Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

«Jeg vil gjerne framstå som en daglig leder som eksponerer seg for og som konfronterer sine fobier så jeg vil gjerne møtes utenfor hjemmet».

Dette svarer 26 år gamle Steffen Bønsnes når Fontene spør hvor det passer å møtes. Bønsnes har nemlig agorafobi og er redd for å oppholde seg alene utenfor hjemmet. Men nå vil han ut av komfortsonen. Det til tross for at han egentlig har en dårlig dag. Han er urolig og sliter med brystsmerter. Men han vet at det er viktig å eksponere seg for verden utenfor der han bor.

– Jeg har forberedt meg på å møte dere i flere dager, men jeg er ikke like stressa for det som jeg var før. Jeg har blitt varmere i trøya etter at jeg har begynt å gå i så mange møter.

Møtene Bønsnes sikter til skjer i forbindelse med bedriften og nettbutikken Stilhuset, som han er daglig leder for. Nettbutikken selger rammer og bilder og åpnet nå i høst. Det er Bønsnes som er motoren bak, men han hadde ikke greid det uten makkeren og styrelederen for bedriften, Suchet Dhindsa Salvesen (33). Styrelederen så muligheter som ikke alle arbeidsgivere ser. Han la merke til at Bønsnes var en ressurs til tross for at han i perioder kunne bli borte, da helst innenfor leilighetens fire vegger i selskap med alkohol.

Haran (27): – Uten en jobb å gå til, hadde jeg blitt deprimert

Dropout og uten CV

Bønsnes har slitt med angst helt siden han var 15 år. Han tror den kom snikende allerede i barndommen, men at den ble ordentlig utløst etter at kompisen døde i en bilulykke. Da det skjedde, droppet Bønsnes ganske raskt ut av helse og sosialfag. Det tok ikke lang tid før Nav hentet ham inn og fikk han inn på et jobbsøkerkurs. Han begynte så på salg og service, men for mange fraværsdager gjorde at han ikke klarte å fullføre skolen da heller.

– Angst tar deg inn på ville veier. Selv om jeg på et tidspunkt gikk inn for å utvikle meg som menneske, var jeg likevel bare en fyr uten CV som hadde droppet ut av videregående. Bare det å komme seg på et jobbintervju var vanskelig, og da var det kort vei til sofaen, sier Bønsnes.

– Jeg liker ikke å skylde på noen for at livet mitt er blitt som det har blitt. Jeg har gjort mange dårlige valg selv så jeg kan ikke si at fordi jeg har hatt angst så kan jeg like så godt bli ufør. Det er mye urett i verden, men å ta personlig ansvar for omgivelsene dine, er viktig, sier Steffen.

Nanna Aanes Wolden

Han prøvde å jobbe, blant annet som selger. Men arbeidsmiljøet var for stressende, og angsten ble bare verre. Til slutt havnet Bønsnes på arbeidsavklaringspenger (AAP). Da støtten ble stoppet etter tre år, fikk han tiltakspenger og sosialhjelp. Bønsnes er langt fra alene om å trenge økonomisk støtte. I løpet av ni år har antallet personer i alderen 18 til 29 år som mottar AAP, økt fra 29.000 til 44.000. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Det er en trend som bør forebygges. Jeg tror internett har hatt stor betydning for at statistikken er som den er. Folk flest sosialiseres mindre, sier Bønsnes som spår at det er i ferd med å bli et samfunnsproblem.

Etablerte eget firma

Bønsnes har selv tilbrakt flere timer foran skjermen, men så var det også det som til slutt ga han jobb. I en gruppe på Facebook kom han i prat med Suchet Dhindsa, som jobbet som rådgiver for flere selskaper. Dhindsa hadde hørt at Bønsnes var flink med markedsføring, koding og analyser og ville ha han med på laget i forbindelse med et prosjekt.

– Bønsnes var helt rå på det han drev med, men jeg stusset over at han flere ganger bare ble borte. Samtidig leverte han sakene, så jeg tenkte ikke så mye over det.

Da de var ferdig med prosjektet, spurte Bønsnes om ikke Dhindsa hadde en jobb til han. Dhindsa ville gjerne tilby han noe, men der han jobbet kunne de ikke akseptere at ansatte ikke var på jobb hver dag. Så han foreslo at Bønsnes heller kunne etablere noe selv.

– Vi diskuterte oss fram til Stilhuset, en bedrift som skulle ha innslag av fysiske varer som kunne forflyttes slik at vi kunne engasjere folk som ikke nødvendigvis har teknologisk kompetanse. Vi visste at en slik bedrift ville være svært avhengig av god markedsføring, og der kom Steffen inn i bildet.

Foreløpig lagres alt av materialet til bedriften Stilhuset i to boder. Håpet til Steffen Bønsnes er å kunne tilby det beste utvalget av rammer og bilder først i Norge og etter hvert i Sverige. – Jeg vil også at vi skal hente inn mest mulig arbeidskraft fra Nav, sier han. Ved siden av står styreleder Suchet Dhindsa Salvesen.

