EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Lønna kvinner drar inn i husholdningene har vi antatt ligger på rundt 86 prosent av mennenes årsinntekt. Problemet er at dette er en statistisk beregning. Den sier ikke hva ekte kvinner faktisk tjener. Beregningen skrur nemlig alles inntekt opp til 100 prosent stilling. Som om alle jobbet fulltid. Det stemmer ikke. Særlig ikke for kvinner.

Faktasjekken ble framført av Lars Kolberg fra Likestillings- og diskrimineringsombudet under FO-frokost i Oslo torsdag. Tema var likelønn.

• Musikk som gjør deg til en bedre sosialarbeider

• Politiet huker tak i barnevernet

• Shahram klarer pappajobben takket være hjemmebesøk

Menn hadde 164.000 kroner mer i lønn

På grunn av en rekke systematiske skjevstillinger i samfunnet, har vi altså lengre vei å gå enn vi trodde til likelønn. Skjevhetene skyldes at:

• Deltid er langt mer utbredt blant kvinner (35 prosent) enn blant menn (14 prosent)

• Offentlig sektor, som betaler dårligere enn privat består overveiende av kvinner (70 prosent).

• Privat sektor, som betaler bedre enn offentlig, består overveiende av menn (63 prosent)

I 2014 gjorde dette at menn hadde en gjennomsnittlig brutto årsinntekt på 503.600 kroner.

Kvinnene hadde tilsvarende kun 338.900 kroner.

Tallene kommer fra Statistisk sentralbyrå.

Dermed er det ikke bare å forhandle fram bedre timelønn i kvinnedominerte yrker, påpekte Kolberg.

– Vi må i tillegg til å forhandle lønn gjøre noe med hvor kvinner og menn jobber, og hvordan de jobber, om det er heltid eller deltid.

Utdanning gir ikke likestilling

Island er verdensberømt for likestilling. Allerede i 1961 ble det ulovlig å betale dårligere lønn til Islands kvinner enn til mennene. I fjor fikk de en enda strengere lov på plass. Tryggvi Hallgrímsson, spesialrådgiver ved Islands Senter for likestilling, fortalte at Island til tross for innskjerpet lovgivning om likestilling og likelønn ikke har klart å oppnå likelønn.

– Selv om kvinnene nå er i flertall av de som tar høyere utdanning, har det ikke utløst likelønn i arbeidslivet, påpekte Hallgrímsson.

Tryggvi Hallgrímsson fra Islands Senter for likestilling har fortsatt en jobb å gjøre i mange år framover.

Eirik Dahl Viggen

– Det vi har konkludert med er at vi i alle fall må redusere tiden kvinner er borte fra arbeidsmarkedet etter en barnefødsel.

Island har innført full barnehagedekning for å nå målet om likelønn. Uten helt å lykkes. I oktober har fagforeningene begynt å oppfordre kvinnelige medlemmer til å forlate arbeidsplassen. Det skal markere at de reelt sett ikke får lønn for resten av året.

Menns rett til omsorg og barnetid

Deltakerne var enige om at det skjer lite direkte diskriminering, hvor en mannlig og en kvinnelig ansatt lønnes ulikt for samme jobb.

– Problemet er holdningene i arbeidslivet. Om hvem som får tilbud om å bli bas eller formann. Om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, sa forbundssekretær i Fellesforbundet Hege Skulstad Espe.

Likestilling er like mye i menns interesse, påpeker forbundssekretær i Fellesforbundet Hege Skulstad Espe.

Eirik Dahl Viggen

– Kvinner velger studieforberedende linjer på videregående istedenfor fagskole som kunne ledet til bedre betalte jobber. Fagskolene har en for utydelig rolle, og for usikre lærlingplasser, til at de tiltrekker seg kvinner på jakt etter en trygg utdanning.

Likestilling må ikke bli en kvinnegreie, påpekte Espe.

– Likestilling er i menns interesse. De må også få full mulighet til å ta ansvar hjemme.

• Fagartikkel: Hvordan skaper vi en trygg og god oppvekst for enslige mindreårige flyktninger?

• Nav skal ut av ordtåka

• Manglet opptil 70.000 kroner i lønn

Staten er likest

Sosionomer tjener ulikt avhengig av kjønn, påpekte FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Det er (av våre grupper) bare saksbehandlere i staten som har lik lønn uavhengig av kjønn, sa forbundslederen.

Kvinnelønna er utbredt i kommunene.

– Problemet er den enorme forskjellen i hvordan man verdsetter kvinners og menns arbeid.

Kvisvik nevnte den eneste saken hvor en ansatt har vunnet etter å ha meldt en kommunal arbeidsgiver for lønnsdiskriminering. Det var i 2010, da en kvinnelig SFO-leder fikk medhold i Likestillings- og diskrimineringsnemnda og fikk lik lønn som mannlige sjefer for teknisk drift i samme kommune. Kommunen hadde betalt henne mindre enn sjefene i teknisk drift. Enda de formelle kompetansekravene var større til SFO-lederen.

• Kari Killén: – Barnevernet er i krise. Det gode med kriser er at de tvinger fram endring

Ifølge Kvisvik er det mulig å tette halvparten av likelønnsgapet (slik det statistisk beregnes til 14 prosent) gjennom lønnsforhandlinger. I år er det hovedoppgjør. Forhandlingene starter i NHO-området, trolig 12. eller 13. mars. Etter det følger Staten, Spekter og endelig kommunene utover våren og sommeren.