kan bygge opp under positive forhold og skape mestring ved å legge til rette for kollegastøtte, veiledning og opplæring. Dette er kunnskap jeg gjerne skulle visst mer om som nyutdannet sosialarbeider. I kapittel 15 skriver Karsten Brynildsrud om barnevernsarbeideren som retts-anvender. Forfatteren gjør rede for hvordan vi går frem for å ta rettslige avgjørelser, og hvilke overordnede normer og verdier som er særlig viktige å ta hensyn til ved bruk av barnevernsloven. Brynildsrud gjør rede for barnets- beste prinsippet, det biologiske prinsippet, det mildeste inngreps prinsipp og medvirkningsprinsippet. Forfatteren legger vekt på at hvilken egenvekt de ulike prinsippene får, vil variere fra sak til sak, og at det ikke er noe enkeltprinsipp som kan bestemme utfallet av saken alene. Selv ikke prinsippet om barnets beste.

VED Å SPESIELT TA FREM disse eksemplene fra boken håper jeg at jeg har vekket nysgjerrighet og interesse hos deg til å lese boken og gå dypere inn i de ulike temaene som boken tar for seg.

Selv om jeg har lest boken med et kritisk blikk har jeg funnet svært lite å sette fingeren på. Hvis jeg skal kritisere noe må det være tittelen, Barnevernspedagog, en grunnbok. Bokens innhold passer til flere profesjoner enn barnevernspedagogene. Jeg er redd for at tittelen kan føre til den ikke blir lest av studenter og fagfolk innenfor andre profesjoner som arbeider med barn, ungdom og familier som har kontakt med barnevernfeltet. Det er synd da dette er en bok som bør leses av mange.

Boken har til hensikt å gi både bakgrunnskunnskap for å forstå kompleksiteten i møte med sårbare barn og familier, og den gir kunnskap om hvordan man kan gå fram for å kunne møte den enkelte på best mulig måte. Den vil egne seg godt som pensum på en rekke utdanninger, enten i sin helhet eller i form av kapitler. Jeg håper at tittelen på boken vekker interesse for aktuelle lesere selv om de ikke er barnevernspedagoger.