«Definisjon av situasjonen»

Ingeborg Marie Helgeland

Høgskolen i Oslo, Avdeling SAM

ingeborgmarie.helgeland@sam.hio.no

Artikkel i PDF-format

Les artikkelen i PDF-format

William Isaac Thomas (1863 – 1947) var en av de sentrale amerikanske sosiologene på begynnelsen av det 19. århundret. Han var professor ved Universitetet i Chicago, hvor miljøet var ett av de fremste på den tiden når det gjaldt utvikling av samfunnsforskningen. Thomas var opptatt av å undersøke hva mennesker gjør, og hvilken mening det de gjør har for dem i ulike situasjoner. Han ville vite mer om hvordan folk forandrer seg. Han søkte kunnskap gjennom personers egne fortellinger, og vektla det subjektive perspektivet. Og han var opptatt av hvordan fattigdom legger begrensninger for enkeltmenneskets muligheter.

Som forsker var han banebrytende med sitt på den tid originale metodologiske perspektiv, med fokus på kvalitativ og eksplorerende forskning. Jeg ble opptatt av å sette meg inn i hans arbeider blant annet for å se om hans bidrag kunne inspirere min egen metodologiske tenkning og forskning om barn og unge som har opplevd omsorgssvikt og har problematferd (Helgeland 2007), et tema som også var ett av hans viktigste interesseområder. Min erfaring etter denne litteraturstudien er at deler av hans metodologi fremdeles er aktuell for dagens samfunnsforskere, ikke minst innen kunnskapsutviklingen i barnevernsfeltet. Tiltaks- og utviklingsarbeidet i barnevernet er de siste årene i stor grad bygget opp med basis i en atferdsanalytisk tenkning og praksis (Henggeler, Schoenwald, Borduin, Rowland and Cunningham 2000). Thomas’ interaksjonistiske prosessorienterte perspektiv vil i større grad gi begrunnelser for å ta de utforskedes perspektiv i kunnskapsutviklingen, og lytte til den som har «skoen på».

På hans tid var oppfatningen av barn og unge som oppførte seg asosialt, som gjorde såkalte ’gærne ting’, at det var noe spesielt ved dem, at de hadde spesielle trekk som var medfødt eller arvelig betinget. Dette var generelt folks syn på avvik. Også innenfor akademia fantes de samme perspektivene. Noen kriminologer egenskapsforklarte for eksempel folk inn i kriminelle ’typer’. En drev en form for klassifisering i potensielle og ikke potensielle kriminelle, uten valid forskningsmessig belegg. Thomas var kritisk til den type holdninger. I stedet for kun å ha fokus på det sosiale problemet hos den enkelte person, noe som var vanlig på den tiden, mente han det var nødvendig å se på miljøet eller situasjonene rundt folks atferd (Thomas, Znaniecki and Zaretsky 1918-1920/1995).

Jeg vil først gi en oversikt over det jeg ser som hans mest relevante forskningsbidrag om temaene individuell handling og normendring, sett i lys av moderniteten og de samfunnsendringene den innebar. Deretter redegjør jeg for hvordan han bygger opp under termen den sosiale disorganiseringen, på bakgrunn av hans studie om den polske bonden i Amerika. Videre går jeg nærmere inn i hans teoretiske og metodologiske perspektiv, med vekt på hans term definisjon av situasjonen. Her gir jeg eksempler på hvordan Thomas’ perspektiv kan benyttes for å analysere og tolke et intervjumateriale, og hvordan en slik tolkning kan bidra til økt forståelse av informanters situasjon og bakgrunn for hvordan de handler. Deretter følger noen kritiske kommentarer til hans analyser. Til slutt reflekterer jeg kort over hvilken betydning Thomas’ perspektiv kan ha for arbeid med barn og unge.

Hvem var han? Oversikt over hans undersøkelser

Thomas vokste opp på landet, i Virginia og Tennessee, i et metodistmiljø. Han begynte å studere engelsk litteratur, og måtte ha utmerket seg særskilt på skolen. Han hadde et studieopphold i Tyskland på ca. ett år, noe som var uvanlig for en gutt fra landet. Der kom han i kontakt med forskningsmiljøer innenfor psykologi og sosiologi, og ble interessert i disse fagområdene. Vel tilbake i USA ble han ansatt ved Universitetet i Chicago. Der tok han doktorgrad i sosiologi, og var professor fra 1910 frem til 1921 (Young 1962). De fleste av studiene hans ble publisert før 1930.

Thomas er kanskje best kjent for sin fembinds studie av polske bønder som emigrerte til Amerika, The polish peasant in Europe and America. Dette var en undersøkelse som startet i 1910, og som han utgav sammen med Florian Znaniecki, en ung polsk-amerikansk forsker, i årene 1918-20. Disse fem bindene er i ettertid redigert til ett bind av historikeren Eli Zarietski (Thomas, Znaniecki and Zaretsky 1918-1920/1995). I dette arbeidet forsøkte Thomas og Znaniecki å belyse hvordan polske bønder forandret seg etter flyttingen til USA, sett i forhold til den polske kulturen de var oppvokst i på landsbygda, og i forhold til livet i storbyene de kom til. Men Thomas gjorde også studier av barn og unge med atferdsvansker. Eksempler på dette er for det første boka The unadjusted girl, som ble utgitt i 1923 (Thomas 1923/1969; Thomas 1967). Her studerte han et stort utvalg jenter som hadde vært innom rettsapparatet, vesentlig på grunn av småtyverier og såkalt usedelighet, og blitt plassert på institusjon. Det andre eksemplet på hans interesse for barns og unges atferd er undersøkelsen han gjorde sammen med sin kone Dorothy Swaine Thomas, The Child in America, utgitt i 1928 (Thomas and Thomas 1928). Her beskrev de variasjoner av barns og unges atferdsvansker i USA på 1920-tallet, og gjorde rede for ulike tiltak eller behandlingstyper som var blitt praktisert og prøvd ut innenfor skole, rettsapparat og psykiatri. I tillegg inneholder studien også en beskrivelse av deres metodologiske synspunkter, om hvordan en bør forske på unge med problemer og på hvilket grunnlag. I samtlige av disse studiene besto datamaterialet av store mengder kvalitative data, som personlige brev, livshistorier fra rettssystemet, fra psykiatrien, fra avisinnlegg og fra observasjoner.

