Jan Myhre, styreleder Barnevernberørtes landsforening (BvB)

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Barnevernet har fått hard kritikk i mange år – for for mange omsorgsovertakelser, svake hjelpetiltak og manglende rettssikkerhet. Granskinger og tilsyn har vist at de mest alvorlige overgrepene skjer i undersøkelsesfasen: For mange vedtak fattes uten grundig nok utredning.

Organiseringen av barnevernet er katastrofalt feil. Barnevernsstudenter tør ikke si hva de studerer, turnoveren er hinsides fordi ansatte ikke orker mer, og tusenvis av barn og familier ødelegges av feil vedtak. Konfliktnivået mellom barn, foreldre og ansatte er skyhøyt. Alt på grunn av én ting: man tviholder på en organisering alle burde innrømme er feil.

Ledere og ansatte er pålagt arbeidsoppgaver og gitt makt de ikke har kompetanse til. Dette er ikke til noens beste. I over 70 år har man småflikket på noe som er totalt uegnet, i en slags tro og håp om at det vil bli bedre. Alle granskinger har avslørt hva som går galt, hvor og når det skjer: i undersøkelsesfasen.

Barnevernberørtes landsforening (BvB) organiserer mennesker som selv har opplevd barnevernet fra innsiden – barn, foreldre og pårørende. Vi mener organiseringen er helt feil. Systemet må totalreformeres.

Vi har derfor foreslått et todelt barnevern som strakstiltak:

Førstelinjen som mottar og vurderer bekymringsmeldinger må være en uavhengig, tverrfaglig gruppe, ikke lokal barnevernstjeneste. Denne gruppen kan organiseres fylkesvis for å sikre nødvendig kompetanse og likere praksis på tvers av landet.

En slik «etterforskningsgruppe» vil undersøke grundigere og mer objektivt. Resultatet? Færre forhastede eller feilaktige omsorgsovertakelser – og sikrere avdekking av grov omsorgssvikt der det faktisk trengs.

Dette frigjør tid og ressurser i det lokale barnevernet. De kan fokusere på det som skulle vært hovedoppgaven: å hjelpe familier, følge opp barn og kontrollere fosterhjem og institusjoner.

Vi har også foreslått flere tiltak for å støtte familier i krise:

• Kommunalt kriseteam som automatisk trår inn ved omsorgsovertakelser eller tunge undersøkelser.

• Nasjonalt ressurssenter for barnevernberørte.

• Kommisjon for gjenopptakelse av barnevernssaker etter modell av strafferettens gjenopptakelseskommisjon.

• Møteplasser for å bygge nettverk, forebygge utenforskap og dele erfaringer.

• Hjelpetelefon for støtte, råd og informasjon.

Vi håper å få med oss politikere, myndigheter og fagbevegelse på denne nødvendige systemendringen. Skal vi som samfunn dømmes etter hvordan vi behandler de svakeste, holder det ikke med festtaler. Vi trenger reelle endringer. Et todelt barnevern er et første, viktig skritt.