Aase Sundfær, FO-medlem i alle år 

Jeg var ærlig nysgjerrig da jeg så innlegget til FO-leder Mimmi Kvisvik om vår fagforenings deltakelse på Arendalsuka med den løfterike overskriften «Arendalsuka – et demokrativerksted?»

Jeg hadde vel ikke forventet at det var akkurat demokrativerksted vår fagforening kom til å bedrive der, men jeg var nysgjerrig. For hvordan greide FO å løfte fram viktige sosialpolitiske temaer? Og hva skjedde for eksempel på arrangementet som jeg forsto skulle være FOs hovedarrangement, som hadde tittelen «Jakten på den forsvunne sosialpolitikken»? (Fin tittel forresten)

Og hva med arrangementet «Fra forsørget fruentimmer til underbetalt yrkeskvinne»? Hvem representerte FO der? Hva skjedde?

Men hva skriver forbundsleder Mimmi Kvisvik om i sin kommentar i Fontene? Jo, for eksempel at da Gunhild Stordalen en gang spurte om Arendalsuka kunne være navlebeskuende, gikk mange i programkomiteen i forsvar eller at det ikke ble noe 8. mars-tog, noe som kunne ha representert en folkelig deltakelse. Jeg skjønner at Kvisvik prøver å si noe om hvorvidt «folket» har innflytelse på det som skjer denne uka i Arendal. Og da tenker jeg at hun kanskje lurer på om «folket» kommer på arrangementene og deltar i debattene. I alle fall lurer jeg på det.

I stedet skriver hun om hvordan «vi løper fra sted til sted for å delta på egne arrangementer» og «mingling har vi kun tid til om natta». Dette blir for internt, Kvisvik. Og uten substans.

Men Mimmi Kvisvik spør om FO klarer å påvirke, møte folk på Arendalsuka og utnytte folks interesse. Det hadde vært interessant å få svar på og med begrunnelse. Jeg er ærlig interessert.