Det kan virke litt urettferdig at jeg videre i artikkelen velger å legge så mye vekt på Thomas alene. Han hadde viktige samarbeidspartnere, som Florian Znaniecki og sin egen kone Dorothy Swaine Thomas. Det er mye som tyder på at Znaniecki har gjort svært mye av arbeidet i studien The Polish Peasant, skal vi tro Znanieckis datter Helene Lopata, som selv var sosiolog (levin 2007). Jeg vil veksle mellom å trekke inn disse samarbeidspartnerne der jeg referer til studier han har gjort sammen med dem, og til Thomas alene.

Chicagoskolen med sitt sosiologiske miljø rundt Universitetet i Chicago og det første settlementet i USA, Hull House, ledet av Jane Addams, var på begynnelsen av 1900-tallet opptatt av å studere de raske endringene i det amerikanske samfunnet, og de sosiale problemene som fulgte. Fagmiljøet rundt disse institusjonene var opptatt av både forskning og praktisk sosialt arbeid for fattige immigranter. Industraliseringen økte i mektig fart. Storbyene vokste, hvert år kom en million nye immigranter, de fleste fra Sør- og Øst-Europa: Polakker, italienere og jøder. Immigrantene i første og andre generasjon var ofte fattige, og med store barnekull. Mange familier var preget av arbeidsløshet og alkoholproblemer. Barn og unge driftet omkring, forlot familiene og levde på gata. Der var veien kort til en kriminell karriere for guttene og til prostitusjon for jentene. Samfunnet var bekymret over det man på den tiden kalte den økende demoraliseringen som da særlig var representert av innvandrerne. Felles for de fleste innvandrerne var at de hadde forlatt landsbygda med en høy familietetthet og stor kontroll. Og de forsøkte å tilpasse seg et miljø preget av individualisme og konkurranse i storbyene.

Den sosiale disorganiseringen. Samfunnsendring – individuell endring

Termen den sosiale disorganiseringen beskrev individets frigjøringsprosess i forhold til gruppekontrollen. Slik var Termen nøytral, og kunne på den ene siden forstås som økende grad av individuell autonomi, nye familieformer og nye former for rasjonelt samarbeid. Men det kunne også bety såkalt demoralisering, dvs. individualistisk opprør, ungdomskriminalitet, økende mistilpasning og familiesammenbrudd. Studien om den polske bonden i Amerika grunnlaget for utviklingen av denne termen.

Thomas hadde sett at immigrantene var en sårbar gruppe, utsatt for sosiale problemer. Han var opptatt av på hvilken måte folk endres når samfunnsbetingelsene forandrer seg. Han reiste spørsmålet: Når tilknytningen avtar til det tradisjonelle slektsnettverket, hvordan virker dette inn på individenes utvikling sosialpsykologisk sett? Hvordan endrer de sin måte å tenke og handle på?

Thomas og Znaniecki ønsket også å utvikle en ny metodologi i utforskningen av sosial forandring. Forfatterne insisterte på at fokuset innen sosial teori måtte ligge på handlende individer og grupper, ikke på statistiske mengder eller andre såkalte objektive faktorer.

Etter en del overveielser valgte de til slutt å studere polakker som utvandret fra den polske landsbygda til USA. Znaniecki, som var vel 20 år yngre enn Thomas, var oppvokst i Polen, og godt kjent med kulturen blant bøndene. Znaniecki skrev før de begynte på studien en rekke upubliserte artikler som han kalte metodologiske notater. Disse var med på å danne grunnlaget for det teoretiske perspektivet som ble utviklet gjennom studien.

Hva preget kulturen de polske bøndene kom fra? Å leve på landsbygda i Polen på den tiden innebar et liv hvor enkeltmennesket måtte innordne seg fellesskapet, slekten og landsbyen. Individet kunne aldri være representert ved seg selv, kun som en del av et familienettverk. Patriarkatet, felles familieøkonomi og den katolske kirke representert ved presten var redskaper for å skape kontinuitet og opprettholde den sosial orden. Individet tilpasset seg uten refleksjon, hevdet Thomas og Znaniecki (Thomas, Znaniecki and Zaretsky 1918-1920/1995). Solidariteten til familien var en plikt som få stilte spørsmål ved. Konsekvensene ved å ikke tilpasse seg var utstøtning og skam over å bringe familien i vanry. I lokalsamfunnet ble avvik sjelden glemt. Historier om en families feiltrinn satt i erindringen hos bygdefolket over flere generasjoner. Slekten var en trygghet hvis en kom i en krisesituasjon, med ulykker og sykdom. Det var familiens plikt og ansvar å sørge for medlemmene. Vennskap med personer utenfor familienettverket ble sett på med skepsis og som å svekke samholdet i familien. Slekten skulle være selvtilstrekkelig mht. nærhet og personlig sosial interaksjon. Dette handlet også om å bevare æren og fasaden utad. Lignende trekk kan vi også gjenkjenne fra noen innvandrergrupper i Norge i dag.

