JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bokanmeldelse

Annerledeshet fra flere synsvinkler

24.06.2011
27.04.2022 11:29

Anmeldt av
Esben Ester Pirelli Benestad

Førstelektor, Universitetet i Agder

esben.esther@uia.no

Om boka

Julia Kristeva – Eivind Engebretsen (red.). Annerledeshet – sårbarhetens språk og politikk. Gyldendal

Dette er en bok for dem som vil se mer, bredere og lengre, og som aksepterer at ingen kan se det hele og at alt ikke alltid kan være med. Boka har rødt omslag med ordet «Annerledeshet» i hvitt som det sentrale blikkfang. Vi kan reflektere et øyeblikk på hvem av de mange bokhandleres «reolshoppere» om vil hente den fram og bla i den, for å finne ut hva som skjuler seg mellom de røde permene. Undertegnede er en slik reolshopper, og jeg ville utvilsomt blitt nysgjerrig. Kunne dette være en bok for meg?

Boka er bygget opp med 15 ganske korte og oversiktlige kapitler, hvorav kapittel to og tre er ført i pennen av Julia Kristeva selv. Kristeva er kjent som en politisk filosof som kan knyttes både til postmodernistiske, poststrukturalistiske, feministiske og psykoanalytiske strømninger. Hun har vært opptatt av språk og språkets betydning for vår virkelighetsforståelse og ikke minst opptatt av språkets politiske kraft i kulturene.

I denne boka er det forståelser knyttet til begrepet annerledeshet som står sentralt. Boka har et allmennhumanistisk og kulturpolitisk budskap med kraft til å berøre oss alle – om vi tør.

I første kapittel innrømmer redaktøren Eivind Engebretsen og hans medforfatter Per Koren Solvang at dette ikke er en bok om mennesker, men om begreper, og jeg gir dem rett i det. Ikke desto mindre blir jeg som leser kjent med flere av forfatterne på en mer omfattende måte enn bare som begrepsanalytikere og/eller begrepskritikere.

I flere av kapitlene, deriblant i Kristevas egne, får jeg ikke bare et innblikk i begrepsforståelsen, jeg får også ta del i hvordan forfatterne har kommet til å se «virkeligheten» slik de gjør. På den måten har boka også et personlig og narrativt preg. Det er hyggelig at leseren på en så konkret måte gis innsikt i de helt personlige erfaringers betydning for faglige og politiske oppfatninger.

Den holdes da også i et språk som er klart og ganske fritt for fremmedheter og svulstigheter. Referanselisten plasserer boka i en akademisk tradisjon, uten at den mister et allment nedslagsfelt. Dette er en bok som kan leses av alle med interesse for hvordan vi kan utvikle et velferdssamfunn der i beste fall alle kan føle en likeverdig tilhørighet.

Boka har flere fokus. Et av dem er rimeligvis annerledesheten. Den er for det meste representert av de funksjonshemmede: De med fysiske eller psykiske «tilkortkommenheter”, målt mot «normalbefolkningens» kapasiteter. I møtet mellom normalkapasitetene og de tapsmulighetene befolkningen av annerledeshet representerer, postulerer forfatterne at det oppstår en spesiell type spenning. I denne spenningen trekker normalitetene seg unna i frykt for at de selv skal komme i samme uføre som de uføre, (for å bruke en annerledes betegnelse på dem som er annerledes).

Det er en spennende og sikkert i noen grad gjenkjennelig tanke for mange av oss: Gud forby at jeg måtte havne i rullestol, i sykeseng, i sansetap eller i verste fall som «grønnsak» et eller annet bortgjemt sted.

Kristevas budskap er at det ikke hjelper å trekke seg unna. Vi blir ikke mindre sårbare av det. Snarere kommer hun med et tilbud til oss alle: Frihet, likhet, bror(søsken)skap og sårbarhet. Skal vi evne å skape kulturer som tilbyr et selvfølgelig rom til alle, kan det skje nettopp ved at vi alle innser vår egen sårbarhet, og med det erkjenner hvor kort veien kan være fra det vanlige til det som er annerledes.

