Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Nygårdsparken, som går for å være Skandinavias største åpne russcene, ble i august ryddet for narkomane.

Bergenspolitiet begynte samtidig å dele ut kart over «forbudte soner».

Kari Lossius, klinikkdirektør ved Bergensklinikkene, fikk kartet av en LAR-pasient. Da ble hun sint.

"Bergen er muligens den eneste byen i det moderne Europa som praktiserer apartheid" skrev hun på Facebook.

Responsen eksploderte. Innlegget er delt nesten 600 ganger.

Les tilsvaret fra Bergenspolitiet og FrPs sosialbyråd

Politiet har sirklet inn tre områder i sentrum hvor tunge rusmisbrukere har å fjerne seg: Bryggehagene, Kristi Krybbe skoler og Vågsbunnen, som består av fem kvartaler rett innenfor Vågen.

– Naturstridig

– Jeg kjente at dette er en vanvittig måte å gjøre det på, å bortvise folk på generelt grunnlag, sier Lossius, psykologspesialist med snart 30 års erfaring på rusfeltet, til Fontene.

– Hva om de hadde gjort dette med andre folk – polakker, kvinner, rumenere? Folkedypet reagerer på dette, det strider mot norsk natur.

Tillitsbrudd

Bortvisningen skaper forakt for myndigheter og hjelpere, tror Lossius.

– I verste fall lager du et enda større skille mellom de som skal hjelpe og de som hjelpes. Jeg har brukt 30 år av livet mitt på dette her, sier psykologen.

– Vi har jobbet med å skapet tillit og innta en ydmyk holdning til de som trenger hjelp. Man sier at denne gruppa per definisjon er kjeltringer. Dette er å gå med ryggen inn i fremtiden. Fagfolk, pårørende og brukere er like rysta som meg.

– Kan bli svært bra

Politiaksjonen er del av Bergens Handlingsplan mot åpne russcener, vedtatt i 2012 av bystyret.

– Jeg tror det i Bergen kan bli veldig bra, sier rusforsker Ivar Skeie.

Bergen er der de mest interessante tingene skjer nå på rusfeltet, mener Skeie, som er overlege ved Sykehuset Innlandet og forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning.

Politiaksjonene må ses i sammenheng med opprettelsen av lavterskel-inntak i LAR, mener ruseksperten.

Handlingsplanen mot åpne russcener omfatter:

• Opprustning av Nygårdsparken og andre slitne byrom

• Utbygging av boliger med individuelt tilpasset oppfølging

• Utbygging av mottaks og oppfølgingssentre rundt i bydelene.

To slike sentre er etablert med relevante kommunale helse- og sosialtjenester, spesialisthelsetjenester og arbeids- og aktivitetstilbud.

Narkomane har dessuten tilgang til lavterskeltilbudet Strax-huset.

Inn i LAR

– Setter man bare inn skadereduserende tiltak, eller bare restriktive tiltak, så når man ikke målet, sier overlege Skeie.

– Du må gjøre begge deler samtidig: Få heroinavhengige over i LAR og somatisk behandling via lavterskelmottak og stenge de store åpne rusmiljøene.

Slik samtidig innsats er det som virker best for å redusere rekrutteringen og hjelpe rusavhengige. Det er erfaringen fra fem europeiske storbyer i en studie ledet av Helge Waal (se faktaboks).

På med skoene

Utekontakten må lete mer etter 16-25-åringene nå etter at de etablerte mijløene havnet i politiklemma.

– Når de sprenger en åpen russcene vil man sikkert oppleve at de uheldige koblingene mellom nye ungdommer og etablerte miljø skjer andre steder. Det er bekymringsfullt, sier Magnus Nymoen, barnevernspedagog og plasstillitsvalgt for FO ved Utekontakten i Bergen.

Nymoen deler politiets bekymring for rekruttering av ungdom til rusmiljøet.

– De vi traff i Nygårdsparken hadde debutert på andre arenaer. De var i øvre målgruppealder og kommet relativt langt i sin ruskarriere.

Med Nygårdsparken "borte" må Utekontakten utvide søket.

– Nygårdparken var vel ikke noe bra sted uansett. Men nå må vi forflytte oss mer for å være der ungdom er. Hvis ungdommene ønsker det, er rusmidlene tilgjengelig på andre arenaer, fester, internett. Vi retter inn mye mer forebyggende innsats inn mot skolene.