JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bokanmeldelse

Et bidrag til refleksjon og debatt

Gyldendal

12.06.2013
25.04.2022 11:48

Anmeldt av
Sigrun Nilsen

Pensjonert førsteamanuensis, skribent og frilanser

sigrun.nilsen@hotmail.com

Om boka

Per Inge Bråtnes og Sissel Egden (red.). «Flerkulturell forståelse i praksis». Gyldendal 2012

BOKA FLERKULTURELL forståelse i praksis har sitt opphav i miljøet ved videreutdanninger i flerkulturell forståelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Redaktørene jobber begge som høgskolelektorer ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forfatterne henvender seg til studenter og profesjonsutøvere innenfor utdanningssektoren, i helse og velferdssektoren og annen virksomhet der et kulturelt mangfold preger arbeidshverdagen.

Boka består av tre deler. Del 1 inneholder fire kapitler om bakgrunn og begrunnelser for hvorfor studiet av flerkulturell forståelse er viktig i dagens Norge. Denne delen har en i hovedsak teoretisk og overordnet tilnærming til problemstillingene som reises og drøftes.

Del 2 består av ni essays som tar for seg ulike problemstillinger knyttet til bestemte praksisfelt eller jobbsituasjoner hvor flerkulturelle utfordringer og dilemmaer står i kø. Alle essayene er konkrete og praksisnære.

Del 3 er en presentasjon av et utvalg sentrale begreper knytta til teoretisk og praktisk tilnærming til flerkulturelle spørsmål.

I DEL 1 har redaktørene bidratt med to kapitler hver. Per Inge Bråtnes’ to kapitler dreier seg om hvilke spørsmål som bør reises i utdanning av studenter og praktikere som arbeider innenfor felt hvor målgruppene har ulike bakgrunn når det gjelder kulturer, etnisitet, religion, klasse og at de tilhører minoritetsbefolkningen. Han avslutter første kapittel med å skissere lærings- og holdningsmål for denne form for undervisning. Sitt andre kapittel som handler om livsløp og læring avslutter han med det han selv betegner, som paroler for pedagogikken i et flerkulturelt læringsmiljø.

Han reiser mange interessante problemstillinger underveis, drøfter ulike begreper og har en inngående diskusjon av hva kultur kan forstås som. Hvilke konsekvenser får ulike forståelser av kultur for enkeltindividet, profesjonsutøveren og samfunnet? Han viser til forskning om temaene. Innenfor forsknings- og praksisfeltet sosialt arbeid og sosialpedagogikk har det de siste årtier vært arbeidet med og publisert mange bøker og artikler om samme tema. For eksempel: Over profesjonelle barrierer av Eide, Qureshi, Rugkåsa og Vike (red.) og Integrasjon og mangfold av Kaya, Høgmo og Fauske (red.). En kan spørre seg om hvorfor ikke noe av dette materialet er nevnt. Ut fra denne anmelderens oppfatning har man innenfor dette profesjonsfeltet beskrevet utfordringer og utviklet metoder i både pedagogisk og praktisk tilnærming som er mer anvendbare og relevante enn de mål og paroler Bråtnes refererer til.

SISSEL EGDENS to kapitler er en bred innføring i og diskusjon av fenomener som globalisering og migrasjon i det moderne Norge. Hun beskriver hva det betyr å tilhøre en minoritet i perspektiv av begreper som integrering og diaspora. Videre er begreper som transportnasjonalitet og splittede lojaliteter drøftet i lys av enkeltindividets erfaringer. Også i disse kapitlene ville flere av perspektivene som trekkes opp i overnevnte bøker vært et nyttig supplement.

Det reises mange interessante problemstillinger i disse fire kapitlene. Det er ingen tvil om at spørsmålene som behandles er en sentral del av det kunnskapsgrunnlaget studenter og praktikere bør tilegne seg. Kunnskapsområdet er komplisert, motsetningsfylt og vanskelig. Det angår forholdet mellom nord og sør, forholdet mellom rike og fattige samfunn, forholdet mellom etniske grupper, samfunn og nasjoner, internasjonalt samarbeid, verdensøkonomien og ikke minst forholdet mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen i Norge, som ellers i verden. Å fange alle disse problemstillingene i fire korte kapitler, og drøfte dem slik at de kan være grunnlag for refleksjon og holdningsdannelse hos studenter og profesjonsutøvere er en pedagogisk utfordring og et dristig prosjekt.

Ut fra mine erfaringer både som forsker, lærer og profesjonsutøver vil jeg si at disse kapitlene både er for lange og for korte på en gang. Forfatterne kunne med fordel snevret inn temaene og heller knyttet konkrete eksempler til diskusjonene. Det holdt ikke at de noen få ganger viser til essayene i del 2 eller selv presenterer noen få overforenklede eksempler.

DEL 2 BESTÅR som sagt av ni essays som hvert er knytta til et bestemt praksisområde, konkrete utfordringer, dilemmaer eller uløste problemer yrkesutøveren står overfor.

Olav Kasin drøfter praktiske pedagogiske utfordringer i den flerkulturelle barnehagen. Dette essayet er, etter denne anmelderens personlige vurdering, bokas perle. Her er problemstilling og kontekst kort og klart presentert for så å bli drøftet opp mot relevant litteratur og ikke minst departementale føringer. Diskusjonen av kulturbegrepet blir interessant fordi det settes inn i en kontekst. Det beskrives hvilke dilemmaer ulike tolkningsalternativer og handlingsvalg medfører for ansatte, barn og foreldre.

Atle Eikeland drøfter plassering av barn med minoritetsbakgrunn i fosterhjem. Også her reises interessante spørsmål og dilemmaer. Ideelle fordringer vurderes og drøftes opp mot begrensninger i virkelighetens verden. Han viser hvorfor det er nødvendig at profesjonsutøveren må rangere verdier, det vil si at noen verdier tillegges mer vekt enn andre. Det medfører vanskelige valg som kan få skjebnesvangre konsekvenser for et barn og dets omgivelser.

Tone Horntvedt beskriver utfordringer yrkesutøvere og publikum møter når samfunnets behov for kontroll skal utføres overfor minoritetsbefolkningen. Hennes kontekst er tollvesenet, men mange av de dilemmaene hun beskriver er overførbare til andre profesjoner som også har kontrollfunksjoner, for eksempel saksbehandlere i Nav. Særlig er hennes diskusjon om rasisme interessant og lærerik. Her ligger mye stoff til refleksjon og ettertanke.

ADELHEID HUMMELVOLL Hillestads case er sykepleierstudenter som har praksis i Montenegro, hvor økonomiske rammer og kulturelle/faglige verdier og holdninger er forskjellige fra tilsvarende i Norge. Hvilke utfordringer møter de norske studentene og ikke minst deres kolleger og lærere i vertslandet? Hva er en profesjons oppgaver og begrensninger? Er disse oppgavene og ikke minst verdier overførbare fra samfunn til samfunn? Også dette kapitlet presenterer utfordringer og dilemmaer som er overførbare. Vi får her materiale å reflektere over, med hensyn til nyttig for lærere og utenlandske studenter i Norge og eller studenter med minoritetsbakgrunn, i Norge.

Cecilie Glomseth beskriver utfordringer i tverrkulturell veiledning innenfor Nav- systemet. Hvordan forklare og motivere til arbeid overfor personer med andre oppfatninger av både arbeidets betydning og hva et meningsfullt liv er? Hvordan «oversette» verdiene som arbeidslinja representerer for kvinner hvis mening med livet er å produsere barn og ta vare på hjemmet? Kan disse verdiene forenes?

Kirsten Skinstad van der Kooij og Joron Pihl drøfter pedagogiske utfordringer i undervisningen av minoritetselever på mellomstadiet, når flertallet av elevene i klassen har minoritetsbakgrunn. Spesielt interessant er beskrivelsen av det de betegner som litterasitesprosjektet «Multiplisitet, Myndiggjøring, Medborgerskap». Strategien er her å utvikle en lesekultur blant elevene ved å «bade» dem i litteratur.