Nanna Aanes Wolden

At det ble en nettbutikk som selger rammer og bilder, hadde Bønsnes aldri sett for seg. Han kunne ingenting om det. Men etter å ha kjørt flere analyser på det nasjonale og internasjonale markedet kom han fram til at dette var noe de kunne satse på.

– Vi kan utkonkurrere de fleste interiørkjeder på pris, men vårt mål er å bygge et selskap med de riktige verdiene. Vi ønsker å gi folk muligheten til å få en jobb å gå til slik jeg har fått.

Sven Tore tjente på å være førstemann til å bytte jobb

Løyet om jobben

Med Bønsnes sin forhistorie ble Stilhuset automatisk en IA-bedrift. I dag er han den eneste faste ansatte, men de har også engasjert to unge uføre. Da det ikke er lov å hente inn folk som går på Nav til en bedrift før det har gått et år, er disse to foreløpig bare med gjennom et engasjement. Når det har gått et år, ønsker Bønsnes å ansette dem på en viss stillingsprosent ved siden av at de får uføretrygd fra Nav. Drømmen er å ansette mest mulig arbeidskraft gjennom Nav.

– Disse gutta har vokst gjennom jobben i Stilhuset. Både ved at de får mestringsfølelse og at de får være en del av et fellesskap.

Bønsnes har ofte løyet når folk har spurt hvor han jobber. Alternativet har han ikke ønsket å forholde seg til. Han vet derfor hvor viktig det er for de to guttene å kunne si at de jobber som forretningsutviklere i Stilhuset i stedet for å si at de er unge og uføre.

– Skjønner du at det er vanskelig å skulle ansette noen som plutselig kan forsvinne i et par uker?

– Absolutt. Jeg har nå selv folk under meg som det har skjedd med, og da har jeg måttet delegere ansvar over på andre. Nylig ble han ene som har ansvar for den praktiske biten av bedriften, borte en hel måned. Det la et ekstra press på meg. Siden jeg vet at dette kan skje, er jeg opptatt av å få til en organisk vekst på bedriften slik at det ikke blir for mye jobb.

Bønsnes legger likevel ikke skjul på at han jobber mye i perioder. Ofte døgnet rundt.

– Jeg vil ikke sitter her og oppfordre folk med min problematikk til å bli gründere, men jeg er selv avhengig av å drive med noe.

I dag prøver Bønsnes å finne balansen mellom jobb og fritid, men han sliter når helgene og helligdagene kommer.

Skeptiske til psykiske lidelser

Både Bønsnes og Dhindsa oppfordrer flere bedrifter til å bli IA-bedrifter.

– Flere må være bevisste den nye tiden vi lever i. De gamerne som sitter hjemme og har like mye kompetanse som Bønsnes, kommer til å være de mest ressurssterke menneskene om 15 år. Bønsnes og andre som er uføre og uforutsigbare, leverer ikke noe mindre over tid. Så hvis en bedrift vil tenke langsiktig og bærekraftig, bør de ansatte en av disse datanerdene med angst, sier Dhindsa.

Da Suchet Dhindsa Salvesen ba Steffen Bønsnes om å kartlegge alle konkurrentene til bedriften de skulle etablere, forventet han at det ville ta oppmot en uke. Da Dhindsa våknet dagen etter, var Steffen allerede ferdig med arbeidet.

Nanna Aanes Wolden

– Hva tenker du om at det sannsynligvis sitter mange ressurspersoner der ute som samfunnet ikke får dra nytte av fordi de sliter psykisk?

– Det er helt hårreisende. Har Bønsnes en dårlig uke, leverer han likevel bedre enn samtlige ansatte som jeg har jobbet med noensinne. Jeg sier ikke at man trenger å være like ekstrem som Steffen, men det finnes for mange arbeidsplasser med for mange kaffeslabberas og for mye prating om annet enn jobb.

Dhindsa er kjent med at arbeidsgivere ofte snakker om å skulle inkludere, men at det ofte blir med det.

– Når jeg forteller andre at vi med Stilhuset ønsker å inkludere folk som faller utenfor, har jeg blitt bedt om ikke å snakke så høyt om det fordi mange blir skeptiske når de hører at man ansetter folk som sliter psykisk.

– Har du selv hatt fordommer mot personer som Bønsnes?

– Ja, jeg forstår fortsatt ikke helt greia når Bønsnes spør meg om jeg kan ta ansvar i en periode fordi han sliter med angst. Jeg tar meg i å ikke skjønne hvorfor han ikke bare kan gjøre det selv.

I dag er det lenge siden Bønsnes har vært borte fra jobb. Stilhuset er mye av grunnen til det.

– Jeg har aldri hatt noe å miste, men det har jeg nå. Jeg har et ansvar og folk tror på meg, sier Bønsnes.