Anbjørg Ohnstad

Kvinner som retter sitt begjær mot andre kvinner finner ofte identitetskategorien lesbisk for trang, og for belagt med påbud om hvordan man ter seg, kler seg og gjør sin identitet. Den lesbiske identitetskategorien var viktig på 70- og 80-tallet da samfunnet var homogent og det var få homofile og lesbiske som var synlige. Den gang var det viktig at noen stod fram og viste at det fantes flere filer. Det var også på den tiden at komme-ut teorier som beskrev en lesbisk/homofil identitetsutvikling hadde sin betydning. I dag bruker kvinner som retter sitt seksuelle begjær mot andre kvinner mange ulike identiteter, de kan forsyne seg av et bredt spekter uten at det blir for motsetningsfylt. De navigerer i det sosiale landskapet, der de forsyner seg av femininitet- og maskulinitetsidealer, heteroseksualitets- og homoseksualitetsnormer, og normalitet- og avviksnormer og setter sammen disse elementene på sin egen individuelle måte. De skeive teoriene fanger disse bevegelsene bedre opp enn hva komme-ut teoriene gjør. Kvinner som får problemer med sin identitet har en mindre fleksibel måte å navigere på, og føler at de må oppfylle noen idealer om hvordan de skal være, noe som kan være problemskapende. Dette er resultatene av en studie over flere år med kvinner som har gått i terapi og som har blitt intervjuet i etterkant av terapien, og fokusgruppe med yngre kvinner som ikke har gått i terapi.

Bedømmelseskomité : Norman Anderssen, Margareta Hydèn og Sissel Reichelt

Veileder:  Hanne Haavind, Liv Mette Gulbrandsen og Kirsti Malterud