Autisme og julefeiring går ikke alltid i hop
Hverdag er best. Noen beboere trenger ikke jul, forteller vernepleier.
HVERDAG: Julefeiring ekan være et forstyrrende element, mener vernepleier Herdem Sayilgan Trønnes. For flere av dem hun jobber med er det best med hverdag.
nyebilder.no/Arash Nejad
edv@lomedia.no
Julekampanjene farger tv-skjermen i rødt og gull. Ledlys bestråler handlegatene. Dagsenteret har forvandlet seg til juleverksted.
Hvor skal de gjøre av deg som har autismediagnose og egentlig bare trenger ro og rutiner?
– Noen beboere trenger ikke julen, sier Herdem Sayilgan Trønnes.
Hun er vernepleier og hovedtillitsvalgt for FO i Bærum kommune, hvor hun jobber i Gamle Lommedalsvei boliger.
Julen er over dem igjen. En kilde til uro.
Store boliger krever stor tilpasning
Huset rommer 14 personer med utviklingshemning. Dessuten 32 årsverk.
Beboerne har hele linja av diagnoser, fra Down syndrom til autisme, trippeldiagnose og multifunksjonshemning.
RUTINER: Vernepleierne setter opp detaljert oversikt fra morgen til kveld. (arkiv)
nyebilder.no/Arash Nejad
Siden kommunen har satt sammen så mange ulike diagnoser under samme tak, krever det stor tilpasning å avvikle en julefeiring som passer for den enkelte.
Noen gleder seg stort til å feire Jesu bursdag. De fyller ukene fram til jul med å snakke om og gjennomføre shopping, lage julepynt og handle julegaver.
For andre er det bare stress. Særlig for de med autisme.
– Det skapes store forventninger om at alle skal samles og ha en hyggelig feiring. Et rolig måltid sammen. Så blir det ikke slik, sier Trønnes.
Høytiden skaper isteden uro. Stikk i strid med julebudskapet kjent fra skriften.
• Kunsten å lage god jul på barnehjem
Jula bryter med rutinen
– Julefeiringen bryter med rutinen. I romjulen forsvinner de fleste dagtilbudene, og det meste er stengt, forteller vernepleieren.
Da ansatte må finne på andre ting sammen med de av beboerne som ikke er helt inne i julefeiring. De unngår kinoen, for der er det for mange folk. Isteden går de på tur eller besøker hverandre.
PLANLEGGING: Det er viktig å vite hva som skal skje hele uken. Dagene planlegges med piktogrammer. (arkiv)
nyebilder.no/Arash Nejad
På det forrige stedet Trønnes jobbet, ventet de til rett før julaften med å pynte. De avsluttet julefeiringen rett etter at nissen hadde vært der.
Mange beboere blir med pårørende hjem i julen. De som er igjen på boligen, er gjerne de som de tror har minst utbytte av høytiden. Men når beboerne ikke har språk, er ikke det ikke alltid lett å vite. Noen har ikke så mange familiemedlemmer rundt seg. Da pleier Trønnes og kollegene hennes å spleise på en julegave.
• – Mange av studentene vet knapt hva en fagforening er
• Pasienter i rusbehandling sluses inn i jobb tidligere enn før. Morten får Jobb Først.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad