JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bokanmeldelse

Eldreomsorg som marked

Stockholm University

03.12.2014
22.04.2022 12:00

Anmeldt av
Kari Wærness

Professor emerita, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen

Om boka

Gabrielle Meagher og Martha Szebeheley (red.) (2013). Marketisation in Nordic eldercare, Stockholm Studies in Social Work 30. Department of Social Work, Stockholms University

I denne boka presenterer 17 forfattere, tre fra USA og Canada, en fra Australia og 14 fra de nordiske landene, resultater fra sitt forskningssamarbeid i The Nordic Research Network on Marketisation of eldercare (Normacare). Boka består av ni kapitler.

I kapitel 1 presenteres begreper og målsettinger for boka. I kapitel 2, 3, 4 og 5 presenteres ulike aspekter ved marketiseringen i henholdsvis Sverige, Finland, Danmark og Norge. Allerede overskriftene indikerer at utviklingen har vært noe ulik. For Sveriges del drøftes trender som konkurranse, valg og krav om sterkere regulering. Kapitlet fra Finland tar opp legale rammer, praksiser for outsourcing og den raske veksten i profittorienterte tjenester.

I kapitlet fra Danmark diskuteres fritt valg og søken etter effektivitet og kvalitet, mens kapitlet fra Norge handler om forutsetninger, trender og motstand.

I kapittel 6, 7 og 8 får vi presentert forskningsresultater fra Canada og USA, der marketiseringen har gått langt. Disse kapitlene har til hensikt å opplyse nordiske politikere og planleggere om uintenderte negative konsekvenser av omfattende marketisering. I kapitel 9 får vi en oppsummering av utviklingen i de fire nordiske landene med den talende tittel «Four Countries – four responses to the international trend of marketisation».

Det er interessant at ingen av disse fire landene, som deler en tradisjon av universelle, skattefinansierte eldreomsorgstjenester, ikke har unngått den globale bølge av marketisering og i de senere år har introdusert markedsinspirerte tiltak av ulikt omfang og karakter i disse tjenestene. Marketisering er her definert som enten outsourcing, basert på ulike former for konkurranse og modeller for frie brukervalg, eller innføring av praksiser fra den private til den offentlige sektor, ved for eksempel å skape «interne markeder» innenfor den offentlige sektor. Ulike varianter av slike former for marketisering har funnet sted i alle disse landene, og særlig i Sverige og Finland har vi fått en økning av private profittorganisasjoner som driver eldreomsorgstjenester. I Danmark har profittorienterte tjenester en viss betydning innen den hjemmebaserte omsorgen, mens privat institusjonsomsorg drevet av non-profit organisasjoner har en viss betydning både i Danmark, Finland og Norge.

Marketisering av omsorgs-tjenestene har blitt begrunnet både ut fra nyklassiske økonomiske teorier om at konkurranse mellom utførere vil føre til større effektivitet, og ut fra empowerment-teorier om at modeller for valg vil øke velferden for brukere, fordi selve det å kunne velge og skifte til andre om en er misfornøyd defineres som et velferdsgode.

I denne boka finner vi ikke presentasjon av studier som viser klare konklusjoner verken om kostnadsinnsparinger eller mer fornøyde brukere. I Sverige og Finland finnes noen få empiriske studier som ikke kan påvise kostnadsreduksjoner, i Danmark og Norge er det ikke foretatt slike studier. Når det gjelder kvalitet, definert som mulighet til å velge, har det foreløpig ikke kommet grundige studier som gir entydige svar om hvilken betydning det har for velferden om en kan få velge og hva slags valg det i så fall bør være snakk om. Om en kan velge mellom firmaer eller organisasjoner, men ikke kan velge mellom personer, har kanskje det å kunne velge svært liten betydning for hvordan hjelpen oppleves. Noen surveyundersøkelser har vist at brukere setter pris på å kunne velge, men på samme tid gir de uttrykk for at dette er vanskelig.

Boka er også opptatt av hva marketisering kan bety for omsorgsarbeiderne. Heller ikke på dette området finnes det klare konklusjoner på de studier som er gjort om arbeidsbetingelsene i henholdsvis offentlige, profittorienterte og non-profittorienterte eldreomsorgstjenester. Det er imidlertid påvist dårligere pensjonsordninger, relativt mer arbeid lønnet på timebasis og mindre opplæring i profittbaserte organisasjoner. At vi ikke enda har nordiske studier som klart påviser negative uintenderte konsekvenser av privatisering, gjør det verdifullt at en i boka har tatt med hva forskning i Canada og USA viser om dette.

For å dra noen mer presise konklusjoner om dette trenger vi imidlertid grundige studier fra våre nordiske land der offentlige velferdstjenester både har hatt og vel fortsatt har en helt annen tilslutning i befolkningen. Og på dette punktet skuffer denne boken. Om det ikke finnes omfattende forskning om konsekvenser av de senere års marketisering, kunne forskerne gått grundigere inn i de teoretiseringer om omsorg som er blitt gjort i de omfattende nordiske studier av den offentlige omsorgen, og som flere av forfatterne selv har vært med på. Med utgangspunkt i de til dels kritiske analyser av utviklingen av den offentlige omsorgen som er påvist i disse studiene, skulle det være mulig å si noe om hvor sannsynlig det er at marketisering vil styrke eller svekke ulike endringer som indikerer dårligere og dyrere omsorg. Den nordiske tenkningen på dette området er kommet mye lengre enn den som brukes i de utenlandske bidragene i denne boka. Samtidig støtter og styrker denne nordiske tenkningen de samme konklusjonene.

Ellers mener jeg boka hadde tjent på å ha blitt kortet ned. En god del av stoffet kunne vært flyttet til et appendiks. Ikke minst fordi, som vi blir gjort oppmerksom på, at det statistiske grunnlaget for sammenligning er svært mangelfullt, hadde det vært greit å få drøftingene av de mer ufullstendige statistiske data som det ikke er helt enkelt å tolke, flyttet ut av selve hovedteksten. Slik boka nå er utformet, krever den stor tålmodighet av leseren. Om en ikke har tålmodighet nok, kan en likevel ha godt utbytte av å lese enkeltkapitler.

03.12.2014
22.04.2022 12:00