Autisme og julefeiring går ikke alltid i hop
Hverdag er best. Noen beboere trenger ikke jul, forteller vernepleier.
HVERDAG: Julefeiring ekan være et forstyrrende element, mener vernepleier Herdem Sayilgan Trønnes. For flere av dem hun jobber med er det best med hverdag.
nyebilder.no/Arash Nejad
edv@lomedia.no
Julekampanjene farger tv-skjermen i rødt og gull. Ledlys bestråler handlegatene. Dagsenteret har forvandlet seg til juleverksted.
Hvor skal de gjøre av deg som har autismediagnose og egentlig bare trenger ro og rutiner?
– Noen beboere trenger ikke julen, sier Herdem Sayilgan Trønnes.
Hun er vernepleier og hovedtillitsvalgt for FO i Bærum kommune, hvor hun jobber i Gamle Lommedalsvei boliger.
Julen er over dem igjen. En kilde til uro.
Store boliger krever stor tilpasning
Huset rommer 14 personer med utviklingshemning. Dessuten 32 årsverk.
Beboerne har hele linja av diagnoser, fra Down syndrom til autisme, trippeldiagnose og multifunksjonshemning.
RUTINER: Vernepleierne setter opp detaljert oversikt fra morgen til kveld. (arkiv)
nyebilder.no/Arash Nejad
Siden kommunen har satt sammen så mange ulike diagnoser under samme tak, krever det stor tilpasning å avvikle en julefeiring som passer for den enkelte.
Noen gleder seg stort til å feire Jesu bursdag. De fyller ukene fram til jul med å snakke om og gjennomføre shopping, lage julepynt og handle julegaver.
For andre er det bare stress. Særlig for de med autisme.
– Det skapes store forventninger om at alle skal samles og ha en hyggelig feiring. Et rolig måltid sammen. Så blir det ikke slik, sier Trønnes.
Høytiden skaper isteden uro. Stikk i strid med julebudskapet kjent fra skriften.
• Kunsten å lage god jul på barnehjem
Jula bryter med rutinen
– Julefeiringen bryter med rutinen. I romjulen forsvinner de fleste dagtilbudene, og det meste er stengt, forteller vernepleieren.
Da ansatte må finne på andre ting sammen med de av beboerne som ikke er helt inne i julefeiring. De unngår kinoen, for der er det for mange folk. Isteden går de på tur eller besøker hverandre.
PLANLEGGING: Det er viktig å vite hva som skal skje hele uken. Dagene planlegges med piktogrammer. (arkiv)
nyebilder.no/Arash Nejad
På det forrige stedet Trønnes jobbet, ventet de til rett før julaften med å pynte. De avsluttet julefeiringen rett etter at nissen hadde vært der.
Mange beboere blir med pårørende hjem i julen. De som er igjen på boligen, er gjerne de som de tror har minst utbytte av høytiden. Men når beboerne ikke har språk, er ikke det ikke alltid lett å vite. Noen har ikke så mange familiemedlemmer rundt seg. Da pleier Trønnes og kollegene hennes å spleise på en julegave.
• – Mange av studentene vet knapt hva en fagforening er
• Pasienter i rusbehandling sluses inn i jobb tidligere enn før. Morten får Jobb Først.
Flere saker
Else Kåss Furuseth er en av kjendisene som blir intervjuet i serien A-laget.
Monster
Kan suksesserien A-laget endre folks holdninger?
Marius Ruud startet Gamingkontakten da han var student.
Hanna Skotheim
– Kjemperart at dataspill ikke brukes mer av dem som jobber med barn og unge
Fatima Noureddin gjorde to feil første gang hun var i et jobbintervju. Hos «Ny sjanse» lærer hun det som skal til for å lykkes med å få en jobb.
Eivind Senneset
Fatima har aldri hatt en jobb. Her får innvandrere en ny sjanse
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega