Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

Nå får studentene etter alt å dømme en egen stemme i landsstyre og fylkesavdelinger. En prøvevotering etter initiativ fra FO-student Kenneth Stuve viste mer enn 2/3 flertall for å endre vedtektene på dette punktet.

Saken har vært reist på flere tidligere kongresser uten at studentene har vunnet fram. Men grundig forarbeid fra studentenes side ga uttelling.

Hittil har de hatt to representanter med tale- og forslagsrett i landsstyret. Men ingen stemmerett.

— Demotiverende

— Vi legger inn mye arbeid i FO, og det er demotiverende å ikke bli tatt på alvor. Det virker som våre stemmer ikke teller i den daglige driften av organisasjonen, sa FO-student Malin Persson til heftige klappsalver. Ingen tvil om at mange hørte henne.

Debatten viste stor støtte for studentene. Mange syntes tiden var overmoden for at studentene skulle få en sterkere formell posisjon i FOs styrende organ landsstyret.

Rekruttering

— Større eierskap for studentene i FOs styrende organer vil ha en positiv effekt på rekruttering til FO, mener en entusiastisk Kenneth Stuve. Han peker på at andre organisasjoner, som for eksempel Funkssjonshemmedes Fellesorganisasjon har en ungdomsorganisasjon, men samtidig er representert i styrende organer.

Vil ha elleve måneder med støtte

FO-studentene har lagt fram forslag om elleve måneders studiestøtte, men blitt nedstemt av landsstyret.

— Siste utbetaling fra lånekassa kommer 15. mai, men mange har eksamener etter 15. juni. Dermed er de uten penger på slutten av semesteret. Dette kravet har blant annet vært reist av NSO (Norsk Studentorganisasjon) og av SV. Det er viktig at FO blir med på det, sier Stuve.

Utdanningspolitikk

Han mener dessuten at studentene har mye å bidra med i FOs utdanningspolitikk.

— Det er vi som vet hvor skoen trykker. Vi er opptatt av å opprettholde skillene mellom de fire bachelorutdanningene for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere. De ulike kompetansene utfyller hverandre, mener Kenneth Stuve.

Studentene er også opptatt av at alle de fire utdanningene må ha to praksisperioder og utgjøre 30 av 180 studiepoeng med brukernær praksis.

— Enkelte skoler har prosjekter i praksisperioden, det vil si at oppgaven er å skrive en prosjektrapport. Men praksis må være med brukere, understreker Kenneth Stuve.