De polske immigrantene bosatte seg i nærheten av hverandre når de kom til USA. Det utviklet seg etter hvert små lokalmiljøer med først unge polske menn og etter hvert deres familier. Thomas og Znaniecki viser gjennom sin analyse av personlige brev mellom de polske immigrantene og familien i hjemlandet hvordan de polsk-amerikanske individenes personlige holdninger forandret seg etter noen år i USA, særlig når det gjaldt solidaritet med familien og fellesskapet. De finner at den individuelle selvbevisstheten øker, og forklarer dette blant annet med at de polske immigrantene fikk langt bedre økonomi enn sine slektninger i hjemlandet.

I USA hadde den enkelte arbeider selv råderett over det han tjente. Etter hvert ble det å sende penger hjem betraktet mer som en individuell personlig gave enn som en naturlig plikt og ansvarshandling overfor familien i Polen. Gradvis definerte de situasjonen på en ny måte, hvor handlingene ble mer relatert til dem som gavmilde individer enn som en plikt som ingen stilte spørsmål ved. Selv om en levde i et polsk-amerikansk miljø som hegnet om de tradisjonelle verdiene, utviklet en også individualistiske holdninger og atferd. Jo lengre tid en hadde vært borte fra hjemlandet og familien der, jo svakere ble også båndene og følelsen av forpliktelse. Konsekvensene som ville følge av ikke å forsørge familien der hjemme ble fjernere. De færreste reiste den gang hjem på besøk. Reisen var lang og dyr.

Også holdningen til økonomi forandret seg. I den tradisjonelle bondefamilien skulle en spare penger for å kunne kjøpe mer eiendom. I det moderne amerikanske samfunnet hadde penger en annen betydning. De kunne også brukes for å fornøye seg, ha det hyggelig, og ikke nødvendigvis bare for å samle. Det var lov å bruke penger på seg selv. Underholdningen var i stor grad blitt kommersialisert.

Immigrantene fra den polske landsbygda utvik-

let etter hvert verdier som var påvirket av både hjemlandet og det amerikanske samfunnet, en polsk-amerikansk kultur. Det som preget denne polsk-amerikanske kulturen mer enn de øvrige immigrasjonskulturene fra Europa var normløshet, hevdet Thomas og Znaniecki, blant annet på bakgrunn av rapporter fra politiet om familievold samt fyll og bråk på barer og lignende. Denne normløsheten resulterte ofte i svært utflytende og umoralsk livsførsel, uten at det polsk-amerikanske lokalsamfunnet var i stand til å utøve kontroll. De mente at denne atferden kunne forstås på bakgrunn av den ’totalitære’ sosiale kontrollen som var blitt utøvd i hjemlandet. Gjennom denne sosialiseringen ble ikke solidariteten til fellesskapet forankret i individet som en bevisst verdi, hevdet de. Når den polske bonden flyttet til USA hadde han lite utviklede bevisste individuelle grenser eller moral, som kunne erstatte den kollektive sosiale kontrollen. Slik ble de polske innvandrerne et klart eksempel på konsekvensene av det Thomas og Znaniecki kalte den sosiale disorganiseringen. (Nå hadde det seg også slik at ved siden av normløsheten fantes også dens motsetning, den ekstremt tilpassede polsk-amerikaneren, hvis atferd også ble forklart på samme måte).

En teori om det sosiale

Thomas og Znaniecki kalte sitt teoretiske perspektiv for en teori om det sosiale. Den dreide seg om å forstå individers handlinger. De hevdet at individet har noen grunnleggende ønsker, og at individet utvikler holdninger eller tendenser til å handle i ulike saker. Videre at individet handler i forhold til samfunnets eller gruppens verdier, det som for individet ses som attraktive mål. Og handlingene skjer på bakgrunn av hvordan individet definerer situasjonen hun eller han er i. Handling må ses ut fra disse betingelsene.

De hevdet altså at alle individer hadde noen basale ønsker. Disse ønskene mente de var en del av det de kalte instinkter, the original nature of man, som var noe medfødt. Siden gikk Thomas bort fra dette, og la mer og mer vekt på miljøets og livserfaringenes betydning. Men jeg skal kort nevne disse ønskene:

• ønsket om nye opplevelser

• ønsket om trygghet og sikkerhet

• ønsket om nærhet, noen å være glad i, og å bli likt

• ønsket om anerkjennelse, å oppleve at man var noen

(Thomas 1923/1969) (min oversettelse)

De samme tankene finner vi igjen innenfor det fagmiljøet som blir kalt «Den tredje bølge», på 1950/60-tallet blant en gruppe amerikanske psykologer. Blant annet Abraham Maslow som nettopp er kjent for utvikling av sin teori om det menneskelige behovshierarki (Maslow 1987).

Det viktigste poenget med beskrivelsen av ønskene, er ifølge Thomas at de representerer drivkraften, eller motoren bak aktivitetene. Ønskene kan godt forekomme alle på en gang. Thomas sin hypotese eller påstand er at alle disse fire ønskene til en viss grad må bli tilfredsstilt hvis en skal leve det en kaller et normalt liv (Thomas 1923/1969: 40).

