Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Lønnsoppgjøret for de statsansatte har vært blant oppgjørene med hardest fronter i norsk arbeidsliv de siste årene.

Torsdag starter de opp igjen, bare måneder etter at tre av arbeidstakerorganisasjonene møtte staten i Rikslønnsnemnda.

Bakteppet

2024-oppgjøret ble enda mer opphetet enn vanlig, siden arbeidsgiver, staten, hadde som mål å få alle de fire hovedsammenslutningene over på like avtaler igjen.

Siden 2016 har det vært ulike tariffavtaler i staten, noe som gjør at det har vært ulike lønnssystemer basert på hvilke forbund man er organisert i.

I 2024 ønsket staten å få alle, LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne Stat, over på likelydende avtaler igjen.

Arbeidsgiveren sto på krava gjennom meklinga, noe som førte til at Unio Stat og Akademikerne Stat gikk ut i streik.

Et flertall i LO Stats forhandlingsutvalg sa ja til avtalen som lå på bordet, som blant annet innebar fjerning av lønnstabellen de hadde i avtalen.

Dette resultatet ble senere forkastet i uravstemningen.

YS Stat signerte og stemte ja for den samme avtalen.

Etter noen dager med streik for Unio og Akademikerne, ble de avsluttet med tvungen lønnsnemnd.

Flertallet i LO Stats styre valgte frivillig lønnsnemnd i stedet for streik, og disse oppgjørene ble avgjort i november 2024.

Rikslønnsnemnda konkluderte med at Akademikerne og Unio fikk fortsette med avtalene sine slik de var, mens LO Stat ble dømt over på den tariffavtalen som lå på bordet under meklinga.

Til sterke reaksjoner.

Bakgrunn: Stor skuffelse fra forbundsledere etter dommen i Rikslønnsnemnda

Siden da har det vært ført lokale forhandlinger rundt om i staten, og i det 2025-oppgjøret starter opp er det fortsatt etater der 2024-oppgjøret ikke er avsluttet.

Utgangspunktet

Før forhandlingene i år, er utgangspunktet frontfagsrammen på 4,4 prosent. Det er sjelden statsoppgjøret avtaler å gå utover dette.

Rammen er på 4,4 prosent, men det skal også trekkes ifra for lønnstillegg gitt i fjor, som får helårsvirkning i år. Dette er av Teknisk beregningsutvalg beregnet til 1,4 prosent i staten i år.

I tillegg skal det beregnes hvor mye lønningene i staten kommer til å stige gjennom 2025, fra for eksempel ansiennitetsopprykk og andre former for lokale lønnsopprykk.

Dette skal også trekkes fra ramma. Partene blir enige om prosentsatsen i forhandlingene, og tallet er dermed ikke kjent.

Hvor mye som skal trekkes fra ramma på 4,4 prosent er altså ukjent.

Ett prosentpoeng i «friske penger», vil tilsvare 6000 kroner for en med årslønn på 600.000 kroner, gitt at det fordeles som et generelt prosenttillegg.

I 2024 fikk de LO- og YS-organiserte et tillegg på til sammen 2,9 prosent, fordelt på 25 prosent sentrale tillegg og 75 prosent gjennom lokale forhandlinger.

Unio- og Akademikerne fikk tillegg 2,7 prosent, ettersom de hadde en senere virkningsdato på grunn av streikene.

Samlet lønnsvekst i staten for 2024 er beregnet til 5,4 prosent.

FORHANDLINGER: Torsdag møter staten de fire hovedsammenslutningene for de statsansatte til forhandlinger. I fjor endte det med to streiker og en frivillig lønnsnemnd. Personaldirektør Gisle Norheim i staten (t.h.), møter to nye forhandlingsledere sammenlignet med fjoråret.

Eirik Dahl Viggen

Staten: Vil ha like tillegg

Personaldirektør i staten, Gisle Norheim, signaliserte litt av statens posisjon i starten av aprtil.

Han understreker at det er frontfagsramma staten kommer til å forholde seg til, og at de ønsker så like lønnstillegg som mulig for alle de fire avtalene.

– Det er fortsatt ulikelydende hovedtariffavtaler i staten. De er veldig like, men det er fortsatt veldig stor forskjell på hvordan de forskjellige hovedsammenslutningene oppfatter sitt målbilde, eller hva som er deres lønnspolitikk, konstaterer han i videoen, som er rettet mot de statlige arbeidsgiverne.

Han sier de har de samme målene i årets oppgjør som i fjor.

Og han gir inntrykk av at staten ønsker generelle tillegg i avtalen for Akademikerne og Unio, noe de har kjempet hardt imot.

– Vi ønsker en så samordnet lønnsdannelse som mulig i staten. Det beste som da kan skje, er at vi får en lik avsetning i begge avtaleområdene på fordeling mellom lokalt og sentralt, og at det sentrale tillegget får en lik profil i begge avtaleområdene, sier Norheim.

Han poengterer at staten ikke ønsker for stor forskjell mellom avtalene.

– Da står vi i fare for at ulike grupper får en ulik lønnsutvikling, alt etter hvor de er organisert, sier han.