Brukernes muligheter til deltakelse

Muligheter til deltakelse, medvirkning og selvbestemmelse er tema for tre av fem vitenskapelige artikler i dette heftet. Forfatterne har forskjellige refleksjoner om brukernes muligheter til deltakelse i kontakten med profesjonsutøverne, og hvilke muligheter de bør ha. Hilde Guddingsmo har kalt sin artikkel Selvbestemmelse som gave, og diskuterer hvordan en institusjonalisert hverdag gjør det umulig for personer med utviklingshemming i bofellesskap å utøve sine rettigheter til å bestemme over eget liv.

I artikkelen Relasjonelt aktørskap diskuterer Ingunn Fylkesnes hvilke vilkår barn og unge med utviklingshemming har til medvirkning når de bor i «barnebustad». Fylkesnes viser hvordan profesjonsutøvere og barn og unge forhandler om muligheter til deltakelse, og hvordan institusjonelle føringer påvirker handlingsfriheten for begge parter.

Marianne Sommerfeldts artikkel handler om medvirkning for ungdom på en barnevernsinstitusjon. Hun drøfter hun om unges rett til selvbestemmelse kan komme i konflikt med profesjonsutøvernes egen selvbestemmelse og med deres muligheter til å gi ungdommene god hjelp.

Enslige mindreåriges vei inn i voksenlivet er tema for artikkelen til Veronika Paulsen, Anne Riis og Berit Berg. Forfatterne beskriver at enslige mindreåriges brå overgang til voksenlivet, med lite kunnskap om egne rettigheter og muligheter, begrenser de unges mulighet til integrering og til deltakelse.

Styring og ledelse i Nav er tema for Chris Rønningstads artikkel. Med utgangspunkt i en litteraturgjennomgang gir han god innsikt i det som også er tittelen for hans artikkel: Spenninger som påvirker styring og ledelse fra førstelinjeledere i Nav.

Renee Thørnblad, Amy Holtan og Jeanette Skoglund spør: Kan delt omsorg praktiseres i barnevernet? Forfatterne vil reise debatt om nye alternativer ved plassering i fosterhjem. De argumenterer for at fosterhjemsordningen, kanskje spesielt ved midlertidige plasseringer, kan organiseres på samme måte som delt omsorg mellom foreldre etter samlivsbrudd.

Fontene forskning og Fontene blir lest!

Fontene forskning og Fontene har nå opplag på over 30.000. Opinion har foretatt leserundersøkelser av et representativt utvalg på 500 FO-medlemmer i 2010, 2014 og 2019. Hele 57 prosent oppgir i 2019 at de vanligvis leser Fontene forskning, og av dem mener 69 prosent at innholdet er nyttig for deres egen arbeidshverdag. Opinion kommenterer at «det er bemerkelsesverdig stabilitet i resultatene for lesing av Fontene forskning.» Det er også høy grad av stabilitet i andel som mener innholdet er nyttig. Leserne er også fornøyde med Fontene, 66 prosent leser vanligvis fagartikler, og seks av ti er svært eller ganske fornøyde med fagbladet. Et interessant funn er at undersøkelsen viste en markert endring i lesevaner, i 2019 mente hele én av tre at de ville lese Fontene på mobiltelefonen om to år, mer enn en tredobling fra 2014.

Redaksjonen ønsker kontakt med lesere og forfattere! Gi ros og ris og send inn vitenskapelige artikler, debattartikler, bokanmeldelse eller informasjon om aktuell forskning.

Sissel Seim, fagredaktør