Nina Hanssen

Respekt for mennesket, åpenhet, rettsikkerhet basert på likeverd og likhet for loven er de grunnleggende verdiene som etisk refleksjon i straffegjennomføringen må bygge på, mener Lingås. Han ser det som etisk betenkelig dersom ofrene får en maktposisjon i straffegjennomføringen.

– Straff i straffen er ikke vår humanitet verdig, sa han og advarte kriminalomsorgen mot djevelens doktrine: Å gjøre alt som er mulig bare fordi det er mulig, ikke fordi det er ønskelig. Konfliktløsning, mindre avpersonifisering og bedre relasjonskompetanse er av det gode, sa Lingås da han innledet på et seminar for FO-ere ansatt i kriminalomsorgen.

– Tøff forbundsleder

Det er andre gang FO arrangerer et slikt seminar i forkant av den årlige kriminalpolitiske konferansen.

–Vi ønsker å utveksle erfaringer fra ulike arbeidsplasser og sette fokus på de viktige utfordringene for oss som sosialarbeidere i framtidens kriminalomsorg, forklarer FO-leder Randi Reese.

Denne gangen var Lars Gunnar Lingås utfordret til å snakke om etiske utfordringer i lys av den forestående kriminalomsorgsmeldingen. Han er en av Norges fremste etikkeksperten og også FO-medlem.

– Vi har en tøff forbundsleder som tør å ta debatten og er aktive pådrivere og derfor beholder jeg FO-medlemskapet, fastslår Lingås smilende.

Spent på fotlenkene

FO-medlem og førstekonsulent i Friomsorgen i Sogn og Fjordane, Gro Asp, ble inspirert av Lars Gunnar Lingås sin innledning.

– Vi må tenke mer på våre roller og hva vi gjør når vi utøver makt. Vi har alle utfordringer på arbeidsplassen som vi skulle hatt mer støtte på. Jeg mener sosialarbeidere i kriminalomsorgen drukner litt og blir en del av systemet fremfor at vår kompetanse og erfaring blir brukt, sier Asp, som er utdannet klinisk barnevernspedagog med spesiell kompetanse på rusproblematikkk.

Asp er særlig spent på hva som skjer når hennes fylke skal være prøvefylke for hjemmesoning med elektronisk fotlenke fra 1. september 2008.

– Jeg er glad vi skal teste ut dette men ser det er mange etiske utfordringer i forhold til elektronisk lenkesoning. Jeg vil aldri jobbe med lenkesoning, og jeg håper FO kan engasjere seg mer før de starter opp dette arbeidet, sier hun bestemt.

Generelt mener Asp det er behov for styrke det sosialfaglige arbeidet i kriminalomsorgen. Hun er kritisk til at ansatte med sosialfaglig bakgrunn ikke skal få høyere lønn enn ansatte med fengselsfaglig bakgrunn.

Små i LO

Gro Asp har jobbet i kriminalomsorgen de siste fem årene og er glad for å møte andre FO-kolleger.

Det er rundt 120 FO-medlemmer som jobber i kriminalomsorgen over hele landet, men det er NFF som dominerer samfunnsdebatten.

– Vi er små i LO-sammenheng. NFF er som en diger elefant mens vi i FO er en mygg. Vi blir derfor ikke alltid hørt verken i samfunnsdebatten eller internt i LO. Dessuten er vi en liten gruppe i FO, forteller hun. Asp skulle ønske at FO deltok mer i den kriminalpolitiske samfunnsdebatten både lokalt og sentralt.

Debatt på jobben

Både Gro Asp og andre seminardeltakere lover å reise etiske debatter når de kommer tilbake på sine respektive arbeidsplasser.

– Kjempeinspirerende og en veldig matnyttig forelesning om etiske utfordringer i hverdagen, sier sosialkonsulent på Ila fengsel, Therese Steinsrud.

– Det er viktig at vi blir mer bevisst på hva vi som fagpersoner tenker generelt og i arbeidshverdagen om straffegjennomføringen. Ofte handler vi uten å reflektere mer om hvorfor vi gjør dette. Vi er rundt 15 FO-medlemmer på Ila fengsel som møtes hver måned og her er det rom for mer etikkdebatt, sier hun.