Bak enhver handling er et ønske om å oppnå noe, mente han. Dette noe, som er målet for handlingen, kalte han verdier. Det kunne være materielle ting som mat, penger, bolig, klær. Det kunne være utdanning, å mestre å lese, lage ting på en bestemt måte, å handle etter en bestemt regel, oppføre seg på en bestemt måte, etc. Hvordan disse ønskene og handlingene for å oppnå verdiene blir regulert, hevder Thomas skjer gjennom den enkeltes definisjon av situasjonen. Denne termen ble først nevnt i The Polish Peasant, men er mer utdypet i studien The unadjusted girl (1923/1967/1969). Her sier han:

«Forut for enhver selvbestemt handling er det alltid trinn av vurderinger og overveielser, som vi kan kalle definisjon av situasjonen» (1923:42) (min oversettelse).

Definisjon av situasjonen er en term som er konstruert av Thomas og Znaniecki. Hvordan en definerer situasjonen, sier Thomas, er avhengig av hva en forestiller seg blir konsekvensene av den konkrete mulige handlingen, men også av hva en har erfart tidligere. En persons livsklokskap, livserfaringer og personlighet er på den ene siden påvirket av at han har gjort en serie av definisjoner av situasjoner, med eventuelt påfølgende handlinger, over tid og gjentatte ganger. På den andre siden er definisjonen av situasjonen her og nå avhengig av både enkeltindividets og gruppens tidligere definisjoner av situasjoner og de påfølgende handlingene. Med andre ord en pågående prosess over tid. Definisjon eller tolkning av situasjonen mener han foregår på flere nivåer, både på individnivå, gruppenivå og samfunnsnivå.

Det finnes innenfor alle subkulturer eller miljøer noen generelle typer av situasjoner, som allerede er blitt definert av fellesskapet, og det er utviklet regler for handling på bakgrunn av gjentatte definisjoner av disse situasjonene. Enkeltindivider har da begrensede muligheter til å gjøre sine egne definisjoner og slik følge sine egne ønsker. Folk har alltid bodd sammen i grupper. De personlige ønskene som Thomas snakker om, kan bare bli oppfylt i et fellesskap. Derfor er en avhengig av i større eller mindre grad å tilpasse seg fellesskapet en er i, og de reglene fellesskapet har etablert.

Han hevder at individet har hedonistiske ønsker om gleder og fornøyelser. Mens miljøet eller samfunnet har utilitaristiske ønsker, som å skape trygghet og stabilitet for fellesskapet. Det tradisjonelle samfunnet ønsker medlemmer som er arbeidsomme, ansvarlige, stabile, selvoppofrende, mens individet ønsker mindre av dette og mer av nye opplevelser og erfaringer. Fellesskapet ønsker også å regulere konflikter og konkurransen som oppstår blant medlemmene i deres jakt på verdier, for eksempel jakten på rikdom når den foregår på illegitime måter, som tyveri, heleri, etc.

Slik utvikler både moralske koder og sett av regler eller atferdsnormer seg, hevder Thomas. De bygger seg opp ved gjentatte definisjoner av situasjoner i en gruppe, slik det utøves i praksis. Han mener at handlingen skjer først, så konsekvensene av handlingen – og så utvikles regelen for å forebygge. Det som ses som å ha verdi – og være moralsk riktig, er den generelt aksepterte definisjon av situasjonen som de fleste handler etter, enten uttrykt som en selvfølgelighet blant folk flest, som en uskrevet lov, i en formell lov eller i en religiøs sammenheng.

Familien er den minste gruppen, primærgruppen, som definerer situasjonene. Så snart barnet begynner å bevege seg og utforske verden, får det reaksjoner fra foreldrene på om dets handlinger er akseptable eller ikke. Også i barnehagen og i skolen og ute blant jevnaldrende lærer unger hvordan de skal definere situasjoner – og etter hvert ta definisjonene som gitt, slik at verdiene ’sitter i veggene’. Både hjem, barnehage, skolen og de jevnaldrende er såkalte «defining agencies» eller definisjonsagenter.

Thomas mente imidlertid at det også er tilgivelse for å bryte kutymene: Han skrev at lokalmiljøet eller gruppen ønsker å tilgi og resosialisere medlemmer som bryter reglene. Og så lenge han eller hun ønsker å bli tilgitt og tatt inn igjen i varmen, virker kodene. Det er når synderen ikke er enig i at han har gjort noe galt og ikke angrer, at kodene ikke virker. Og når kriminalitet og prostitusjon blir en slags profesjoner, mente Thomas at dette er det mest radikale uttrykket for svekkelsen av den tradisjonelle samfunnsorganiseringen (1923/1969:69).

Metodologi

Ved siden av såkalt objektiv kunnskap om de kontekst-uelle forhold rundt en handlingssituasjon, så Thomas subjektets forståelse av situasjonen som det viktigste for forskerens undersøkelse. Subjektet handler ut fra hvordan hun tolker situasjonen. Thomas og Swaine Thomas (1928:572) trekker fram et eksempel fra Dannemora fengsel: Direktøren ved fengselet nektet å utføre rettens kjennelse om å slippe løs en fange. Han hevdet at denne fangen var for farlig for omverdenen. Han hadde tidligere drept flere mennesker som alle hadde vanen å snakke med seg selv på gaten. Denne fangen trodde at når han så at de beveget leppene, snakket de nedsettende om ham, og derfor drepte han dem. I forbindelse med dette eksemplet kom de med den kjente tesen: «If men define situations as real, they are real in their consequences» (1928: 572). Slik folk opplever situasjonen er en reell virkelighet for dem og er styrende for hva de gjør.

