Ines Margot Zander

Ines.Zander@lomedia.no

Statens helsetilsyn har muligheten til å tilbakekalle helsepersonells autorisasjon i alvorlige saker.

– For å si det generelt, så er det alvorlige forhold som fører til tilbakekall. Hvis du er beruset på jobben, eller du har begått overgrep overfor pasienter, da kommer det soleklare tilbakekallet, uansett om du er lege eller vernepleier, sier avdelingsdirektør Anne Myhr i Avdeling for kommunale helse- og omsorgstjenester i Helsetilsynet.

Myhr sier at tatt i betraktning hvor mange som jobber som vernepleiere i Norge, så er det veldig få saker som kommer til Statens helsetilsyn, og enda færre ender med tilbakekall.

– Vernepleiere jobber tett på brukere som gjerne trenger mye hjelp, og det er brukere som ikke kan ivareta egne behov. Det som kjennetegner de sakene der vi har tilbakekalt autorisasjonen deres er typisk mislighold eller bedrageri, sier Myhr.

Prosessen

Der hvor Helsedirektoratet har ansvar for å utstede autorisasjoner og lisenser, er det Helsetilsynet som ser på saker der helsepersonell risikerer å få autorisasjonen tilbakekalt. I det tilsynet kobles inn har saken først vært hos Fylkesmannen.

– Fylkesmannen utreder og finner ut om det kan sannsynliggjøres at noe feil eller uforsvarlig er skjedd, og hvis de konkluderer med det, så sendes saken over til oss, sier Myhr.

Når Helsetilsynet involveres i saken vurderer de alvorlighetsgraden av forholdet, og om de skal orientere om tilbakekall. Dersom det er tilfellet får helsepersonellet alltid muligheten til å forklare seg. Deretter tar jurist og en person med relevant helsefaglig kompetanse, i dette tilfellet en vernepleier, en vurdering.

Men et vedtak fra Helsetilsynet er heller ikke endelig, og kan påklages videre til helsepersonellnemnda.

Advarsel eller tilbakekall

På nettsidene til Helsetilsynet er det lagt ut flere eksempler på saker som er behandlet. Blant sakene der tilsynet har besluttet å tilbakekalle en vernepleiers autorisasjon, vises det til et tilfelle der en person innledet et seksuelt forhold til en pasient, et tilfelle av økonomisk mislighold og et tilfelle som gjelder bedrageri og forsøk på bedrageri mot bruker.

Det er også lagt ut begrunnelsen for en advarsel som ble sendt ut. Det listes opp flere tilfeller der tilsynet har kommet fram til at den aktuelle vernepleieren har «utvist faglig uforsvarlig virksomhet og manglende omsorgsfull hjelp».

Selv om vilkårene for å gi en advarsel er på plass, så er det ikke dermed sagt at det gis en reaksjon fra Helsetilsynet.

– Det følger av lovbestemmelsene og forarbeidene at reaksjoner skal ha en effekt eller et formål. Sånn sett vil vi alltid vurdere om det er hensiktsmessig å gi en reaksjon, sier Myhr, og legger til at noe av poenget med tilsynssaker er læring og endring i atferd.

Gode rutiner

Myhr ønsker ikke å spekulere i hvorvidt det varsles om flertallet av alvorlige hendelser, men hun har inntrykk av at det er en problemstilling som tas på alvor.

– Det er noe som på mange arbeidsplasser vies stor oppmerksomhet, nettopp fordi vernepleiere kommer så tett på brukere og pasienter, og gjerne kommer inn i hjemmene til folk, sier Myhr.

Marit Selfors Isaksen er medlem av arbeidsutvalget i Fellesorganisasjonen (FO) og leder for profesjonsrådet for vernepleiere. Hun forteller at selv om fagforeningen ikke har opplevd tilfeller der medlemmer som har mistet autorisasjon har tatt kontakt med dem, så er det en tematikk de jevnlig diskuterer med Helsetilsynet.

– Yrkesetikken er et viktig tema, både fordi man er en profesjonsutøver og har forpliktet seg til yrkesetiske grunnlagsdokumenter, og det henger nært sammen med den utdanninga man har. I organisasjonen har vi et eget råd der medlemmer kan ta kontakt, enten om de selv har opplevd noe, eller om de har sett noe, sier Isaksen.