Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Likelønnsprofilen på justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger har bidratt til å minske gapet mellom kvinner og menn i staten fra 2006 til i dag, fastslår Kvisvik.

Hun mener de felles kravene som LO Stat, YS Stat og Unio i dag har overrakt staten viderefører en god strategi.

Godt trøkk

I går uttrykte Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat, at staten er på god vei når det gjelder likelønn:

– Hvis vi sammenligner med 2010, da likelønn var i fokus, kan jeg jo røpe at vi i 2012 ikke har glemt likelønn, men at vi er både glade og stolte over at vi har kommet langt i staten med dette, sa hun til frifagbevegelse.

Og skapte debatt på sosiale medier om LO Stat hadde glemt likelønnskravet fra representantskapeti februar.

FOs Mimmi Kvisvik er ikke bekymret for det.

– Jeg opplever helt klart at LO Stat har et godt trøkk på likelønn, fastslår Kvisvik.

Venter på frontfaget

– Hva blir nøtta i dette oppgjøret?

– Den økonomiske rammen er en grunnleggende nøtt. Det viser seg igjen og igjen når beregningsutvalget legger fram sine tall, at privat sektor tar ut mer enn offentlig sektor.

– Hva betyr det for statsoppgjøret at det fortsatt mekles i frontfaget?

– Det gjenstår å se om de kommer i mål natt til søndag. Om de gjør det, og det foreligger en ramme, vil det forenkle statsoppgjøret. Det som fortsatt vil forstyrre, er at privat sektor tar ut mer.

Frontfag på sosiale bestemmelser

– Hvis striden i frontfaget står om prinsipper, ikke penger, hva betyr det for oppgjøret i offentlig sektor?

– Pappapermen, som de kjemper for nå, har vi jo allerede i offentlig sektor. Men de har også en kampsak på innleie og sosial dumping. Dette er noe vi ser er og mer av også i offentlig sektor, så her blir det viktig hva de kommer fram til.

– Hvis de vinner fram med pappapermkravet, kan det slå negativt ut for offentlig sektor, i den forstand at det nå var privat sektor sin tur til å få et gode det offentlige har hatt lenge?

– Nei, jeg tror ikke det vil slå ut slik. Det har alltid vært slik at offentlig sektor har vært frontfag når det gjelder de sosiale bestemmelsene, omvendt av det som gjelder lønn.