Forståelse av handling gjennom å forstå den andres definisjon av situasjonen

Hva er det som gjør termen definisjon av situasjonen så metodologisk interessant? For det første fordi det å avdekke hvordan en situasjon blir definert, tolket eller forstått ligger så nær handling, hva en gjør og hvordan en gjør. Jeg kan som forsker bedre forstå mine informanters handlinger hvis jeg får tak i hvordan hun eller han har definert situasjonen forut for handlingen. For eksempel det å gjøre voldelige handlinger. «Eirik» var en ung mann i mitt forskningsutvalg (Helgeland 2007) som ble intervjuet om sitt liv. Han var den som hadde lengst soning av samtlige personer i utvalget. Han fortalte at han ofte kom i slåsskamp og rett som det var slo ned folk. Han visste at de fleste mente at det var galt å slå ned andre på den måten.

– Men jeg syns at jeg har en rett til det, når jeg tenker på hva folk har gjort mot meg mens jeg vokste opp.

Han hadde erfart overgrep og vold som liten gutt og som ungdom, og opplevde seg med god grunn som et offer. Han syntes det var riktig at han kunne gjøre det samme mot andre som han selv var blitt utsatt for. Hans definisjon av situasjonen hjalp meg til å forstå hvordan han legitimerte sitt voldsbruk og derfor fortsatte å utøve vold.

Et annet eksempel fra mitt eget datamateriale er fra en intervjusituasjon med en ung kvinne, Lillian, som var gravid. Selv var jeg kort tid før blitt bestemor og var opptatt av alt som dreide seg om spedbarn. Lillian fortalte i en bisetning at hun hadde bestemt seg for ikke å amme barnet. Jeg kjente at jeg skvatt litt indignert til, plasserte henne kjapt og fordomsfullt i kategorien mødre som ikke har kunnskap nok om morsmelkens fortreffelighet, men bestemte meg for ikke å komme med motforestillinger. Lillian må allikevel ha observert min reaksjon, for hun svarte kjapt:

– Det er fordi jeg røyker og ikke klarer å spise sunn nok mat. Jeg tror at morsmelkerstatningen har mer vitaminer i seg og er bedre enn min egen morsmelk.

Forut for hennes bestemmelse om ikke å amme barnet lå det en overveid definisjon av situasjonen, hvor målet var barnets beste. Min vurdering av henne som en mor som ikke visste barnets beste, var basert på ufullstendig grunnlag. Jeg tolket kun ut fra handlingen jeg hørte og så, ikke ut fra hvordan hun tolket og forsto situasjonen før sin beslutning om handling, her ikke å amme.

Endringspotensialer

For det andre ligger det endringspotensialer i definisjon av situasjonen. Vi driver alle med å definere situasjoner hele tiden, tildels på nye måter, men med små forskjeller. Vi ser ofte ikke på kort sikt at vi definerer eller tolker en situasjon annerledes. Det blir først synlig for oss selv og andre over tid (Levin and Trost 2005). Pedagogisk har vi mulighet for å påvirke andre til å endre deres definisjon av en situasjon. Eirik vil kanskje gradvis kunne omdefinere situasjonen som legitimerer hans vold mot andre hvis han kommer inn i en annen kontekst eller miljø og får andre signifikante andre enn hans gjengkamerater, for eksempel en streit kjæreste eller en voksen han får tillit til. Tesen til Thomas er at hvis tolkningen og forståelsen av situasjonen endres, vil en også handle annerledes. Jeg håpet også at helsestasjonen kunne bidra til at Lillian ville forstå sin fremtidige babys matsituasjon på en ny måte ved å få informasjon og samtaler om det å amme barnet, for eksempel.

Når det dreier seg om såkalte vendepunkter eller når enkelte av mine informanter bestemte seg for å slutte med rus og kriminalitet har jeg også mange eksempler som dreier seg om at de gradvis endret sin definisjon eller forståelse av situasjonen. Det kunne være ulike hendelser over tid, eller sammenfallende hendelser, som gjorde at de forandret oppfatningen av sin egen situasjon og endret sine handlinger. Noen av kvinnene ble gravide og ville ta ansvar som mor. Flere omdefinerte da sine holdninger til barnevernet og gikk inn i et samarbeid med dem om å slutte å ruse seg og leve et vanlig liv. Andre flyttet til et fosterhjem eller et ruskollektiv. Gjennom aktiviteter og samvær med fosterforeldre, miljøarbeidere eller en ny venn fikk de nye signifikante andre. Ved å være sammen med folk de trivdes med og likte, endret de gradvis sine oppfatninger om rus og det å drive med kriminalitet. Og det handlet ikke minst også om å forelske seg i og utvikle et forhold til en person som aldri hadde vært involvert i rus og kriminalitet tidligere. De forteller om å komme inn i en positiv sirkel, som besto av en forsterkende veksling mellom gradvis endring av sin definisjon av situasjonen, med etterfølgende endring av praktisk handling, som igjen forsterket og utviklet nye måter å definere situasjoner på. Dette var prosesser som gikk over tid, og ble selvforsterkende.