ANNE BIRGITTA Nilsens spørsmål er: «Når snakker vi egentlig samme språk?» Hennes case er beskrivelsen av en rettsak mot en iraker, hvor et vitne for forsvaret ble innkalt for å gi en karakterbeskrivelse av tiltalte til hans fordel. Vitnet snakket godt norsk, men manglet en nyansering av språket som medførte en unyansert formidling av budskapet. Denne språklige begrensningen innbar at koder det er viktig å kjenne til både i norsk språkkultur og rettsvesenet ble mistolket av vitnet. Det førte igjen til at vitnet ble mistolket av retten. Nilsen hevder at en tolk ville kunne ha forhindret misforståelsene. Hun reiser her en sentral problemstilling, men jeg savner en diskusjon av hvilken rolle tolken i så fall skulle ha hatt? Ville en direkte oversettelse ha hjulpet? Mener hun at tolken også skulle være en «kulturoversetter», og er det ønskelig i en rettssal? Her er stoff for studenter til videre refleksjon og diskusjon.

Jonny Aasen har et essay om romfolket i Norge og utdanning. Han belyser romanifolkets historie kort, og tidligere norsk feilslått politikk overfor denne minoriteten. Hva har vi lært og hvilke utfordringer står vi overfor i dag? Dette essayet er for kort til å gi studentene tilstrekkelig kunnskap om utfordringer Norge står overfor i forhold til romfolket. Hans avgrensning til å drøfte utfordringer knyttet til utdanningsspørsmål er imidlertid en konkretisering som forhåpentligvis fører til at studentene får lyst til å utforske både egne holdninger og kunnskaper på dette området.

AVSLUTNINGSVIS vil jeg nevne Lars Gules essay om hijab i politiet. Dette skiller seg ut fra de andre essayene ved at det har en mer diskursiv form og er mer teoretisk fundert, selv om det også drøftes i forhold til et konkret case. Essayet er et skoleeksempel på en god pedagogisk presentasjon med faktaopplysninger, ulike aktørers vurderinger og argumenter pro et contra. Denne anmelderen savnet kanskje en sterkere vektlegging på bruk av hijab som en politisk og feministisk markør, med alle de motsetninger og dilemmaer det medfører for aktørene og ikke minst majoritetsbefolkningen. Av nyere litteratur som blant annet har en interessant analyse av nettopp dette perspektivet er Seyla Benhabibs Et annet verdensborgerskap.

DEL 3 ER Tone Horntvedts presentasjon av et utvalg sentrale begreper som drøftes mer eller mindre inngående. Det er ingen innledning til denne delen, så vi blir ikke kjent med forfatterens beveggrunner for nettopp dette utvalget av begreper. For meg står denne delen som et originalt og spennende grep på den ellers ofte kjedelige og meningsløse begrepsdiskusjonen som innleder teoridelen av en lærebok. Jeg oppfatter at forfatterens hensikt har vært å drøfte begrepene framfor å definere dem. Det er også lagt vekt på hvordan begrepene brukes. Her vil ikke studenter kunne hente ut en kort tolinjers begrepsdefinisjon til skriftlige arbeider, men blir selv nødt til å jobbe med egen forståelse av begrepet. I forhold til noen av begrepene er det føyd til referanser og anbefalt litteratur. Det kunne med fordel ha vært gjort til alle begrepene. For eksempel multikulturalisme som jo drøftes i innledningskapitlene. Kunne noen av temaene og diskusjonene i del 1 vært forkortet og flyttet til denne delen av boka?

Kort oppsummert vil jeg si at bokas styrke ligger i dens hensikt: Å reise spørsmål til drøfting, refleksjon og læring. Dette prosjektet gjennomsyrer alle delene av boka. Og med det lykkes forfatterne.

Del 2, praksisdelen, består av en rekke spennende, utfordrende og velskrevne essays fundert i praksisfeltet til profesjonsutøvere. Det som refereres av teori refererer ikke til bokas første del, men teori eller faglitteratur knyttet til sitt eget tema. Dermed står essayene som egne bidrag uavhengig av Del 1. Det er vel og bra, men svekker samtidig boka som et helhetlig prosjekt.

12.06.2013
25.04.2022 11:48