Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Hvordan var du som barn? Var du hun som aldri klarte å sitte i ro, som hele tiden ville ut og leke med andre? Eller var du han som helst ville sitte i fred alene med en bok eller legoklossene? Gro Dahle var ingen av delene. Da hun var seks år, hadde hun ikke noe lyst til å leke. Hun ville bare ligge i senga. Foreldrene mente hun bare var lat og sur. Som voksen har Dahle forstått at hun var deprimert.

Ble ikke tatt på alvor

Seks år gammel flyttet Dahle sammen med foreldrene sine til USA. Der hadde skolekameratene hennes allerede lært seg å lese og skrive da de var fem. Det hadde ikke Dahle lært. Hun kunne heller ikke språket de snakket.

– Jeg slet meg ut psykisk og følelsesmessig.

I årene som fulgte våknet Dahle opp til mange dårlige dager, men hun følte aldri at det ble tatt seriøst av foreldrene hennes. Med forfatterens nye bildebok «Dagen» håper hun barns nedstemthet blir tatt mer på alvor.

– Som liten hadde jeg trengt denne boka som min venn. Jeg skulle gjerne lest den sammen med foreldrene mine slik at de skjønte at måten jeg oppførte meg på ikke handler om at jeg var giddaløs, negativ og sur.

Gro Dahle beskriver bildebøkene sine som et teater hvor sidene er scenen og for eksempel barnet på et voksent sitt fang fungerer som amfiet. – Selv om fortellingen kan være skummel eller trist, kan barnet finne en trygghet i det fanget, sier Gro Dahle.

Hanna Skotheim

Samarbeidet med fagfolk

Dahle har skrevet flere bøker opp gjennom, deriblant mange bildebøker om vanskelige og ofte underkommuniserte temaer som kjønnsforvirring, incest, omsorgssvikt og skilsmisse. Den siste i rekken handler om barnedepresjon.

– Vi tenker ofte at barn skal være fulle av energi og glede. Jeg opplever at vi i stor grad krever at et barn skal være lykkelig, men barn er like ulike som oss voksne. Også de kan ha dårlige dager og være nedstemte, sier Dahle.

I arbeidet med en del av bildebøkene sine, har Dahle samarbeidet med ulike fagfolk blant annet i barnevernet, Stiftelsen Alternativ til Vold og Støttesenter mot Incest og seksuelle overgrep. Men akkurat med «Dagen», har Dahle vært sin egen fagperson.

– Jeg håper boka kan bidra til at voksne i større grad kommer barnet i møtet og tar følelsene deres på alvor. Jeg håper også det er en bok barn kan snuble over på bibliotekene. Da vil de kanskje få følelsen av å ikke være alene om følelsene og oppleve å bli sett. Jeg vil at boka skal være den vennen som sier at det er lov å ha en dårlig dag.

En dum dag

Boka nevner aldri ordet depresjon. Et bevisst valg, ifølge forfatteren.

– Mange av de fagfolkene jeg har samarbeidet med tidligere, har sagt det er lurt å ikke forklare alt for barna. De forstår det på sin måte. Når det gjelder depresjon, er nok det er begrep ikke mange unge har hørt om. Det kan fort da framstå som et stort og farlig ord. Men en dum dag har de fleste hørt om.

Og det er nettopp det hovedkarakteren i boken har:

Dagen bråker i gangen. Maser.

– Ut og leke! Ut på tur!

Skoene klare til å løpe

Jakka klar for vind og luft.

Men hele Po har stoppet opp.

Hele Po er stengt.

For Po orker ikke lenger være Po,

Po vil bare bli borte,

sove, sove, sove

og aldri våkne mer.

Føler på et ansvar

Egentlig skulle Dahle bli psykolog. Det var i hvert fall det hun studerte på 80-tallet inntil hun hoppet av. Hun fant nemlig ut at hun kunne fortsette studiene, men på sin egen måte: Gjennom visuelle og verbale fortellinger i form av bildebøker.

– De temaene jeg nå skriver om, er et resultat av at jeg oppdaget bildeboka sitt potensial. Jeg innså at bildebøker ikke trenger å være en innsovningsbok på senga, men at det kan være en oppvåkningsbok som gjør at du får lyst til å snakke om temaene.

Selv om Dahle har skrevet mye mer enn bildebøker opp gjennom, har sistnevnte blitt som et større politisk prosjekt for henne.

– Med de bøkene føler jeg på et ansvar. At språket mitt kan brukes til noe som har samfunnsbetydning eller politisk kraft. Jeg vil gjerne lage fortellinger om noe det ikke snakkes så mye om. Jeg vil bruke språket mitt til å sette dører på gløtt, lyse inn og få barn til å forstå at de ikke er alene med følelsene sine, sier Dahle og legger til:

– Det finnes mye krim for barn og morsomme bøker. Og så finnes det bildebøker som dette. Det er så viktig at vi i Norge har det spennet av bøker fra Kaptein Sabeltann til bøker om vold i hjemmet.

– Skal jeg gjøre noe med hendene mine? spør Dahle og strekker seg etter de høstfargede bladene på treet.

Hanna Skotheim

– Se etter de små tingene

Dahle er spesielt glad i å jobbe med bildebøker fordi de kan være for alle, i alle aldre. Metaforene hun jobber med konkretiseres for barna. I «Dagen» er det selve Dagen som blir konkretisert. Dagen får menneskelige trekk. Dagen tramper, maser, roper fra døra og ligger på gulvet.

Forfatteren håper boka gir leseren følelsen av at det er helt i orden å ha en dårlig dag. Hun håper også den kan bidra til noe løsninger hvis du som voksen til et barn eller som barn selv har en nedstemt en dag:

– De finnes fine ting i regnet, sier Dagen,

– regnværssmil og smilemåne,

fine ting som lyser i mørket,

puter, dyner, varmeflaske,

fine ting, en mamma som ler, en pappa som tuller, en månefisk.

Et klatretre – og kakao med krem!

– Se etter de små tingene. Det er enklere leve opp til de små tingene enn den store følelsen av å være lykkelig, sier Dahle.