Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Nav vil gi «lønn» til 2000 unge i Trondheim uten jobb, skrev Adresseavisen tidligere i år. Også Fontene.no skrev i januar om tillitsreformen for unge, der Nav vil gi ungdom 240.000 kroner i «lønn» i året.

Ideen er at en ny ytelse skal erstatte andre ytelser ungdom har.

Prosjektet «Et enklere Nav» er i gang, og aktører fra ulike forvaltningsnivåer jobber sammen for å se på muligheter for å forenkle i ordningene for målgruppen. 

– Vi ønsker å gi unge en mer forutsigbar inntekt enn i dag, sier Nav-lederne Unni Valla Skevik og Sølvi Margrethe Dahlen i Trondheim.

Knar kriterier

I mars var de på workshop i Arbeids- og velferdsdirektoratet sammen med kommunale og statlige myndigheter.

Utover bordet lå post-it-lapper med forslag til hvordan ytelsen skal innrettes.

En delegasjon fra Trøndelag har gruppearbeid. F.v: Hanne Øksnes Reitan, Marianne Hindrum Hyldmo, Unni Valla Skevik, Sølvi Margrethe Dahlen og Torbjørn Aas. Her knar de kriterier for en ny inntekt til ungdom i Nav.

Anne Myklebust Odland

I løpet av året håper de å ha klar en søknad om å få prøve den ut i Trondheim.

– Målet er én ytelse for unge under 30 år hvor det stilles individuelt tilpassede krav til aktivitet, sier Valla Skevik.

Nav-lederne understreker at de aldri har brukt begrepet lønn og presiserer at det er snakk om en ytelse.

– Med kun én ytelse vil det frigjøres mer tid til at veilederne i Nav-kontoret kan gi oppfølging. Unge med ytelsen må delta i planlegging og gjennomføring av de tiltakene som er avtalt for å nå den enkeltes mål, forklarer Dahlen.

Mulig å leve av

Ideen er altså denne: Å prøve ut et alternativ til Arbeidsavklaringspenger (AAP), økonomisk sosialhjelp, tiltakspenger, kvalifiseringsstønad og dagpenger for unge under 30 år på et nivå det er mulig å leve av.

Målgruppen er unge mellom 18 og 30 år som står uten jobb eller studier og som har behov for oppfølging fra Nav for å komme tilbake i slik aktivitet. Trolig gjelder det 2000 personer i Trondheim.

De som mottar en slik ytelse, skal følges opp av Nav og andre hjelpeinstanser som før.

Det vil fortsatt være krav til en plan og tiltak, men pengespørsmålet er ryddet av veien.

– Vi ønsker å gi stabilitet og forutsigbarhet i økonomien, sier Dahlen.

Unni Valla Skevik, Nav-leder i bydel Falkenborg (t.v) og Sølvi Margrethe Dahlen, Nav-leder i bydel Lerkendal.

Anne Myklebust Odland

Fordi årsakene til utenforskap ofte er sammensatte, kan et ensidig fokus på helseutfordringer bli et hinder for å komme seg i jobb eller utdanning. Derfor ønsker prosjektet å tilby en ytelse som ikke har nedsatt helse som inngangsvilkår.

– Det er fantastisk at det jobbes med ideen vår, sier Valla Skevik.

– Vi har trua på at dette ikke skal ta for lang tid, men det gjenstår en del avklaringer. I løpet av året vil søknaden om å være test-kommune være klar, legger hun til.

Lappeteppe av ytelser

Både hun og Nav-leder i bydel Lerkendal, Sølvi Margrethe Dahlen, har sett hvor komplisert det er for unge som går på flere ytelser. Det er bakgrunnen for at de ønsker et enklere Nav.

– Noen klarer seg ikke på ytelsen de har og må ha flere ytelser eller økonomisk sosialhjelp på toppen. Ytelsene har også ulike utbetalingsdatoer i løpet av en måned. Det kan virke kaotisk, sier Dahlen.

Det er også slik at noen ungdommer begynner på en ytelse, før de går over til en annen.

– Dette gjør at økonomien i perioder blir ustabil. Det er ikke uvanlig å måtte ty til sosialhjelp mellom ytelsene eller i tillegg. Når økonomien ikke er på plass blir det vanskelig å jobbe med andre ting, som å få ungdommen i gang med skole eller jobb, sier Valla Skevik.

Godt oppfølgingsarbeid

Begge legger vekt på at forenkling av utbetalinger kan frigjøre tid til godt oppfølgingsarbeid i Nav. Hensikten er å få flere unge ut i jobb eller aktivitet.

– Veiledere i Nav må få tid til å jobbe med ungdommenes styrker og muligheter, sier Valla Skevik.

Kommunalsjef i Trondheim, Marianne Hindrum Hyldmo og Nav-leder Unni Valla Skevik er på møte i Arbeids- og velferdsdirektoratet i Oslo.

Anne Myklebust Odland

Hun påpeker at Arbeidsavklaringspenger (AAP) er den ytelsen unge oftest havner på. I Nav blir dette sett på som en trygg ytelse.

– Faren kan være at man ser etter uhelse for å kunne gi unge denne ytelsen. I stedet for å dokumentere problemer, vil vi bygge opp om det positive, sier hun.

Nav-leder Sølvi Margrethe Dahlen opplever at reaksjonene blant medarbeiderne i Nav er positive.

– I dag bruker veiledere for lite tid på oppfølging og mye tid på utbetaling. Mange opplever systemet som fragmentert, sier hun.

De opplyser at bruk av Kunstig intelligens (KI) ikke er del av prosjektet «Et enklere Nav», men at KI-bruk diskuteres i Nav.

– Masse hodebry

Marianne Hindrum Hyldmo, kommunalsjef for arbeid og velferd i Trondheim kommune deltar også i arbeidet med den nye ytelsen.

– Vi har trua på at dette kan forebygge at mange unge blir uføre, sier Hyldmo, som er utdannet sosionom.

Marianne Hindrum Hyldmo, kommunalsjef for arbeid og velferd i Trondheim.

Anne Myklebust Odland

Hun ser at mange av ytelsene som er små utbetalinger på ulik dato, skaper masse hodebry. Ungdom bytter også fra en ytelse til en annen. Det innebærer ofte bytte av veileder.

– Det er brudd i mange ting og oppfølgingen blir vanskelig. I tillegg er inngangsvilkåret for å få AAP at du må dokumentere at du er syk nok, sier hun.

Hindrum Hyldmo mener det blir en dårlig inngang til prosessen med å komme tilbake i skole og jobb.

– Helseproblemer får ofte mer fokus enn ressurser og muligheter. Allerede der feiler vi, sier hun.