Thomas så personers sosiale problemer i stor grad som betinget av problemer i samfunnet, som arbeidsløshet, fattigdom, innvandring, konflikter mellom klasser og så videre. Konfliktene i et samfunn som var i forandring, slik tilfellet var med USA ved århundreskiftet, skapte vanskelige leveforhold for familier og barn. De etablerte kodene fra det tradisjonelle mønsteret om hvordan en skulle leve, hadde ikke lenger den samme legitimiteten, og slik oppsto derfor det han kalte for sosial disorganisering. Det oppstår nye meninger og betydninger som folk må forholde seg til og handle etter. Ikke minst gjelder dette forholdet mellom det kollektive og individet.

Ved sosial disorganisering eksisterer rivaliserende definisjoner eller tolkninger om hva som er bra og ikke bra, og ingen av dem er bindende, hevdet han. Alle grupper, alle institusjoner og alle individer kan definere situasjonen på nytt og på andre måter. Det er en økende tendens til at valg av livsstil, yrke, ekteskap, og hvem en vil ha sex med, blir individualisert, sa han. Det er en uro i folk, de vil oppleve og utfolde seg. I sin ytterste konsekvens kan dette ytre seg som enten depresjon og fortvilelse, eller ved å bryte alle bånd til familien og det konvensjonelle. Denne muligheten til redefinering bidrar til at nye normer oppstår.

Både kvantitative og kvalitative metoder

Selv om Thomas i praksis var mest opptatt av den subjektive dimensjonen, mente han også at situasjonen bør ses ut fra både objektive materielle faktorer og ut fra subjektive synspunkter og opplevelser til de involverte personene. Slik kan behandlingsjournalene til barn og unge med problemer bidra med viktige data både i form av konkrete fakta og i form av barnets opplevelse av den vanskelige og ofte konfliktfylte situasjonen. Når en tar helheten i betraktning, vil det også komme frem at det å gjøre ting annerledes eller på en avvikende måte kan ses som sosialt uønskede reaksjoner på gitte situasjoner, og ikke som individuelle egenskaper (Thomas 1923/1969, 1928).

Fokuset på situasjonen i forskning tillater bruk av både statistikk og case study-metoden, mente han, og han hevdet at disse metodene kan brukes som en sjekk mot hverandre. Han har sett behovet for statistikk når det gjelder undersøkelser av større utvalg, for å få oversikter over store datamengder. Selv samlet han som sagt enorme mengder eksplorerende data. Men statistiske metoder bør brukes med klokskap, hevdet han. Tolkningen av de statistiske analysene burde innbefatte at en i atferdssammenheng også har variabler som er signifikante, men som ikke kan uttrykkes i kvantitative former. Statistikk kan ofte gi et falskt uttrykk for vitenskapelighet. Å gi et inntrykk av presise målinger på ikke-eksakte data var ett eksempel. Men når statistiske målinger blir gjort på grunnlag av valide data, mente Thomas at kvantitative analyser var av stor betydning. Men en må ikke glemme livshistoriene, case-beskrivelsene og journalene. Disse dokumentene hevdet han representerer en kontinuitet når det gjelder studier av atferd i ulike situasjoner.

Jeg forstår Thomas svært godt på dette punktet. Selv har jeg brukt både kvantitative og kvalitative analyser i min undersøkelse, og mener at begge analyseformene har vært fruktbare for å kunne belyse problemstillingene. Disse analysene både kompletterer og utfyller hverandre.

Å få tak i datamaterialets hemmeligheter

Når det gjelder eksplorative undersøkelser hevdet Thomas og Znaniecki at problemstillingene ikke må være så fastlåste og styrende at de hindrer utforskingen av uventede og overraskende funn. Det er bedre å ha problemstillinger som i utgangspunktet er åpne og som i stedet kan utvikle seg underveis i analysen og tolkningen av materialet. Altså en åpenhet i forhold til datamaterialets mulige ’hemmeligheter’ (Thomas og Swaine Thomas 1928).

I det kvalitative materialet kan en se etter de utforskedes holdninger (tendenser til å handle i spesifikke situasjoner) og på hvilken måte disse er handlingsskapende. (For eksempel Eirik, som synes han har rett til å slå andre, noe han også gjør). Thomas spør så, kan vi stole på disse livshistoriene eller livsløpsdokumentene? Er de sanne? Selv den mest subjektive versjonen av en historie eller journal, hevder han, har verdi for en studie av atferd. En historie som er laget av en person som eventuelt kompenserer for mindreverdighetsfølelse eller lav status, eller som føler seg urettferdig behandlet, innebærer det aller mest sentrale utgangspunktet for analyse og tolkning. Fordi hans eller hennes umiddelbare handlinger eller atferd er tett relatert til hans eller hennes tolkning av situasjonen. For å forstå folks definisjon av situasjonen er det viktig å kjenne til myter, tro, fiksjoner og legender.

Studier av levd liv i en kontekstuell helhet

Thomas var overbevist om at bare gjennom å studere livet slik det blir levd og opplevd under og i bestemte sosiale og materielle betingelser, kan en bygge opp en vitenskap om menneskelig atferd. Når det handler om å studere situasjonen handlingen foregår i, og hvilken mening denne har for deltakerne, må en også studere den institusjonelle og kulturelle settingen i familien, i kirken, i skolen, i nabolaget, i gjengen, mente han, og se etter hvilke konflikter eller samspill det er mellom aktørenes egne holdninger og de verdiene som er nedfelt i gruppen eller omgivelsene.

