Grethe Kvist og Kenneth Larsen, FO Hordaland

1.januar 2004 overtok staten ansvaret for barne - og ungdomsinstitusjonene og familievernet. Målsettingen var å sikre lik kvalitet på tilbudet til utsatte barn og deres familier uansett hvor i landet en bodde. I FO var det skepsis til reformen. Man var usikker på om en sentralstyrt myndighet ville ha nærhet nok til det enkelte barn for å fatte beslutninger til barnas beste. Mange hevdet også at reformens egentlige hensikt var å ha bedre kostnadskontroll. Det er på tide å evaluere om reformen har ført til et bedre tilbud til barna og deres familier. Men innen det skjer, er det helt nødvendig å flytte fokuset bort fra kostnadskalkyler og over på det som er barnevernets oppgave – barnas beste. Stoltenbergregjeringen må bidra til å gi reformen et nytt innhold.FO forventer at den rød-grønne regjeringen er med på et fokusskifte. Bondevikregjeringen åpnet for å styre det nye barne- og familievernet etter markedsøkonomiske prinsipper. Staten overtok et barnevern med for liten kapasitet, som var avhengig av private aktører; både ideelle organisasjoner og organisasjoner som ville gjøre penger på barn i krise. Barna ble lagt ut på anbud. Selv om det ble stilt kvalitetskrav, var prisen avgjørende for hvem som fikk tilslaget på å bistå de utsatte barna. Dette er prinsipper FO ikke kan akseptere på vegne av barna og deres familier. Bondevikregjeringen var for opptatt av å presse prisen ned. Dette har lagt hindringer for de som jakter på profitt, men har også presset kvaliteten ned hos tilbyderne. Kvalitet koster, i form av kompetanse, bemanningsnorm og gode nettverk og fritidstilbud. FO mener at et anbudssystem ikke er måten å finne gode og stabile omsorgsløsninger for utsatte barn på.

ANBUDSSYSTEMET må avvikles til fordel for et system der barnas individuelle behov ivaretas, og kompetanse og kvalitetssikring er styrende for valg av tilbud. På sikt må staten bygge opp tilstrekkelig kapasitet til selv å sikre kvaliteten på omsorgen til barna.Også de statlig eide institusjonene har merket sparekniven. Straks etter at staten hadde overtatt barneverninstitusjonene ble det igangsatt innsparinger. Dette har resultert i et presset barnevern, der det ofte mangler ressurser til å ivareta de mest utsatte barna. Ekstra bemanning til krevende barn, behov for individuelt tilrettelagte tiltak og kompetansehevingstiltak for de ansatte koster, og dette har vært lavt prioritert siden 1.1.2004. Noe som igjen har ført til mer press på de ansatte og vansker med å opprettholde kvaliteten på tilbudene til barna og deres familier.I denne situasjonen går Barne- og familiedirektoratet ut midt i sommerferien og pålegger de regionale kontorene ansettelsestopp! Dette vil nødvendigvis gå ut over kvaliteten på tilbudene, og forverre arbeidsforholdene for ansatte. Det er mange slitsomme jobber i barnevernet, og er man uten muligheter til å ansette folk, blir slitasjen ytterligere forsterket, og vi får en ond spiral med sykemeldinger. Dette ser vi allerede i dag ved mange institusjoner.

BARNE- OG FAMILIEVERNET er viktige fundamenter i det norske velferdssamfunnet. Vi kan være stolte av den utviklingen vi har hatt innen hele barnevernfeltet over mange år. Vi har fått mindre enheter, med kompetent personale og bedre bemanningsfaktor. Det er utviklet tilsynsordninger for å sikre at barna ikke utsettes for nye overgrep og barnas rettsikkerhet er styrket. Det er denne utviklingen FO ønsker skal fortsette. Vi forventer at statsråd Bekkemellem fjerner skylappene Bondevikregjeringen satte på byråkratiet, og tillater et bredere syn på hva som er godt barnevern enn bare kostnaden pr. døgn. Barnevern er for komplisert til å kunne kvalitetsstyres kun etter kostnader, barna krever ulike løsninger og har ulike behov, og her må fokus ligge. Godt barnevern koster, og det vil koste også i fremtiden. Men dette er vel investerte penger i barn og deres familier som har kommet i vanskelige livssituasjoner. Vår velferdsstat må gi et romsligere armslag til barn og familier i krise.FO oppfordrer statsråd Bekkemellem til å sloss for dette i Stoltenbergregjeringens første statsbudsjett. Vi forventer bedre rammer og vi forventer forståelse for at barnas beste koster!