Anita Skårstad Storhaug

Avhandlingen viser at både enslige mødre og enslige fedre er overrepresentert blant familier som er i kontakt med barnevernet. Av alle familietypene opplever begge disse gruppene høyest grad av psykososiale belastninger.

Avhandlingen bygger på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder: surveydata fra den landsomfattende undersøkelsen Det nye barnevernet, gruppeintervju med barnevernsansatte og dybdeintervju med fedre.

I intervjuene med barnevernsarbeidere blir det formidlet en kjønnsessensialistisk forståelse av foreldreskap; mødre og fedre blir tilskrevet ulike medfødte egenskaper som har betydning for deres omsorgsevne. En slik forståelse fører til ulik posisjonering av mødre og fedre, og til at det rettes ulike forventninger til dem. En dominerende forståelse blant barnevernsarbeiderne ser også ut til å være at relasjonen mellom mor og barn er mer selvfølgelig og naturliggjort enn relasjonen mellom far og barn. Relasjonen mellom far og barn ser ikke ut til å bli tillagt samme verdi og betydning, og fører i noen tilfeller til at far blir satt på sidelinjen i arbeidet med familien.