Anne Riise

Seniorrådgiver KORUS nord

Aina Michalsen

Prosjektleder og spesialkonsulent KORUS Oslo

Anna Owusu Stenersen

Spesialkonsulent KORUS Oslo

Karin Gustavsen

Seniorrådgiver KORUS sør

Forebyggende arbeid har aldri vært en quick fix. I oppsøkende arbeid overfor barn og unge som ikke det ordinære hjelpeapparatet når, er det nødvendig å ha tid til å bygge relasjon og tillit. Slike investeringer får både enkeltmennesket, tjenesteyterne og samfunnet igjen for.

Den nasjonale og regionale satsingen på oppsøkende arbeid med barn og unge skal styrke det arbeidet som gjøres på feltet. KORUS (Kompetansesenter for rusfeltet) setter oppsøkende arbeid på agendaen i norske kommuner. I denne kronikken oppsummerer vi hva satsingen så langt har kommet fram til, og framhever tre grunner til at oppsøkende sosialt arbeid virker.

En brobygger mellom unge og systemet

Oppsøkende arbeid foregår på de arenaene der barn og unge er, og tar ulik form i praksisutøvelsen. Likevel er det én metodisk kjerne som går igjen: relasjonsbasert arbeid. Dette er et hovedfunn i den nylig publiserte kunnskapsoppsummeringen fra Åkerblom og kolleger (2026) ved NTNU WellFare. 

Relasjonsbasert arbeid handler om å etablere en frivillig relasjon, med utgangspunkt i ungdommens oppfatninger og situasjon. Relasjonen er fundamentet for en kontaktetablering, opplevelse av støtte, og mobilisering til endring. Når oppsøkende arbeid fungerer slik, opplever barn og unge økt trygghet, støtte, mestring og håp. Oppsøkende arbeid er viktig for å bygge tillit mellom barn og unge og systemet.

Oppsøkere får en brobyggerrolle når de setter unge i kontakt med riktige tjenester for å få den hjelpen de trenger. Dette arbeidet fungerer kun hvis oppsøker og den unge har en relasjon. Samtidig utfordres det relasjonsbaserte arbeidet av strukturelle betingelser, som målstyring og silotenkning. For å beskytte relasjonsbasert oppsøkende arbeid bør det forankres i kommunens forebyggende arbeid.

Ungdommen setter agendaen

Oppsøkende arbeid organiseres ulikt, avhengig av kommunestørrelse og lokale forhold. Ofte har store kommuner egne tjenester med oppsøkende arbeid som primæroppgave. I mindre kommuner inngår oppsøkende arbeid som en sekundæroppgave inn i andre tjenester. Ifølge KORUS’ omfangsundersøkelse (Ericson, 2026) mangler halvparten av de små kommunene tilbud om oppsøkende arbeid. Organiseringen får konsekvenser for i hvor stor grad barn og unge nås.

Det er en styrke at det oppsøkende arbeidet er fleksibelt og kan tilpasses unges behov og forhold i lokalmiljøene. Oppsøkere er til stede på gata, fritidsklubben, arrangementer og digitale plattformer, og i egne lokaler. Det unike er at det er oppsøkerne som må bevege seg inn på de unges arenaer – på de unges premisser.

Dersom dette arbeidet er utsatt for nedleggelse når kommunene må gjøre økonomiske prioriteringer, kan det få betydelige konsekvenser. Uforutsigbarhet i prioriteringen av tilbud til barn og unge får ikke bare konsekvenser for barn og unge selv. Det får konsekvenser for kommunenes ivaretakelse av de unge, uten å ha sørget for nettverk og relasjoner til dem.

KS’ utenforregnskap viser at å hindre utenforskap er viktig også for kommunens økonomiske bærekraft. Oppsøkere har oppdatert og etterspurt kunnskap om barn og unge. Slik er oppsøkere med på å sette agendaen sammen med barn og unge – overfor andre tjenester rettet mot barn og unge. Oppsøkende arbeid er derfor viktig for kommunen i nåtid og fremtid.  

Oppsøkende arbeid er forebygging

Oppsøkende arbeid skal nå bredt. Målsettinger i arbeidet er rusforebygging, forebygging av psykisk uhelse og universelt forebyggende arbeid. Forebyggingen handler om å unngå risikoer. I små kommuner tilpasses tjenestene lokale forhold og konkrete behov. I større kommuner har oppsøkerne mange arenaer å nå unge på. Oppsøkeres tilgjengelighet og fleksibilitet får betydning for hvordan de unge kan nås.

I tillegg til at oppsøkere gir individuell oppfølging av unge med uttalte utfordringer, har oppsøkende arbeid forebyggende effekt på lokalsamfunnsnivå. Oppsøkende arbeid kan rette seg mot alle, som elever på en skole, eller mot grupper med økt risiko for bruk av rusmidler. Tilstedeværende oppsøkende arbeid bekrefter at barn og unge har en plass i samfunnet. Slik er oppsøkende arbeid forebygging som får betydning – både for den unge selv, og for samfunnet.

Den nye fagboka om oppsøkende sosialt arbeid (Røkkum & Stenersen, 2026) gir kunnskap om hvordan oppsøkere kan jobbe forebyggende gjennom oppsøkende arbeid. Barn og unges oppvekstvilkår preges av nye sosiale skillelinjer, digitale arenaer og sammensatte utfordringer. Unge i målgruppa beveger seg i grenselandet mellom ulike tjenester og å føle seg utenfor. Da er det nødvendig at oppsøkere kan bevege seg sammen med dem, i randsonene mellom de unges hverdagsliv og velferdsstatens strukturer.

Oppsøkende arbeid er ikke et tillegg til velferdstjenestene – det er en forutsetning for å nå barn og unge som ellers faller utenfor. Når kunnskap viser at oppsøkende arbeid virker, handler det ikke lenger om hvorvidt oppsøkende arbeid skal på agendaen. Spørsmålet er hvordan innsatsen skal forankres i kommuner, slik at den kan være stabil og kunnskapsbasert. Det er en forutsetning for et ungdomsvennlig tilbud.