Dilemmaer i sosialt arbeid synliggjøres i møte med etniske minoritetsfamilier

Anmeldt av
Nina Hermansen

Studieområdet for sosialarbeiderutdanninger, Høgskolen i Finnmark

nina.hermansen@hifm.no

Om boka

Marianne Skytte. Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk, 2. utgave, 2008

Marianne Skytte ønsker med denne boken å bidra til en kvalitetsheving innenfor sosialt arbeid. Forfatteren ønsker å bidra til kvalitetsheving gjennom teoretisk og empiribasert kunnskap som kan være til støtte i det sosialfaglige arbeidet med etniske minoritetsfamilier. Skytte mener at sosialt arbeid med etniske minoritetsfamilier ikke er forskjellig fra annet sosialt arbeid med utsatte barnefamilier, men at en trenger tilleggskunnskap som kan belyse ulike samfunnsmessige forhold som danner rammer for utøvelsen av sosialt arbeid overfor denne «gruppen”. Kunnskap om ulike samfunnsmessige forhold vil kunne medvirke til at barnefamilier med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, vil få et likeverdig tilbud med den øvrige befolkning i Norge gjennom likebehandling og anerkjennelse.

Boken Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid ble første gang utgitt på norsk i 2001. I 2008 kom en ny utgave på norsk på bakgrunn av den danske utgaven som ble revidert i 2007. Forfatteren Marianne Skytte er lektor Phd ved Institut for sociologi ved Aalborg Universitet. Marianne Skytte har sosialt arbeid og etniske minoritetsfamilier som sitt forskningsfelt, og har blant annet skrevet doktorgrad om fosterbarn med etnisk minoritetsbakgrunn. Hun har også mange års erfaring fra sosialt arbeid med etniske minoritetsfamilier fra kommuner i København amt. Hun underviser og holder kurs om dette tema også i Norge.

BOKEN BESTÅR av to deler. I den første delen presenterer Skytte teorier som belyser tematikker i sosialt arbeid i en majoritet - minoritets kontekst. Det er teoretiske bidrag som blant annet belyser ulike familie- og livsformer, aspekter ved identitetsprosesser og integreringsspørsmål. I den nye utgaven er den første delen utvidet med et innledningskapitel som gir leseren kunnskap om den sosiale situasjon og de strukturelle forholdene som setter rammer for minoritetsforeldre og -barns hverdagsliv og utviklingsmuligheter i Norge i dag. Sentrale momenter som belyses i denne delen er levekår, fattigdom, bolig, yrke og utdanning.

KAPITTELET OM identitetsaspektet belyser betydningen av å kunne reflektere over de særlige vilkårene som migrasjon og minoritetsposisjon påvirker den enkeltes identitetsutvikling og selvvurdering. Her viser Skytte i den nye utgaven til en interessant dansk undersøkelse (Møller og Skytte 2004) av etniske minoritetsforeldres fortellinger om livet sitt og plasseringen av barna deres utenfor hjemmet.

I fortellingen om Ayse, en kvinne oppvokst i Danmark med foreldre fra Midtøsten, blir vi kjent med hvordan Ayse konstruerer sin identitet og oppdragelsesverdier ulikt avhengig av hvilket sosialt miljø hun befinner seg i. Gjennom Ayses fortelling synliggjør Skytte kompleksiteten i en mors konstruksjon av sin morsrolle, og hvordan hun aktivt forholder seg til, og posisjonerer seg overfor, de verdiene og normene hun møter i de forskjellige sosiale sammenhengene hun inngår i. Denne fortellingen synes jeg fungerer som et godt eksempel på kunnskap Skytte mener bør inngå i den sosialfaglige forståelsen og vurderingen av foreldre som omsorgspersoner.

MED FOKUS på den voksnes identitetssituasjon hevder Skytte at kunnskap om og refleksjon over etniske minoritetsforeldres spesielle utfordringer, kan bidra til at sosialarbeideren utvikler et respektfullt møte og samarbeid med utsatte barns foreldre. I følge forfatteren er brorparten av endringene i den norske utgaven knyttet til synliggjøring av kontekstens betydning, en endring jeg synes fungerer utmerket. Jeg mener at å se barn og foreldre i de ulike sosiale sammenhengene de inngår i, samt helheten av de ulike faktorer som virker sammen og danner premisser for handling, bidrar til å forstå foreldres handlinger bedre. En kontekstuell forståelse synliggjør at mennesker handler rasjonelt ut fra den situasjon de er i. Migrasjon gir spesielle identitetsmessige utfordringer. Det kan blant annet være vanskelig å få bekreftet sitt selvbilde.

BOKENS ANDRE del omhandler eksempler på praktisk sosialt arbeid med etniske minoritetsbarnefamilier og drøfting av disse eksemplene ved hjelp av teoriene fra del 1. Her presenteres to barnevernssaker som omhandler familier fra Midtøsten hvor barna tvangsfjernes fra foreldrene. Skytte viser hvordan våre kategoriseringer, egenskapsforklaringer og stereotype forståelser av etniske minoritetsforeldre får konsekvenser i praktisk sosialt arbeid, og på måten sosialarbeidere handler på overfor de familiene det gjelder. Vi får eksempel på konsekvensene av at sosialarbeidere jobber ut fra stereotype forståelser av en familie fra Midtøsten: «en mor som er underlagt mannens luner, og derfor ikke har mulighet til å ta ansvar for begivenhetene i sitt eget og barnas liv» (2008:189) Sosialarbeiderens ensidige fokus på mor som undertrykt av far fremfor å vurdere mors omsorgskompetanse, får alvorlige konsekvenser og viser at kategorisering og stereotype forståelse av par fra Midtøsten hindrer sosialfaglig undersøkelse. Eksemplene viser hvor viktig det er å holde fast på fokuset om å situasjonsforklare personers vanskelige familiesituasjoner, og i å iverksette støttetiltak som tar utgangspunkt i sosialfaglig kunnskap.

OMSKRIVINGEN TIL norske forhold er gjort ved at en del av det sosialpolitiske og juridiske stoffet som er spesifikt dansk er utelatt, og ved at noe materiale om innvandrere og deres etterkommeres sosiale situasjon i Norge er tatt med. Her hadde det vært ønskelig at omskrivningen til norske forhold, også hadde vært knyttet til den norske samfunns- og fagdebatten om Norge som et flerkulturelt samfunn.

Boken henvender seg til sosionomer, barnevernpedagoger, førskolelærere, helsesøstere og andre som er engasjert i arbeid med etniske minoritetsfamilier. Forfatteren Marianne Skytte ønsker å heve kunnskapsnivået hos de som arbeider med etniske minoritetsfamilier, og jeg mener forfatteren bidrar med dette på en god måte. Det at den første norske utgaven av denne boken har vært brukt på ulike utdanninger i en årrekke, sier noe om at den egner seg godt som lærebok. Den nye utgaven vil i så måte fungere enda bedre da den i større grad viser til norske forhold og at tema i boken er stadig like aktuelle.

En interessant og engasjerende bok som anbefales!