Mia Paulsen

Filippinene er et av de landene hvor matkrisen rammer hardt. Risen, som er basismat på Filippinene, koster nå dobbelt så mye som for fem måneder siden. Et kilo lavkvalitets ris koster ca. 35 Pesos, som er 4 kroner. Med en minimumslønn på 382 Peso pr. dag, 44.56 norske kroner, kan det bli problematisk. Hvete er blitt 30 prosent dyrere. Andre matvarer, som for eksempel svinekjøtt, har økt tilsvarende. Kjøttrasjonene blir stadig redusert blant de fattigere deler av befolkningen.

På Filippinene lever halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensa. Det vil si 45 millioner mennesker.

Matkrisen har ført til at fagbevegelsen søker nye allianser. Generalsekretær Josua Mata fra Alliance of Progressive Labour (APL) forteller at arbeidere og bønder danner strategiske allianser. Mata, som nylig var i Norge, holdt for kort tid siden innledning på et stort arrangement i regi av filippinske bondeorganisasjoner. – Vi diskuterte priskontroll på risen kombinert med jordbruksreform, sier Mata til Fontene.

Boliger og golfbaner

Mata og APL mener at matkrisen har viktige strukturelle årsaker som er knyttet til politiske beslutninger. Jordbruksland brukes til boliger, golfbaner og industri. I tillegg har det i jordbruket skjedd en dreining fra matproduksjon til produksjon av kostbare produkter for eksport som for eksempel blomster.

Jordbrukslandet Filippinene er ikke lenger selvforsynt med ris. Nå blir risen importert fra naboland som Vietnam og India. Og handelen med ris er innbringende forretning for riskartellet i Binondo i Manila.

Bør gå til de som dyrker

– Regjeringen investerer ikke lenger i jordbruket, og oppmuntrer ikke til jordbruksreform. Vi mener produksjonen ville øke hvis jorden gikk til dem som dyrker den, og at dette ville føre til større grad av selvforsyning både for bøndene og for Filippinene, sier Mata.

Josua Mata er også kritisk til produksjon av bio-drivstoff på bekostning av mat. – Vi fyller tanken i stedet for magen, sier han.

Ifølge Mata er regjeringens matsikkerhetspolitikk for dårlig. – Denne krisen viser at regjeringens politikk ikke holder. De sier at vi kan kjøpe ris for pengene fra blomsterproduksjonen. Nå har vi penger til å kjøpe mat, men naboene våre trenger maten selv, sier han. I øyeblikket arbeider nemlig den filipinske regjeringen for å få en garanti fra Vietnam om import av ris. Men også i Vietnam er det rismangel, og Mata mener man ikke kan være sikker på at de har tilstrekkelig ressurser til å møte behovet,

Økte lønninger

I forbindelse med matkrisen har det skjedd visse lønnsøkninger i offentlig sektor. Disse er særlig gunstige for de høytlønte, og gir altfor lite utslag blant de lavere lønte, mener Mata. Regionale lønnsnemnder har foreslått økninger av minstelønna med 20 Peso i Manila. Mata mener imidlertid at skattelette er veien å gå for de lavest lønte. – Målet er nullskatt for alle på minstelønn, sier Josua Mata.

For noen uker siden var det nasjonal transportstreik på Filippinene på grunn av bensinprisene. Små næringsdrivende som eier sine egne småbusser eller Jeepneys, ønsker høyere billettpriser. APL støttet ikke streiken, og den førte ikke fram. Mata sier det er beklagelig at fagbevegelsen på Filippinene er for splittet.

– Folket er frustrert, men de er ikke klare til å marsjere mot presidentpalasset nå. Vi i fagbevegelsen må jobbe med å danne nye allianser, og først da kan vi få en systemendring slik vi trenger, sier Mata til Fontene.