JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Må flere barn vokse opp med en sånn vask?

Barn som vokser opp i fattigdom er det mest alvorlige problemet på asylfeltet, mener Norsk Folkehjelp. De krever mer penger til drift av mottak i neste års statsbudsjett.
HER VOKSER BARN OPP: Dette er vasken på rommet der tre år gamle Anzal Sahal har vokst opp Dikemark asylmottak.

HER VOKSER BARN OPP: Dette er vasken på rommet der tre år gamle Anzal Sahal har vokst opp Dikemark asylmottak.

Monica Strømdahl

anne@lomedia.no

– Selv om statsbudsjettet som legges frem av regjeringen i dag er interessant, er det budsjettforhandlingene frem mot desember som blir avgjørende. Norsk Folkehjelp har tro på at Stortinget vil bedre situasjonen for barna som bor på mottak, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin til Fontene.

Det bor 2396 barn på mottak. 522 av dem er født i Norge, viser tall fra juni.

Statsbudsjettet kommer i dag klokken 10: Pengespillet er i gang

Les: Leder i tankesmien Skaperkraft, Filip Rygg drømmer om et statsbudsjett for barnevernsbarn, mobbeofre og barn på flukt.

Økende barnefattigdom

Norsk Folkehjelp, som er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, driver i dag tre mottak i Norge. Blant annet drifter de Dikemark asylmottak, hvor tre år gamle Anzal Sahal har vokst opp. Fontene skrev tidligere denne måneden at hun har bodd på mottak med moren på ubestemt tid. Moren har begrenset midlertidig opphold, som betyr at de ikke blir bosatt.

– Barn med begrenset opphold blir boende hele barndommen på mottak, det bekymrer oss. Den økende barnefattigdommen blant de som bor på mottak er den aller største utfordringen på asylfeltet for tiden. Det er det som er akutt og dramatisk og som må prioriteres, sier Killi Westhrin.

GRATIS BARNEHAGE: Norsk Folkehjelp mener regjeringen må bevilge penger til at alle barn på asylmottak kan gå i barnehage, ikke bare dem med positivt vedtak. Anzal Sahal (3 år) har flyktningstatus og derfor barnehageplass.

GRATIS BARNEHAGE: Norsk Folkehjelp mener regjeringen må bevilge penger til at alle barn på asylmottak kan gå i barnehage, ikke bare dem med positivt vedtak. Anzal Sahal (3 år) har flyktningstatus og derfor barnehageplass.

Monica Strømdahl

Rett til barnehage

Norsk Folkehjelp krever at alle barn på mottak under skolealder får rett til barnehageplass, også dem som venter på svar på asylsaken. I fjor bevilget regjeringen penger til gratis kjernetid i barnehage for to- og tre-åringer i asylmottak med innvilget opphold.

– Alle må tilbys barnehage uavhengig av status i saken. Vi mener også maksimumsbeløpet til livsopphold for barnefamilier på mottak må fjernes. I dag kan barnefamilier maksimalt få 10000 kroner i måneden, uavhengig av antall barn. Dette opprettholder fattigdom, sier Killi Westhrin.

Organisasjonen har ikke regnet på hva kravene vil bety i nødvendige bevilgninger, men mener det ikke er de store beløpene i statsbudsjett-sammenheng. Asylbudsjettet hører inn under justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Les også: Det kan bli flertall på Stortinget for å begrense profitt på velferden

GENERALSEKRETÆR: Når statsbudsjettet legges frem i dag, forventer Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp at regjeringen tar tak i den voksende barnefattigdommen på norske asylmottak.

GENERALSEKRETÆR: Når statsbudsjettet legges frem i dag, forventer Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp at regjeringen tar tak i den voksende barnefattigdommen på norske asylmottak.

Erik M. Sundt

Bedre boforhold

På rommet på Dikemark asylmottak der Anzal vokste opp hang det en ødelagt vask. Jenta har nå flyttet ut av mottaket med moren til en norsk dame de kjenner, som tar seg av dem. Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp beklager at bostandarden ikke har vært bedre.

– Vasken burde vært tatt bort tidligere. Det er klart at slike enkle reparasjoner kan vi gjøre. Vi skal ikke alltid skylde på budsjett. Når det er sagt, så er det et voldsomt fokus på pris i botilbudet og lite på kvalitet, sier hun.

Hun er klar på at rammevilkår for mottak må bli bedre, både når det gjelder boforhold, kompetansekrav, bemanning, arbeidstid og aktivitetstilbud. Dette er også et krav til regjeringen.

– UDI har varslet at de skal komme med en ny strategi til drift av mottak. Vi er spent på om dette nå kommer med statsbudsjettet eller om det kommer senere i høst. Vi er spente på hvordan UDI vil legge opp anbudsregimet med tanke på drift av mottak og hvilke kvalitetskriterier de legger til grunn, sier hun.

En hjertesak

På Dikemark asylmottak sier mottaksleder Ingvild Hilde at hun gjerne skulle ha tilbudt beboerne en bedre standard.

– Asylmottak er tenkt som et midlertidig botilbud hvor man maks burde være i seks måneder. Da kan man kanskje akseptere en lav standard. I dag har vi derimot beboere som blir her i årevis. Norsk Folkehjelp jobber politisk for å bedre rammevilkårene for mottaksdrift, og økt kvalitet er en hjertesak for oss. Mange mottak kjenner seg nok igjen i utfordringer med lave vedlikeholdsbudsjetter, bygninger i dårlig stand og korte driftskontrakter, sier Hilde.

Hun bemerker at den ødelagte vasken på Dikemark burde vært fjernet med en gang den ble ødelagt. Det er nå gjort.