En har lett for å fokusere på problemet, hevdet Thomas, i stedet for å se på situasjonen eller betingelsene problemet oppstår i. Foreldre og andre ser at barn kan oppføre seg ulikt avhengig av hvilken arena de er på. Hjemme kan de være på en måte, protestere, hyle, skrike og slå, mens de på skolen oppfører seg bra. Vi kan ikke si at en bestemt type atferd er normal og en annen type atferd ikke er det, sa han. Atferd er en prosess som innebærer strev etter å hanskes med situasjonen en er i. Noen lykkes med det, andre ikke. Når noen ikke lykkes ville Thomas primært se på konteksten og hvordan ulike personer definerer situasjonen fremfor individuelle egenskaper. Atferd må ses i sin helhet, i forhold til alle de arenaene eller stedene en person er på i hverdagslivet.

Kritiske vurderinger

Thomas beveget seg etter hvert bort fra et indrestyrt mot et mer radikalt ytrestyrt perspektiv på menneskelig handling og utvikling. Det vil si fra et «innenfra og ut»-perspektiv mot et «utenfra og inn»-perspektiv. I de studiene som nevnes i denne artikkelen gjenspeiles dette best i The child in America (1928). Samtidig ivret han i større grad for statistiske analyser og studier. Men dette ble bare ord. Han fortsatte som tidligere med innsamling og analyser av kvalitativt materiale, og var opptatt av hvordan handling gjøres og kan forstås i forhold til den situasjonen den oppstår i. Hvis en ikke har midler nok til å komme frem til prediksjon, sa han, må en nøye seg med å søke etter handlingens mening. Så det virker som om han kunne være ganske splittet i sitt metodologiske perspektiv, selv om hans hovedbudskap i stor grad var: «Takk, begge deler», både kvantitative analyser i de tilfellene hvor dataene var grundige og utvalgene store nok, og kvalitative analyser som var nødvendige for å kunne studere og komme nærmere i forståelsen av handling i situasjonen, med et «nedenfra og opp»-perspektiv. Han var ikke opptatt av å utvikle store sosiologiske teorisystemer.

I 1939 ble det arrangert en forskningskonferanse innen sosiologi hvor The Polish Peasant ble analysert og evaluert. Forskeren Herbert Blumer, en elev av George Herbert Mead, skrev en vurdering, appraisal, i forkant, som så ble diskutert på konferansen (Blumer 1939). William Thomas var selv til stede og var med i diskusjonen. Han fikk mye kreditt for sin studie, men fikk også kritikk. Han ble blant annet kritisert for ikke å vise tydelig nok for leseren hvordan analysene hadde foregått. Casene er lange og omfattende og de taler i stor grad for seg selv. Thomas selv har ikke gitt mange kommentarer eller vurderinger til casene. Datamaterialet ble i stor grad beskrevet uten at han viste hvordan han hadde kommet frem til sine slutninger. I studiene av barn med tilpasningsvansker viste han for eksempel en lang rekke caser, som inviterte leseren til å dele de utforskedes erfaringer. En av begrunnelsene for dette var, som Michael Parenti skriver i forordet til The unadjusted girl (1969): Gjennom historien har de sosialt lite vellykkede, de marginale, blitt diagnostisert, belært og evangelisert. Det er viktig at de gir oss sitt eget bilde av historien.

Dette kan vi alle slutte oss til, også i dagens samfunn. Men det krever en leser som har tid og vilje til selv å prøve å rydde i materialet og forsøke å komme frem til mønstre som kan gi mening. Til en viss grad opplevde jeg det frustrerende å måtte stå igjen med en del åpne spørsmål etter å ha lest case-materialet i bøkene hans. Slike tykke ikke-analyserte beskrivelser ville neppe ha blitt godtatt i dagens miljø innenfor kvalitativ forskning. Det forventes i dag at forskeren viser for leseren hvordan analysen er gjennomført og hva som er bakgrunnen for konklusjonene som trekkes. Dette kan være en utfordring, nettopp fordi artikkelformen i dag krever ordknapphet og prioritering. De lange og omfattende beskrivelsene må ofte skjæres ned, for å gi plass til forskerens egen analyse og tolkning. Vi kan derfor av og til spørre oss om hvor informantenes «stemmer» og fortellinger er blitt av i forskningsartiklene.

Blumer (1979) mente også at Thomas ikke var klar nok på hva han mente med det subjektive perspektivet. Han forholdt seg til det subjektive på to måter, hevdet han. Den ene måten er å se det subjektive elementet som disposisjoner som allerede er i personen, som han kalte for holdninger, eller tendenser til å handle i en sak. Den andre måten å forstå det subjektive på er at det ikke er noe som er etablert, men noe som er en pågående prosess, som innebærer en persons tolkning av situasjonen. Dette blandes sammen, ifølge Blumer. Hvert av disse to perspektivene fordrer to ulike typer data og også forskjellige analyser, uttalte han (1979:xxi). Ved tolkning av en situasjon tar den aktuelle aktør i bruk både følelser og tenkning, inkludert egne disposisjoner, for å vurdere alternative handlinger og se for seg forskjellige konsekvenser av disse. Å definere situasjonen krever en spesiell subjektiv dimensjon, som er forskjellig fra det Thomas og Znaniecki la i «attitude» eller holdning. Og å studere denne prosessen er ulikt det som trengs for å undersøke en disposisjon, som er noe som er der på forhånd. Dette prosessperspektivet var sentralt i Blumers metodologi (Blumer 1969/1986).

