Vibeke Liane

Lior mener staten tilraner seg kommunale ressurser. – Arbeidet i skranken er en statlig oppgave. I Nav er det en tendens til at alle skal være generalister, men de statlige ansatte kan ikke gå inn i de sosialfaglige oppgavene. Dermed kan den tjenesten bli utarmet, advarer Lior.

Svake kommuner

Lior mener kommunene slipper taket i ansvaret for det sosialfaglige arbeidet når Nav-kontoret er etablert. – Ved et Nav-kontor er staten dominerende. Tjenesteveien snakker med én stemme via direktiver ovenfra. Kommunene opererer én og én opp mot Nav, sier Lior.

Han hevder at det er en tendens til at statlige ledere ved Nav-kontorene overstyrer den kommunale tjenesten, uten at han vil gå i detalj på hva det fører til for de ansatte.

Representerer to arbeidsgivere

Også prosjektleder Kjetil Hasselø i FO er kritisk til lederkulturen i Nav. – Nav-ansatte rives mellom en inkluderende og en kontrollfiksert lederkultur, sier Hasselø til Fædrelandsvennen.

Hasselø hevder at det er en ny type lederfunksjon i Nav. – Lederjobbene er et møte mellom statlig og kommunal lederkultur, hvor den statlige dominerer. Den er veldig styrende. Ting skjer på toppen og sprer seg i organisasjonen. Ledere har en stor utfordring ved å representere to arbeidsgivere, fremholder Hasselø.

Kontrollfiksert

Forbundsleder Randi Reese er i følge Fædrelandsvennen kritisk til flere forhold i Nav. – Den statlige delen i Nav er et hinder og har vært for kontrollfiksert. Den oppleves som byråkratisk og lite smidig, sier hun til avisen.

Forsker Geir Møller ved Telemarksforskning jobbet med samordningsforsøkene før Nav-reformen kom. Han mener at man ikke lyttet godt nok til erfaringene fra forsøkene. – Nav er veldig opptatt av å fremstå som en pen og pyntelig offentlig virksomhet, sier han til Fædrelandsvennen.