Jathushiga Bridget Rajah

jbr@lomedia

– Musikk tar et standpunkt med hud og hår. Den er subjektiv og skal ikke være nøytral, sier Buzungu.

Hun tror disse egenskapene ved musikken kan gjøre sosialarbeidere bedre i jobben sin. Gjennom musikken mener hun at man får komme nært innpå noens opplevelser på en måte som lærerboksjangeren ikke kan.

– Det kan være vanskelig for en lærebok å forklare akkurat hva kjærlighet er, mens dette er et virkelig kjærkomment tema for musikken, forteller hun.

Siden sosialarbeidere jobber med mennesker, tror Buzungu at de vil ha nytte av den ekstra dimensjonen og forståelsen musikken kan gi. Hun understreker at denne ekstra dimensjonen må komme i tillegg til lærebøkene.

NY INNSIKT: Hilde Fiva Buzungu sier hun får et innblikk i opplevd rasisme, oppdragervold og generasjonskonflikter i tekstene til Karpe Diem.

Jathushiga Bridget Rajah

Her er to av Buzungus favorittlåter fra Karpe diem

1. Sakte film

Broren min i sak for å se et barn

Som han har med en dame han hadde skilt seg fra

En svart mann mot en hvit chick, kompis

De ser på meg som et dyr der, kompis

Buzungus kommentar: Hvem er vel i tvil om at rasismen er reell etter å ha hørt denne sangen? Det er til å gråte blod av.

2. Påfugl

Men lillebror er påfugl (...)

Jeg pleide å prøve å lage midtskill ut av krøllene med voks

Han gjord det samme i fjor

Buzungus kommentar: Et sterkt uttrykk for en allestedsnærværende og internalisert rasisme som jeg ser blant mange ikke- hvite barn og unge i Norge i dag.

Å forstå andres erfaringer

Når lærebøkene skal forklare rasisme, skriver de i følge Buzungu om rasisme som noe et mindretall utøver mot innvandrere. Når rasisme framstilles på denne måten, blir det ikke noe flertallet av den norske befolkningen føler de trenger å forholde seg til. Dette bør sosialarbeidere være oppmerksom på.

– Saksbehandlere i barnevernet bør forstå at mange av barna de kommer i kontakt med, opplever rasisme gjennom hele sin oppvekst. Dette gjelder også i andre felt innen sosialt arbeid, for den saks skyld, legger Buzungu til.

Hun peker også på hvordan innvandrerbarn- og ungdom kan oppleve problemstillinger rundt generasjonskonflikt og oppdragervold som sosialarbeidere bør kunne noe om.

– Det musikken gjør, er å bringe oss nærmere opplevelser slik de ser ut med blikket til dem som selv har opplevd slikt. Det kan bringe oss nærmere til å forstå noe man selv ikke lever i, sier hun.

– Vil all musikk fungere slikt?

– Nei, selvsagt ikke. For min egen del er sangtekstene til Karpe Diem en soleklar favoritt når det gjelder perspektiver som er nyttige i barnevernsarbeid i dagens Norge. Så det handler om å finne musikken som kan gi oss den tilleggsdimensjonen vi selv mangler og har behov for, sier Buzungu.