Det er et sårbarhetens fellesskaps evangelium.

De andre bidragsyterne følger Kristeva langt på vei, mens de ser annerledesheten fra en rekke synsvinkler:

• Som er nytt opplysningsprosjekt – en revolusjon i tenkningen omkring funksjonshemming

• Som annerledeshet og identitet

• Som annerledeshet og dødelighet

• Som annerledeshet og utdanning

• Som annerledeshet og omsorg

• Som annerledeshet og interaksjon

• Som annerledeshet og barns deltakelse

• Som annerledeshet og medvirkning

• Som annerledeshet og frihet

• Som annerledeshet og likhet

• Som annerledeshet og solidaritet

• Som annerledeshet og språkpolitikk

Ved å belyse ord, begreper og forståelser fra så mange vinkler, skaper boka med nødvendighet et mer nyansert bilde av hva annerledeshet kan og bør være. Det ligger mange klare «bør» i tekstene. Ikke minst kjenner vi det når vi får høre om forfatternes personlige atkomst til tanker om annerledesheten. Det faller så absolutt i denne anmelderens smak, fordi det så tydelig demonstrerer subjektivitetens tilstedeværelse i diskursene.

Det er sagt om oss mennesker at vi er vesener som forteller historier om oss selv og om hverandre. Mange mener endatil at det er gjennom historiene vi blir til. Dette perspektivet er i seg selv ikke sentralt i denne boka, men det er på mange vis til stede hele tiden og gjør det lettere i alle fall for denne leseren, å ta inn de «tørrere» filosofiske betraktningene.

Kristevas sårbarhetsprosjekt målt mot annerledeshet i form av funksjonshemming er spennende og opplysende, om enn enkelt på den måten at forfatterne nettopp velger det å komme fysisk og psykisk til kort som mal for annerledeshet. Visst er vi alle sårbare i forhold til dette, og sårbarheten ligger i at denne typen annerledeshet lett lar seg markedsføre som ikke ønsket. Spørsmålet er om dette ikke ønskelige er betegnende for all annerledeshet?

Både Kristeva selv og spesielt Ingeborg Owesen i kapitlet om annerledeshet og likhet, tar utgangspunkt i den franske revolusjonens kamprop: Frihet, likhet (egalité) og brorskap. Selv om kapitlet om likhet ikke tar inn likeverd som en mulig oversettelse av innholdet i det franske egalité, er det ønsket om menneskelig likeverd som sitter igjen. Jeg finner det enklere å vurdere relasjonene mellom normalitetene og annerledeshetene på grunnlag av likeverdighet enn på grunnlag av likhet. Hadde alle vært like, ville vel ingen vært annerledes.

Vi kan savne et kapittel om denne annerledeshetstenkingens overføringsverdi til andre annerledesheter, så som mennesker som forelsker seg på uvanlige måter, opplever sine kjønn på uvanlige vis, søker seksuell tilfredstillelse gjennom ritualer andre ikke kan forstå. På samme måte kan vi spørre om overføringsverdien når det gjelder de som er fattige i verden.

Er det tenkelig at den vestlige, økonomiske «normaliteten» trekker seg unna verdens fattigdom og elendighet, fordi vi merker, om enn ikke erkjenner, vår egen sårbarhet i den vestlige kulturs mulige økonomiske fallitt?

Er det tenkelig at for eksempel kirkens avstandstaken fra lesbiske og homoseksuelle er basert på at de kjenner muligheten for at de kan bli slik selv? Denne siste gruppen av seksuelle og erotiske annerledesheter har en liten tilstedeværelse i denne boka. De av oss som måtte hente boka fram fra reolene for å finne nye refleksjoner om den typen annerledeshet vi representerer, vil bli skuffet, eller kanskje ikke?

En mulig tilsiktet, mulig utilsiktet, effekt av denne boka, er at man også kan inspireres til å reflektere over nettopp det som ikke eksplisitt står der.

Dette siste holdt meg gående lenge etter at boka var lest.

24.06.2011
27.04.2022 11:29