Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Opptil 500 hjemløse utlendinger overvintret på gata i Oslo. De fleste fra Europa. I inngangspartiet til Misjonskirken på Majorstua står sju pakksekker fulle av sengetøy og håndklær til vask.

– Vi er fortsatt fullbooket hver kveld, selv om køen er kortere nå. Sikkert siden det er varmere og lettere å sove ute, sier Hanne Krogstadmo, som leder Oslo Røde Kors' overnattingstilbud med innsats fra seks frivillige.

Misjonskirken var de eneste som ville stille opp med lokaler.

Savner støttespillere

– Kirkens Bymisjon og vi i Røde Kors står alene om å ta tak i dette. Kommunen har kontakt med oss, men tar ikke initiativ til å løse denne situasjonen, sier hun.

Organisasjonene driver nå 50 plasser hver.

De måtte redusere tilbudet i mai, etter at de 5,5 millioner kronene fra Justisdepartementet tok slutt. Siden de to organisasjonene åpnet overnattingstilbudet forrige sommer, har de hatt til sammen 34.000 overnattinger.

De som ikke får plass overnatter i bil, i parkeringshus, på gata, på Oslo Sentralstasjon, og på Bussterminalen.

Avskåret

Utlendingenes problem er at de er fra Europa og ikke har søkt politisk asyl. De som ikke har vært i registrert arbeid er avskåret fra de fleste sosiale rettigheter. Det bestemmer EØS-avtalen som Norge har med Den europeiske unionen.

– Vi er vant til at det offentlige trår til hvis noen ikke har mat, men innenfor EØS gjelder en annen logikk. Reglene for dem er slik at i prinsippet skal markedskreftene styre. De som kommer plikter å være selvforsørgende, sier professor ved Universitetet i Oslo, Grete Brochmann, til Fontene 4/2014.

Brochmann ledet utvalget som i 2011 leverte den offentlige utredningen Velferd og migrasjon, om de økonomiske konsekvensene av økt innvandring.

Fullt trykk

Nav merker at arbeidsløsheten i Sør-Europa fortsetter i galloppfart.

– Trykket er større enn noen gang, sier leder Sigurd Røeggen ved Nav St. Hanshaugen.

– Konkurransen om jobbene hardner til for alle.

Nav må ifølge loven ta imot og rådgi kriseflyktningene.

– Vi gir dem en brifing om hva de har krav på og rett til. Det er ekstremt individuelt. Noen vil ha kurs, og da må vi forklare at kursene er for de som har hatt arbeidsforhold i Norge. Hvis de er i en nødsituasjon, er det noen som ber om hjemreise.

Røeggens ansatte formidler kontakt med det enkelte hjemlandets ambassade.

Pengehjelp

Nav St. Hanshaugen innrømmer at de hjelper litt likevel.

– Vi har gitt folk bistand, i form av penger i en gitt situasjon. Det må vurderes i det enkelte tilfelle. Folk kommer i ulik grad av forkommenhet eller oppegåenhet.

– Er dere redd for å reklamere med at dere gir folk penger?

– Nei. Vi er jo offentlig kontor. Vi er åpne, vi styrer ikke hvem som kommer. Vi har hatt 2997 inn i juni. Da kommer kreti og pleti.

Grenser for hjelp

De fleste greier seg bra og tar tak i situasjonen sin, mener Røeggen. Østeuropeerne har ofte jobber og nettverk, også grekerne. Mange velutdannede fra Spania får en nedtur, for de var forespeilet arbeid som ikke finnes. De reiser fort hjem når de har prøvd seg litt, melder Nav-lederen.

Han støtter prinsippet om at det må finnes grenser for den offentlige velferden.

– Det er en tendens i den norske diskusjonen at alle skal få alt, og hvis ikke er det trist og leit. Det blir feil, sier Røeggen.

Foreslår arbeiderhotell

Dagbladet gjenga denne uken en intern rapport fra Uteseksjonen i Oslo kommune. De utegående sosialarbeiderne er bekymret: Utenlandske arbeidssøkerne som utnyttes av utleiehaier i boforhold som anses uverdige.

Uteseksjonen foreslår ifølge avisen oppstart av et arbeiderhotell, med ordentlige, men nøkterne boforhold for utlendingene.

Leder ved Uteseksjonen, Børge Erdal, viser til at rapporten ikke er ferdig og ønsker ikke å kommentere saken til Fontene.

Hanne Krogstadmo forteller at Røde Kors fra høsten planlegger et nytt overnattingstilbud i Trondheim. Også det må drives med frivillig innsats. I trallene fra Norrøna Vask ligger 50 Ikea-poser med rent sengetøy klare til kveldens innrykk.