Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Elisabeth Svensson begynte i Vålerenga boliger i 1999. Bortsett fra sjefen, som var sykepleier, var alle ansatte ufaglærte. Beboerne utagerte mye, og personalet brukte mye tvang, uten vedtak.

– Jeg visste ikke noe om hvordan tvang og makt skulle håndteres. Vi som jobbet her lærte grep for å forsvare oss selv, og det var det. Etter hvert ble det så ille at noe bare måtte skje, erindrer Svensson.

Voksenhabiliteringen kom inn og veiledet personalet. Det ble fattet vedtak om bruk av tvang og makt etter loven, noe som igjen krever kompetanse til stede. Dermed måtte kommunen gjøre om på stillinger og ansette vernepleiere.

• Stadig flere vil bli vernepleiere

Bygger kompetanse

Nesten 20 år etter sin første vakt kan Svensson se tilbake på en solid og systematisk bygging av kompetanse på arbeidsplassen. Som flere av sine kolleger har Svensson tatt vernepleierutdanning mens hun jobbet i Vålerenga boliger.

Fem av de 24 ansatte i turnus er vernepleiere.

De ansatte setter rutinemessig av tid til å planlegge hverdagen for de to beboerne. Evaluering, veiledning og kurs er faste innslag i arbeidshverdagen.

SJEKK: Vernepleier Karen Moe sjekker ukas medisiner.

Werner Juvik

Bruker metodene

Gjennom et nettverk av fagfolk i alle bydelens boliger holdes kurs i målretta miljøarbeid, bruk av tvang og makt, datainnsamling og analyse. Når Fontene er på besøk, skal flere straks avgårde på kurs om ernæring. I det siste har det meldt seg behov for mer kompetanse om epilepsi og psykiatriske tilleggsdiagnoser. Da må det hentes inn kompetanse på det.

Vålerenga boliger holder høyt faglig nivå, mener også vernepleierkollegene Karen Moe og Solvor H. Nataas.

– Det er mer faglig her enn andre steder jeg har jobbet. Når det ikke er vernepleiere, blir det mer tolkning og synsing. Her bruker vi de metodene vi har lært, sier Nataas.

STOLTE AV ARBEIDSPLASSEN: Trivsel og faglige diskusjoner rundt kjøkkenbordet.

Werner Juvik

Onde og gode sirkler

Teamleder Marita Dahle påstår hun kom til dekket bord da hun begynte for tre år siden. Mange vernepleiere ansatt gir boligen et rykte som faglig attraktiv arbeidsplass. Det er alltid mange søkere på ledige vernepleierstillinger i Vålerenga boliger, som også omfatter to andre enheter.

Boligens historie er med, forsikrer Dahle og hennes kolleger. Alle ansatte vet at høyt faglig nivå ikke er en selvfølge. Det gir også alle et ansvar.

– Da boligen ikke var så bra, ble det en ond spiral, der det bare gikk nedover. Nå er vi inne i en god spiral, der vi er stolte over jobben vår. Vi møter nyansatte med den stoltheten, sier Nataas.

På det verste kunne det være opp mot 40 angrep på personalet i løpet av en vakt. Nå skjer det fem-sju ganger i året. Bak den statistikken ligger systematisk jobbing mot trygge og forutsigbare hverdager.

ALLSIDIG: Vernepleier Solvor Nataas bruker ledige stunder til å pusse opp.

Werner Juvik

Ti opplæringsvakter

Nyansatte får opptil ti opplæringsvakter. Ingen skal kastes ut i noe de ikke er klare for. Når de er klare, er det tillit og ansvar til alle.

Marita Dahle slipper å krangle seg til penger til opplæring. Hun roser bydel Gamle Oslo for å forstå verdien av fagkunnskap.

– Det er aksept for at det trengs mye opplæring. Når folk er trygge i jobben sin, blir de mer engasjerte og tar større ansvar. Det gir stabilitet og mindre fravær. Det er bra for beboerne og for personalet. Vi vet hvordan det kan gå her hvis vi ikke har god opplæring, sier Dahle.

SJEFENS KONTOR: Marita Dahle slipper å krangle seg til penger til opplæring. Hun roser bydel Gamle Oslo for å forstå verdien av fagkunnskap.

Werner Juvik

Sunt med nye blikk

Både leder Dahle, som selv er sosionom, og de tre vernepleierne, understreker at alle ansatte er viktige brikker i det intrikate puslespillet som hver dag legges i en bolig med en-til-en- og to-til-en-bemanning.

Alle er bevisste på at det ikke skal være avstand mellom vernepleierne og de andre.

– Vi har utrolig flinke miljøterapeuter og ekstravakter. Mange av dem har veldig fin kontakt med beboerne, de tar dem med på hytta og gjør andre ting som vi ikke gjør. De har virkelig hjerte for jobben, fastslår Nataas.

– Og alle kan ta opp ting. Alle får ansvar. Plutselig er det en ekstravakt som har oppdaget et lurt triks som kan hjelpe på badet når en beboer ikke vil ta på seg buksa. Da kan hun eller han dele det på neste møte, sier Karen Moe.

Vålerenga boliger tar også inn to-tre studenter i året. Både studentene og ekstravaktene oppfordres til å komme med innspill og stille spørsmål.

– Jeg har jo vært her så lenge. Når de spør hvorfor jeg gjør det sånn eller slik, skaper det en refleksjon hos meg også. Det er bra, sier Elisabeth Svensson.

• Fylkesmannen om tvang og makt: – Mangelfullt lovverk ingen unnskyldning

• 27 vernepleiere har mistet autorisasjonen de siste fem årene