EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Hvorfor organisere seg? Det er det mange som ikke har svar på, skal vi tro den nyvalgte lederen for FO-studentene, Mari Lilleng (25). Hun og resten av FO-studentene står ofte på stand ved Høgskolen på Vestlandet (i Bergen).

– Cirka halvparten vi møter må jeg forklare hva en fagforening eller et profesjonsforbund er for noe. Mange har også innboforsikring gjennom foreldrene sine, eller de synes det er for dyrt å betale 250 kroner halvåret som studentmedlem.

Mari Lilleng forteler at det er lettere å argumentere for FO-medlemskap til de som allerede vurderer ulike fagforeninger og er opptatt av tryggheten det innebærer å ha et forbund i ryggen.

• Bingokulene avgjør hvem som får jobbe

• Kvinner i fagbevegelsen forteller om hvordan de ble seksuelt trakassert

Organisasjonsgraden synker

Medlemstallet i FO kryper oppover. Men organisasjonsgraden synker. En minkende andel av aktuelle studenter og yrkesutøvere er faktisk med i FO. Det speiler situasjonen for resten av fagbevegelsen.

Landsstyret pekte i oktober på sviktende rekruttering ved mange av høgskolene.

– Det nytter lite å kjefte på studentlagene for dårlig rekruttering, sier Mari Lilleng.

– Studentene nås som oftest ikke gjennom profesjonspolitikk, solidaritet eller tilbud om støtte i arbeidskonflikter, men gjennom pizzakvelder og quiz. Det er svært ulikt innad i FO hvordan fylkesavdelingene støtter opp om det å rekruttere studenter.

Sosialarbeiderne jakter på status

Innen andre profesjoner kan studentene nesten ikke vente: De kappes om å få medlemsbevis med tilhørende privilegier så de kan vise seg fram som medlemmer av lauget.

Hvorfor skjer ikke det i FO? Lilleng tror det skyldes FO-yrkenes status.

– Jeg er selv stolt over å være sosionom, og jeg forteller høyt om det når jeg møter nye folk. Men vi må jobbe med å høyne statusen vår i samfunnet. Dette handler om historie og om lønnsnivå.

• Redaksjonell kommentar: Sosialhøgskolen snakker ikke til meg

Brenner for rusavhengige

Mari Lilleng er utdannet sosionom og fortsatte rett på masterstudiet i helsepsykologi og helsefremmende arbeid. Mens hun studerte til bachelor tok hun ekstravakter på mottaks- og oppfølgingssenteret på Wergeland i Bergen. MO-senteret er et lavterskeltilbud for rusavhengige. Lilleng håper etter masteren å jobbe med tilsvarende lavterskeltilbud.

Antiprofitt

– Det var mamma som rådet meg til å søke sosionomstudiet. Hun mente jeg var flink til å snakke med mennesker og nok politisk engasjert.

For tiden har Lilleng to kampsaker:

– Ingen skal tjene seg søkkrike på velferdstjenester. Dessuten trengs et kompetanseløft i utdanningene. Det skjer ikke først og fremst gjennom etterutdanning, men ved bedre finansiering av grunnutdanningen.

Første skritt, mener Lilleng, er å få staten til å påkoste sosionomstudiet like mye som de øvrige utdanningene til jobb i velferdsstaten.

• Pengestrømmen i private velferdstjenester skal granskes

• FN krever helsehjelp for papirløse innvandrere. Regjeringen frykter helseturister.