SOR-konferansen:
NFU: – Debatten beviser diskriminering av utviklingshemmede
Hva er riktig størrelse på kommunale bofellesskap? At spørsmålet i det hele tatt stilles, vitner om diskriminering, mener NFU-leder Jens Petter Gitlesen. – Kunne vi hatt en tilsvarende diskusjon om hvordan unge kvinner bør bo? spør han retorisk.
DUELL: Utviklingshemmede må få samme rett som andre til å velge hvordan de vil bo, mener Jens Petter Gitlesen (t.v.). Mary Ann H. Alstad og Randi Huus erfarer at støre enheter kan fungere bra for noen. I midten debattleder Cato Brunvand Ellingsen.
Øyvind Aukrust
Saken oppsummert
solfrid.rod@lomedia.no
De siste årene har norske kommuner bygd stadig større bofellesskap og institusjonslignende botilbud. Rettighetsutvalget, som nylig la fram sin offentlige utredning, foreslår en maksgrense på seks personer for å motvirke denne tendensen.
Hva er ideell størrelse?
SOR-konferansen, som torsdag og fredag har samlet 7-800 fagfolk og organisasjonsrepresentanter, til konferanse i Oslo, inviterte til duell mellom miljøtjenesten i Bodø kommune og Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). «Er det størrelsen det kommer an på?» lød spørsmålet. Mer presist: Hva er den ideelle størrelsen på et bofellesskap.
Konferansedeltakerne fikk også anledning til å svare, en mulighet under halvparten benyttet seg av. 108 personer støttet maksgrense på seks. 117 svarte at det kommer an på hjelpebehovet. 24 personer valgte svarkategorien «Jo mindre jo bedre», mens 10 personer mente det ideelle er 10-20 personer.
– Feil spørsmål
– Spørsmålet er helt feil. At det i det hele tatt stilles vitner om særgruppetenkning, det beviser at utviklingshemmede ikke selv skal få velge. Kan dere se for dere at vi skulle står her og diskutere hvordan ungdommen skal bo? Eller kvinner?, advarte Gitlesen.
Han argumenterte for at mennesker med utviklingshemning må få samme rett som alle andre til å velge hvor, hvordan og med hvem de vil bo.
Fra den kommunale hverdagen i Bodø forsvarte Mary Ann H. Alstad og Randi Huus et botilbud av varierende størrelse og utforming.
Les også: – Overrasket over statlig diskriminering
SOR-konferansen Bra i livet samlet nærmere 800 deltakere.
Øyvind Aukrust
Fra fem til 28
Bodø kommune tilbyr personer med utviklingshemning bolig i enheter fra fem-seks personer til 28.
Det er særlig to argumenter for store enheter, ifølge Alstad og Huus. Utviklingshemmede og deres familier etterspør bolig i nærhet til personalbaser fordi det gir dem trygghet i hverdagen. Og det er lettere å rekruttere fagfolk til store boenheter, fordi det gir dem et faglig fellesskap og variasjon i hverdagen.
– Det er veldig vanskelig å rekruttere og beholde særlig vernepleiere i små boliger. Her har vi et ansvar som arbeidsgivere. Og det gavner heller ikke beboerne om vi mangler fagfolk, sa Alstad.
– Ikke noe galt med en personalbase, men man trenger ikke samle 20 personer under ett tak for å få til det, innvendte Gitlesen.
Les også: FO krever opptrappingsplan for utviklingshemmede
Mer en arbeidsplass enn et hjem
NFU-lederen erfarer at mange søker seg ut av store bofellesskap nettopp for å komme unna institusjonspreget.
I likhet med 117 av konferansedeltakerne mener Alstad og Huus at riktig bostørrelse avhenger av hjelpebehovet.
Store enheter passer best for dem med lite behov for hjelp. Personer med store hjelpebehov bør ikke bo for mange sammen, fordi det fort blir altfor mange tjenesteytere på ett sted, og dermed institusjonspreg, mener de to fra miljøtjenesten i Bodø kommune.
Hvis man først skal sette en maksgrense, ligger riktig tall mellom fire og seks, mener Gitlesen. Men også da risikerer man at boligen blir mer en arbeidsplass enn et hjem, advarer han.
Flere saker
Sosionom Anniken Bergli føler seg tryggere på jobb.
Simen Aker Grimsrud
Nav-ansatte Anniken føler seg tryggere bak glassveggen
Julie Ødegård og Julian Schikora vil ha mer praksis mens de studerer sosialt arbeid. Det et er grunnen til at de engasjerer seg i BUS.
Anne M. Odland
Studenter driver rådgivningskontor på fritida. Nå kan det bli lagt ned
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).
Anne M. Odland
Vågslid åpner institusjon for barn som begår kriminalitet
Hanna Skotheim
Julie fra A-laget fikk høre at hun så helt normal ut: – Det er noe av det fineste jeg har hørt
På Oslo Krisesenter jobber seks av de ansatte bare med barna som kommer med sin mor eller far.
Hanna Skotheim
– Noen sier at tiden på krisesenter er den beste de har hatt, og det er jo litt trist
Problemene i tildelingsprosessen gir en fare for at flere ideelle aktører må legge ned. Bildet er fra en demonstrasjon i november i fjor.
Hanna Skotheim