Hvilken betydning kan Thomas’ perspektiver ha for arbeid med barn og unge?

Thomas’ teorem: «If men define situations as real, they are real in their consequences» (1928: 572), kan hjelpe oss å være oppmerksomme på hvordan barn og unge med problemer tolker og oppfatter situasjonen de er i, og hvilken betydning deres definisjon av den situasjonen de er i har for deres handlinger og atferd. Dagens «behandlingstrend» for de «vanskeligste» barna i barnevernet er metoder som er preget av kognitiv atferdspsykologisk perspektiv, som blant annet handler om konsekvent og systematisk tilbakemelding på atferd (Henggeller 2000).

Departementet har gjennom sine bevilgninger og oppbygning av barnevernstiltak for de mest utfordrende barna og ungdommene bygget opp under dette perspektivet. Thomas’ teorem kan derimot inspirere oss til å spørre barn og unge om hvordan de oppfatter sin situasjon, og hva de mener de har behov for av hjelp og støtte. Ungdom med atferdsvansker er som andre ungdommer opptatt av å bli hørt og lyttet til (Seim and Slettebø 2007).

Barnevernet er som andre institusjoner som arbeider med barn og unge bundet av Barnekonvensjonens artikkel om medbestemmelse. Medvirkning, deltakelse og medbestemmelse kan ses som en prosess (Gulbrandsen and Ulvik 2008), som går over tid og som handler om gjensidig forståelse og forhandlinger om blant annet definisjon av situasjoner. En av ungdommene i min studie uttrykte som 15-åring: «Når jeg oppfører meg sånn som jeg gjør, så må jo noen skjønne hvor vanskelig jeg har det»! Det var imidlertid ingen som spurte ham om dette. Det er i mange tilfeller en vanskelig balansegang for barnevernet, både å lytte til ungdommen og å handle. Et mål må være å prøve å utvikle en felles definisjon av situasjonen og en enighet om hva som er den beste løsningen for ungdommen. Dette er krevende, og av og til umulig. Noen ganger må barnevernet handle på tross av uenighet, for å beskytte ungdommen mot sine egne handlinger. Dette kan allikevel på sikt være en god løsning for noen (Helgeland 2009). Samtidig har vi hørt om altfor mange situasjoner hvor barn og unge er blitt hentet i hui og hast hjemme, i fosterhjem eller institusjon for å bli plassert i et nytt tiltak, uten at ungdommen verken er blitt informert eller spurt om råd på forhånd. Det vil si at de sannsynligvis ikke er blitt spurt om sin oppfattelse eller definisjon av sin situasjon. Slike «overgreps-handlinger» fra barnevernet må en også tro svekker muligheten for å komme frem til en felles definisjon av situasjonen.

Avsluttende kommentarer

Thomas kan betraktes som en idealistisk forsker, som ønsket å studere hvordan en kunne utvikle et bedre samfunn. Hvordan utvikle kunnskap om hvordan mennesker kan lære gode holdninger, og hvordan fellesskapet kan etablere gode verdier? Hans teoretiske perspektiv og hans analyser og tolkninger ses på bakgrunn av den tiden han levde i.

Hvilken betydning har Thomas hatt som forsker? Studiene om den polske bonden i Europa og Amerika kastet lys over sosiale prosesser i moderniteten, som innebar oppløsning av den tradisjonelle familiestrukturen og med det økende individualisering, mistilpasning og rotløshet. Hans studier av ungdomskriminalitet bidro til kritikk av eksisterende hjelpetiltak og holdninger overfor denne gruppen, og satte søkelyset på sammenhengen mellom barns sosiale problemer og vanskelige oppvekstvilkår. Hans kvalitative fokus og tenkning ble en modell for forskere i mellomkrigstiden. Etter 1940 overtok imidlertid de store kvantitative undersøkelsene innen sosiologien, i forhold til den eksplorerende/beskrivende forskningen som i stor grad ble gjennomført de to- tre første tiårene etter århundreskiftet. Fokuset på statistiske metoder trakk metodologien vekk fra oppmerksomheten på deltakernes perspektiv. Herbert Blumer diskuterte dette i publikasjonen fra 1979 (Blumer 1979), i forhold til forskningen til Thomas og hans medarbeidere. Han understrekte at det ikke kan ha vært på grunn av uklarhet i teoriprosjektet deres, og heller ikke på grunn av mangel på empiri til å belyse teorien. Når det gjaldt å ha utholdenhet til å samle relevante data, mente han det er få som kan sammenlignes med dem.

Thomas sine studier som ble gjennomført for snart 100 år siden, viser oss det vi i dag ville kalle et sosialkonstruksjonistisk perspektiv. Hans forskning er interessant fordi han i praksis viser studier som fokuserer på mening, forståelse og helhetlig tenkning om menneskers hverdagsliv. Hans begrep definisjon av situasjonen kan i dag kanskje ses som uferdig og noe diffust. Men gjennom denne betegnelsen fokuserer han på betingelsene for menneskers handlinger, og hvordan en kan forstå handlinger. Bevisstheten om at folk mer eller mindre selvstendig definerer en situasjon både før, mens og etter de handler, understreker det prosessuelle ved handlingsbegrepet. Endrer jeg min tolkning av en situasjon, vil jeg sannsynligvis også handle annerledes. I en slik forståelse ligger det pedagogiske muligheter.